Nyheter

Funkisbadeanlegg fredes

Riksantikvaren freder i dag, 16. august, Ingierstrand bad i Oppegård utenfor Oslo.


Ingierstrand bad har en unik beliggenhet med utsikt inn mot byen. Foto: Ingebjørg Semb

«Ingierstrand ble tidlig internasjonalt kjent, og har siden – med sin strenge, tidstypiske arkitektur, sin markante profil og unike beliggenhet – blitt stående som et symbolanlegg innen norsk arkitektur.» 

Landskapsarkitekt MNLA Ola Bettum og arkitekt MNAL Ole A. Krogness tok allerede i 1997 til orde for at Ingierstrand skulle fredes, etter at Hvalstrand bad i Asker ble fredet av Riksantikvaren i 1994.
I et debattinnlegg i Arkitektnytt i nr 1/97 skriver de:

 

«Ingierstrand ble tidlig internasjonalt kjent, og har siden – med sin strenge, tidstypiske arkitektur, sin markante profil og unike beliggenhet – blitt stående som et symbolanlegg innen norsk arkitektur.» 

 

Viktig folkehelsearkitektur

Bettum synes det er fantastisk at Riksantikvaren nå «får ut fingeren og freder bygget».

 

– Ingen har sagt at det er nok å frede én stavkirke, og jeg vil sammenligne Ingierstrand med nettopp stavkirkene fordi det er modernistisk folkehelsearkitektur som nesten ingenting overgår, sier Bettum til Arkitektnytt.


Landskapskapsarkitekten mener fredningen av Ingerstrand er viktig fordi anlegget inkluderer både bygg og park.

– Anlegget representerer en helt spesiell funksjonalistisk arkitekturarv. Det er det funksjonalistiske byidealet tatt helt ut, hevder Bettum.

 

Artikelen fortsetter under bildet

Den funksjonalistiske paviljongen var opprinnelig kiosk. Nå står den å venter på ny bruk. Foto: Ingebjørg Semb
Den funksjonalistiske paviljongen var opprinnelig kiosk. Nå står den å venter på ny bruk. Foto: Ingebjørg Semb

 

Åpnet i 1932

Ingierstrand er et av mange sjøbad som ble etablert langs kysten av Norge tidlig på 1900-tallet, som en følge av at fritid ble en realitet for mange nordmenn.


Oslo-arkitektene Eyvind Moestue og Ole Lind Schistad fikk ifølge dem selv i oppgave av eier og byggherre M. & H. Ingier «å utnytte en typisk norsk badestrands muligheter. Først og fremst ved å tilpasse bygningene det kuperte terreng så den landskapelige skjønnhet understrekes, og arealet ikke overmøbleres.» (Byggekunst nr 8/1933)

I 1932 sto første del av friluftsbadet ferdig, med administrasjonsbygg, garderobeanlegg («omklædningspaviljong»), utendørsservering fra en liten restaurant, stupetårn, sklie og parkeringsplass.

Den første badesesongen hadde Ingierstrand hele 60 000 besøkende, ifølge Riksantikvaren. Den enorme populariteten gjorde at det i 1934 ble bygget ny restaurantbygning med eget dansegulv, spisesal og stor terrasse.

 

Houens fonds diplom

Ingierstrand ligger i Oppegård kommune i Akershus fylke, men er eid av Oslo kommune. De kjøpte badeanlegget i 1936.


Anlegget ble tildelt A. C. Houens fonds diplom for god arkitektur i 1961, og er 30-tallsmodernistene Moestue og Schistads viktigste verk.

Rikantikvaren skriver i sin begrunnelse for fredningen at «Ingierstrand bad er et ikon i norsk moderne arkitekturhistorie. Badeliv og funkis i herlig forening feires torsdag 16. august».

 

Artiklen fortsetter under bildet.

Badeanlegget ble veldig populært. Den første restauranten som åpnet i 1932 ble for liten for de mange besøkende. Foto: Ingebjørg Semb
Badeanlegget ble veldig populært. Den første restauranten som åpnet i 1932 ble for liten for de mange besøkende. Foto: Ingebjørg Semb

 

Restaurering i gang

De to siste årene har Oslo kommune pusset opp anlegget. Stupetårn og brygge er allerede rehabilitert, og nå er arbeidet med restaurantbygningen i full gang. Til sammen er 50 millioner kroner bevilget til restaureringen.


Restaureringen av den flotte funkisrestauranten skal være ferdig neste sommer. Under fredningen torsdag 16. august inviterer Riksantikvaren og Oslo kommune til en omvisning i anlegget. Publikum får dermed en mulighet til å komme inn å se og bli orientert om det pågående restaureringsarbeidet.

 

Landskapsarkitekt Ola Bettum er glad Oslo kommune har begynt å pusse opp restauranten.

– Hadde ikke paviljongen vært et betongbygg, ville det vært borte, sier Betttum.

Les mer på riksantikvaren.no

Restaurering av den store restauranten har allerede startet. Foto: Ingebjørg Semb
Restaurering av den store restauranten har allerede startet. Foto: Ingebjørg Semb