Nyhet

Godt trykk i Y-debatten

Første uka i 2020 deltok 1500 i et demonstrasjonstoget mot rivning av Y-blokka i regjeringskvartalet. Nå koker det igjen av saker om rivningsvedtaket i media.


Y-blokka med Høyblokka til venstre, tegnet av Erling Viksjø. Foto: Teigens fotoatelier/Dextra photo, Norsk teknisk museum

Her er noen av sakene som er skrevet siden protesten torsdag 2. januar:

Vil ha saken prøvet i retten

Presidenten i Norske arkitekters landsforbund (NAL), Gisle Løkken, er en av pådriverne for bevaringen av blokka. I Dagsavisen 7. januar, skriver Løkken at «staten er den største bøllen».

Løkken mener reguleringsplanen for det nye regjeringskvartalet (RKV), inkludert vedtaket om rivning av Y-blokka, er drevet fram av staten på udemokratisk vis.

Etter at flere klageinstanser har uttalt seg kritisk til rivningen, men uten reell mulighet til å overprøve den statlige reguleringsplanen, mener Løkken at saken må prøves i retten.

«Det ville være en seier for demokratiet og maktfordelingsprinsippet om departementet innrømmet denne muligheten,» skriver han.

Dersom saken ikke prøves i retten, er han bekymret for en «økende statlig brutalitet» og hvilken presedens saken danner for håndteringen av kulturminner i fremtidige reguleringssaker.

President i Norske arkitekters landsforbund, Gisle Løkken, mener vedtaket om å rive Y-blokka er drevet fram på «udemokratisk vis». Foto: Kjetil Husebø/NAL

Staten følger ikke opp loven

Ellen de Vibe, sivilarkitekt MNAL og tidligere byplansjef i Oslo, er inne på samme tema som Løkken i sin kronikk i Morgenbladet mandag 6. januar, med tittelen «Ulykksalig bruk av makt».

Hun mener desemberdagen i 2019 da Kommunal- og moderniseringsdepartementet avviste klagene på rivningsvedtaket fra NAL, OAF (Oslo arkitektforening) og Fortidsminneforeningen, og konkluderte at vedtaket om å rive Y-blokka blir stående, var «en mørk dag».

«Den faktiske rivebeslutningen synes tatt lenge før planprosessen startet, trolig allerede ved årsskiftet 2011/12 da Rigmor Aasrud var kommunalminister,» skriver de Vibe. Hun mener planprosessen aldri utforsket hvordan Y-blokka kunne inngå i det nye regjeringskvartalet.

De Vibe trekker fram Fylkesmann Valgerd Svarstad Hauglands svar på NAL, OAF og Fortidsminneforeningens klage på rivningsvedtaket. Haugland fant at rivningen var i samsvar med den statlige reguleringsplanen, altså en avvisning av klagen, men hun benyttet samtidig anledningen til å be «egen regjering» om å revurdere vedtaket.

 «Dette er en sjelden, og meget modig, handling i norsk forvaltning,» skriver de Vibe om tyngden i Fylkesmannens anmodning.

Stortinget bekreftet våren 2019 at Y-blokka kunne rives. De Vibe skriver blant annet om beslutningen at «Stortingsmeldingen fremstår som ufullstendig og misvisende beslutningsgrunnlag da Stortingsflertallet aksepterte riving av Y.» 

Videre påpeker hun at «Plan- og bygningsloven (jf. §3.1) sier at tiltak etter loven skal bidra til å ivareta internasjonale konvensjoner. Dette er altså norsk lov, som staten ikke følger opp for RKV.»

Tidligere sjef for plan- og bygningsetaten i Oslo, Ellen de Vibe, skriver i en kronikk i Morgenbladet at staten ikke følger opp bestemmelser i Plan- og bygningsloven der det står at «tiltak etter loven skal bidra til å ivareta internasjonale konvensjoner». Foto: Plan- og bygningsetaten

Bytter kulturminne for dusinvare

Bjørgulv Braanen skriver i Klassekampen 7. januar om hvordan krav om sikkerhet brukes som argument for rivning.

«Det er å sette kjerra foran hesten. I andre land tar man utgangspunkt i de bevaringsverdige bygningene og tilrettelegger sikkerheten i forhold til det,» skriver han med henvisning til et tidligere utspill fra Oslos byantikvar Janne Wilberg.

Braanen mener at å rive Y-blokka for å gi plass til «litt gressplen og høyhus av arkitektonisk dusinvare, er skjødesløst og tragisk». Han skriver også at alle instanser har advart, fra Riksantikvaren og Fylkesmannen til Fortidsminneforeningen. 

Picasso som symbol mot terror

Kunstformidler Renate Rivedal kritiserer i Bergens Tidende 7. januar opprettholdelsen av rivningsvedtaket for Y-blokka. Hun mener at «…kunstnaren Picasso passar ypparleg i regjeringskvartalet som eit symbol mot terror, hat, vald og krig. Men verket må stå i ein heilskap saman med Y- blokka og høgblokka.»

Kunstnerboikott

Torbjørn Tumyr Nilsen og Dag Eivind Undheim Larsen skriver i Klassekampen 8. januar at hvis Y-blokka rives, kan køen av kunstnere som vil bidra til utsmykningen av det nye regjeringskvartalet bli kort.

Forfatterne har snakket med fagforeningen Norske Billedkunstnere (NBK), som har sagt nei til boikott. Men de kan melde at flere kunstnere stiller seg bak forslaget som opprinnelig kom fra kunstner Jan Christensen.

Nilsen og Undheim har også snakket med Ivan Galuzin, styreleder i Billedkunstnerne i Oslo og Akershus (BOA), en av medlemsorganisasjonene i NBK, som mener en boikott er et friskt og riktig virkemiddel.

Blant andre kunstnere siteres også Ebba Moi, som også er styreleder i Norsk Billedhoggerforening:

– Jeg synes det er et riktig virkemiddel når andre muligheter er oppbrukt.

Galuzin og Moi sier du uttaler seg som privatpersoner og ikke på vegne av organisasjonenes medlemmer.

«Fanget i feil konsept»

Siri Hoem skiver, i Dagsavisen samme dag som demonstrasjonen, at:

«Kommunal- og moderniseringsdepartementet sier at det ikke er mulig å bevare Y-blokka med det valgte konseptet. De hevder at Picassos kunst blir «bevart». Dette holder ikke! Regjeringen la avgjørende premisser for tidlig og er fanget i feil konsept. Et historisk feilgrep kan fortsatt avverges.»