Arkitekturpolitikk

I svenskenes fotspor?

Arkitektorganisasjonene i Norge og Danmark lufter nå ideen om en riksarkitekt etter svensk modell.


Fra papirutgaven Arkitektnytt 04/2019
Fagsjef i NAL, Camilla Moneta, ser en gevinst i å ha en riksarkitekt som kunne jobbet for å øke fagets posisjon og bredde i samfunnet. Foto Tommy Ellingsen Foto: Tommy Ellingsen

– Det er interessant at den svenske riksdagen, og ikke bare «et relevant fagdepartement», anerkjenner arkitekturens store betydning, og ønsker å sikre at arkitektur er innarbeidet i nye tiltak for romlig planlegging på nasjonalt nivå, sier Martin Yhlen, politisk konsulent i Akademisk Arkitektforening i Danmark. Han forteller at danskene nå lar seg inspirere av Sveriges nye riksarkitekt.

Utnevnelsen av Helena Bjarnegård (intervjuet i forrige utgave av Arkitektnytt) som spydspiss for landets nye arkitekturpolitikk har ikke gått upåaktet hen i nabolandene. Arkitektforeningen innkalte nylig til debatt med tittelen «Skal Danmark have en rigsarkitekt?», og blant deltagerne fant man svenske Christer Larsson, «arkitekten» bak svenskenes ferske politikk.

Ny arkitekturpolitikk?

Den danske Arkitektforeningen mener at den nasjonale arkitekturpolitikken i Danmark behøver en oppdatering, og Yhlen forteller at det er i den forbindelse at foreningen overveier om en dansk riksarkitekt burde stå i spissen for arbeidet.

Martin Yhlen er politisk konsulent i Akademisk Arkitektforening i Danmark og mener nå at den nasjonale arkitekturpolitikken i landet behøver en oppdatering. Foto: Akademisk Arkitektforening

– Arkitektforeningen har ikke tatt stilling til om vi skal arbeide for at Danmark skal få en nasjonalarkitekt. Det er mye som taler for og mot. Det er også grunnen til at Arkitektforbundet har bestemt seg for å holde en medlemsdebatt der det i et helt åpent forum blir diskutert om dette er noe Arkitektforeningen bør jobbe for, og i så fall hvordan funksjonen bør se ut i Danmark, sier Yhlen.

NAL har også stilt seg samme spørsmålet. I Norge har det vært jobbet mot en ny arkitekturpolitikk siden 2009, foreløpig uten konkrete resultater. I januar 2018 ble det holdt nytt oppstartsmøte på Doga, der NALs fagleder, Camilla Moneta, fremmet ideen om en riksarkitekt til de andre arkitektorganisasjonene. 

I dag understreker hun at ideen ikke er noe som er formelt behandlet i NALs øverste organer, men sier det er inspirerende å se at Sverige nå har en riksarkitekt, fordi det vil hjelpe Sverige til å sette arkitektur på dagsordenen.

– Helena Bjarnegård snakker om at hun skal bidra til å komplettere de allerede eksisterende strukturene som finnes rundt i landet, og betydningen av å få til et samarbeid mellom myndighetene, både de lokale og regionale, og andre aktører. Dette ville vi hatt nytte av i Norge også, sier Moneta og fortsetter:

– Se bare på hvordan statlige bestemmelser rundt klimavennlig by- og tettstedsutvikling overkjøres av lokale myndigheter som plasserer sykehus på et jorde langt fra andre byer og kollektivtransport. Eller hvordan folkehelseloven, som skal bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, ikke følges godt nok opp. I de kommunene hvor beslutninger rundt boligutbygging eller sameksistensen av lokalsamfunnets funksjoner overlates til eiendomsutviklere, risikerer vi bygde omgivelser som ikke er i tråd med politiske intensjoner.

– Mer makt til det offentlige, altså?

– NAL har som ett av sine politiske mål at flere arkitekter skal jobbe i offentlig forvaltning. En riksarkitekt ville kanskje kunnet koordinere arbeidet med å styrke kommunearkitektrollen. Jeg tror tiden er moden til å ta opp spørsmålet om riksarkitekt til diskusjon. Noen vil nok være skeptiske fordi en slik rolle kan samle mye definisjonsmakt, andre vil være redd for at en riksarkitekt blir en overdommer på arbeidet de gjør. Uansett er dette noe som NALs styre eventuelt må diskutere om de vil anbefale.

Posisjon og bredde

Moneta forteller at arkitekturfeltet nå inngår i så mange sektorer og beslutningsorganer, at en koordinerende, tydelig og samlende riksarkitekt kunne bidratt til at arkitektur fremmes på alle områdene faget har en innvirkning. Hun ramser opp hele sju departementer som de som jobber med den politiske siden av faget er i kontakt med. Moneta ser også en gevinst i å ha en riksarkitekt som kunne jobbet for å øke fagets posisjon og bredde i samfunnet:

– En riksarkitekt ville kunnet arbeide for at det utdannes flere arkitekter, og bidra til at arkitektkonkurranser og -anskaffelser gir større spillerom for arkitekter til å finne innovative løsninger. Og i tillegg påvirke lovverket slik at vi få større handlingsrom for eksperimentelle, effektive løsninger på klima- og miljøproblemer. Jeg tror også at vi hadde hatt glede av en riksarkitekt som kunne tale fagets sak på en engasjerende og overbevisende måte, en og som kunne forene de beste initiativene fra arkitektstanden og evne å sette politikken ut i praksis. Selv om NAL og de andre arkitektorganisasjonene gjør sitt for å påvirke, vil en statlig ansatt arkitekt tett på departementene kunne ha en unik tilgang til beslutningstakere og politiske prosesser. En riksarkitekt måtte hatt som mandat å skape en bredere forståelse for arkitektur i samfunnet, og bidra til mangfoldig arkitekturproduksjon, sier hun.

Historisk sus

Dersom det skulle bli en norsk riksarkitekt, skjer det langt fra uten forløpere og forhistorie. Chr. H. Grosch (1801–1865) satte sitt tydelige merke på arkitektur i et Norge på vei mot selvstendighet. I 1833 ble han inspektør for statens bygninger i Christiania og omegn. I 1886 ble Statens bygningsinspektorat opprettet. I 1936 ble navnet endret til Riksarkitektkontoret, et navn som ble beholdt frem til 1959. Institusjonen regnes som den direkte forløperen til Statsbygg.

Med tittelen inspektør for statens bygninger i Christiania og omegn var Christian Heinrich Grosch en av mange forløpere til stillingen som riksarkitekt i Norge. Foto: Oslo Museum

I dag er både Martin Yhlen i Arkitektforeningen og Camilla Moneta i NAL spente på å ha fått en rollemodell i Sverige, og saktens enige om at en riksarkitekt i Norge og Danmark ville være med å styrke det nordiske samarbeidet.

– Selv om det allerede er et godt og nært samarbeid mellom de nordiske landene, vil en slik stilling i både Norge, Sverige og Danmark være gunstig for samarbeidet. Det vil også bidra til å sette Skandinavia enda mer på det arkitektoniske verdenskartet. Jeg tror ikke at noen andre regioner i verden, på samme måten, har et øye for arkitekturens bidrag til å løse samfunnsmessige utfordringer, avslutter Martin Yhlen.