Byutvikling

Ingen leik i Molde

Byens nye torg høster massiv kritikk for å ikke inkludere brukergruppene i hverken utforming eller i byrommet. – Det er nok av eksempler på byer som har bygget dyre, tomme torg, sier Doga.


En skisse av prosjektet Sjøfronten. Illustrasjon: Ole A. Krogness / perspektiver.no / Molde Kommune

Prosjektet Sjøfronten i Molde er en storstilt oppussing av byens sentrum ut mot havet. Av et samlet budsjett på 130 millioner kroner skal det brukes 24,3 millioner på nye Nedre Torg, antatt å stå ferdig i 2019, med granittheller og utsmykninger. 

Nå går debatten høyt mellom næringsliv, befolkning og kommunens landskapsarkitekt om hvordan det sentrale byrommet skal utformes.

Sentral arena

Det er landskapsarkitekt Arne Strømme i Molde kommune som har tegnet det nye torget. Bakgrunnen er en sentrumsplan som dannet grunnlaget for arkitektkonkurransen Prosjekt Sjøfronten i 2003, som sier at torget skal være byens sentrale fellesrom og møteplass og trenger en «verdig avslutning mot fjorden».

–Torget er byens sentrale arena og det er naturlig at mange grupperinger vil ha en spesiell plass her, sier Strømme til Romsdals Budstikke og viser til kritikken som har kommet fra lokalt næringsliv og engasjerte småbarnsforeldre.

Ingen barn?

Flere advarer nå kommunen mot å ikke ta nok hensyn til barn i utformingen av det nye torget, og etterlyser gode møteplasser for både yngre og eldre.

Tobarnsfar og moldepatriot Rune Oshaug Aasen sier til Romsdals Budstikke at Sjøfronten vil gi et fantastisk løft for byen, men at innholdet også må gi de yngste gleden av å bruke byen.

- Der det er barn, vil det være både foreldre og besteforeldre, noe som vil føre til et levende og attraktivt sentrum, sier Aasen og minner om netthandel som et enkelt alternativ til byturer.

Utbygningen av Sjøfronten 2 er planlagt når Sjøfronten 1 er ferdig, rundt årsskiftet 2019/2020. Illustrasjon: Molde Kommune

Skeptisk Doga

Også Doga har meldt seg på i debatten om det nye torgets nyttefunksjon og funksjonalitet. Seniorrådgiver i arkitektur, Ingvil Aarholt Hegna, som blant annet har stått bak prosjektet «Barnetråkk», peker på en grell trend i mellomstore, norske byer:

– Det er nok av eksempler på byer som har bygget dyre, tomme torg. Molde risikerer å gå i den samme fellen, sier hun i et intervju med Romsdals Budstikke.

Kun et minimum

Aarholt Hegna anbefaler Molde Kommune å revurdere forslaget og hanker inn hjelp til en god medvirkningsprosess der «alle som vil ha glede av en sosial møteplass i sentrum deltar».

– Ofte gjøres kun et minimum av involvering av innbyggerne, og som regel gjøres det altfor seint i planprosessen, når ting allerede er bestemt – og det er investert mye penger i utviklingene av prosjekt og planer, påpeker Dogas rådgiver.

Seniorrådgiver i arkitektur i Doga, Ingvil Aarholt Hegna, mener involveringen av innbyggerne ofte kommer altfor sent. Foto: Doga

Lukkede rom

Molde Kommune har tidligere fått kritikk for den lukkete planleggingsprosessen rundt Torget, og fylkeskommunens byutviklingsprosjekt «Byen som regional motor» har via lokalavisen bedt kommunen om i større grad å involvere brukergruppene.

– Kommunen har landet på at Torget skal være fleksibelt og kunne nyttes til ulike aktiviteter, sier Strømme til RB og peker på bilfrie flater, naturlige nivåforskjeller og rare skulpturer som inspirasjon for barna.

Knapp tid

Skal tidsrammen holdes er dog tiden knapp. Anbudsdokumentene er i følge Strømme allerede ferdige.

– Bestilling av stein må skje seinest høsten 2018 dersom tidsplanen skal overholdes, sier kommunens landskapsarkitekt.