Organisasjonsliv

First House-rapporten: Vil styrke «vi-følelsen»

First House-rapporten inneholder spennende forslag, mener NAL-direktør Kari Bucher. – Men ingen avgjørelser er tatt.


Kari Bucher tror lojaliteten til organisasjoner generelt har endret seg. – Man knytter seg til organisasjoner på en ny måte, sier hun. Foto: Ingebjørg Semb

First House-rapporten

Representantskapet (RS) bestilte våren 2016 en strategiprosess for å «styrke og tydeliggjøre NAL». First House ble engasjert som ekstern prosessleder og har nå overlevert sin endelige rapport til NAL 

Rapporten ble lagt fram 27. oktober

Høringsfristen er 10. november

Ekstraordinært representantskapsmøte skal behandle strategiprosessen i februar 2018, for deretter å gjøre endelige vedtak i ordinært RS-møte i mai/juni 2018.

Rapporten er utarbeidet på bakgrunn av blant annet workshops og spørreundersøkelser

Rapporten foreslår at Landsmøtet blir NALs høyeste organ. Videre foreslås to hovedgrep: 1) Å utvikle NAL til å bli en mer demokratisk og medlemsstyrt organisasjon. 2) Å styrke NALs rolle som samfunnsaktør og på den måten sikre større politisk gjennomslag på vegne av medlemmene.

Rapporten anbefaler en satsning på blant annet økt medlemsfokus, større engasjement på lokalt nivå i organisasjonen, sterkere satsing på studenter og økt politisk gjennomslag.

Det foreslås også at det opprettes regionssekretærer med sete i «utdanningsbyene» Oslo, Bergen og Trondheim.

Arkitektur N og Arkitektnytt foreslås innlemmet i NALs kommunikasjonsavdeling.

– Rapporten setter fingeren på flere ting man kan støtte oppunder, sier Kari Bucher. – Den inneholder flere gode forslag til styrking av administrasjonen og organisasjonsstrukturen.

Bucher mener også forslaget om å opprette regionssekretærer i «utdanningsbyene» Bergen, Oslo og Trondheim kan bidra til å støtte det frivillige apparatet i arkitekt-Norge og skape en tettere dialog mellom NAL, lokallagene og medlemmene.

– Etablering av regionssekretærer kan bidra til å økt engasjement og gjøre det enklere å jobbe for å fremme god arkitektur, sier Bucher.

Hun minner imidlertid om at de forslagene som kommer fram i First House-rapporten skal behandles i Representantskapet og at ingenting foreløpig er avgjort.

– Det er ikke noen oppskrift de har gitt oss, sier hun. – De har kommet med en rekke råd og ingen avgjørelser er tatt.

Kort høringsfrist

Bucher forklarer at det har vært møter for de ansatte i NAL, og at alle har hatt anledning til å komme med innspill gjennom sine tillitsvalgte. Også ledergruppen har hatt møter der innholdet i rapporten har blitt diskutert, og lokallagsteamet har vært i kontakt med lokalforeningene. 

Høringsfristen utløp fredag 10. november. Bucher tiltrådte i august i år. Hun har dermed ikke vært involvert i prosessene som ligger forut for bestillingen av rapporten og vil nødig spekulere i hvorvidt høringsfristen har vært for kort, eller om denne har ført til lav respons.

– Beslutningen var allerede tatt før jeg kom inn, sier hun. – Man har jo hatt mulighet til å planlegge dette, det har vært kommunisert på et tidlig tidspunkt. Jeg antar det er gode grunner for at det har blitt slik. Fristen har vært besluttet i Representantskapet og i styret. Vi har jo kort tid til å behandle svarene i den andre enden også.

Ny tilknytning til organisasjoner

Lokalforeningsleder i Møre og Romsdal arkitektforening, Gunnar Gjerde, uttalte til Arkitektnytt i forrige uke at de hadde fått svært lite respons fra sine medlemmer i løpet av høringsperioden. Han sa denne manglende interessen kunne sees som et symptom på at medlemmene opplever avstand til NAL sentralt. Bucher tror imidlertid ikke at eventuell manglende respons har noe spesifikt med NAL å gjøre. 

– Kanskje laugfølelsen og lojaliteten til organisasjoner generelt har endret seg, sier hun. – Man knytter seg til organisasjoner på en ny måte. Medlemmer kan være medlem flere steder, avhengig av hva de trenger for tiden. I tillegg til at medlemskap kan tilby en sosial og faglig møteplass og faglig utvikling, er man også opptatt av hva man økonomisk kan få ut av medlemskapet sitt. Det er opp til organisasjonene å tilpasse seg etter det medlemmene etterspør til enhver tid. For medlemmer i NAL vil det også være viktig å kunne inneha MNAL-tittelen.

Engasjement og påvirkning

Bucher sier det nå er NALs oppgave å legge til rette for at medlemmene kan engasjere seg, og styrke «den store vi-følelsen».

– Jo større engasjement man har i en organisasjon, jo større påvirkningskraft har man. Som medlem får man tilbake det man putter inn. Vi må åpne for at folk kan komme på banen. Jeg håper at arbeidet vi gjør nå kan styrke oss så vi blir en enda bedre medlemsorganisasjon.