Nyheter

Kjemper for Ruseløkka

Ruseløkka skole skal rives. En liten aksjonskomite håper på å redde bygningen i siste liten.


Gro Lauvland ved NTNU mener Ruseløkka skole er arkitektonisk spesiell, blant annet fordi den må sees i sammenheng med Victoria terrasse, tegnet av samme arkitekt. Foto: Wiki commons
Gro Lauvland. Foto: Privat
Gro Lauvland. Foto: Privat

Gro Lauvland, førsteamanuensis ved arkitekturutdanninga ved NTNU, har i samarbeid med forfatter, lektor og tidligere elev ved den gamle byskolen, Elisabeth Aasen, gått sammen i et siste forsøk på å bevare skolebygget. Aasen jobber dessuten med et prosjekt om Vika og Ruseløkka med støtte fra Selskabet for Oslo Byes Vel og Fortidsminneforeningen.

 

Dårlig saksbehandling

Lauvland er kritisk til hvordan saken har blitt behandlet i Plan- og bygningsetaten. Hun forklarer til Arkitektnytt:

– Rivingen av Ruseløkka skole er vedtatt gjennom en forenklet planprosess. Dermed har det ikke vært mulig å komme med høringsuttalelser.

 

Hun mener det det er feil å rive et monumentalbygg som dette uten at offentligheten kommer til orde. Det er helt feil bruk av planverktøyet, i hennes øyne. I stedet burde saken hatt en ordentlig reguleringsbehandling. Nå håper hun å stoppe riveplanene.

 

– Byantikvaren mangler typologisk forståelse

Lauvland mener skolen, tegnet av Henrik Thrap-Meyer og ferdigstilt i 1871, er arkitektonisk spesiell og at den har en særegen beliggenhet. Hun forklarer at dens verdi må sees i sammenheng med Victoria terrasse, tegnet av samme arkitekt.

 

Det er også mye historie knyttet til skolebygningen isolert sett, ifølge arkitekturlæreren. Skolen hadde elever både fra borgerskapet og arbeiderklassen og tyskerne brukte bygningen under okkupasjonen. Lauvland mener skolen er karakteristisk for Oslo og at den bør sees i sammenheng med de mange andre Oslo-skolene som ble reist i samme periode.

 

– Jeg stiller spørsmål ved Byantikvarens typologiske forståelse i denne saken. I dag virker den vedtatte Verneplanen for Oslo-skolene fra 2010 litt tilfeldig.

 

Ruseløkkbasarene, som er tegnet av samme arkitekt som Ruseløkka skole, ble revet i 1960. Det er mange som beklager dette i dag, sier Lauvland:  

– Jeg tror også mange vil beklage det om Ruseløkka skole blir revet.

 

Kortsiktig å rive

Lauvland mener at dersom det er gode argumenter for å rive skolen, så er disse ikke båret fram i offentligheten.

– Jeg tror ikke det er samfunnsøkonomisk nyttig å rive en bygning som fint kan stå i 150 år til, for å erstatte den med noe som kanskje bare varer i 40-50 år, sier hun.

 

I konflikten mellom det gamle og det nye mener Lauvland det er flere ulemper ved å rive det gamle for å bygge nytt.

 

– Gamle bygninger med høy arkitektonisk kvalitet gir folk en kontakt med historien, de danner en kontinuitet i livene våre og mellom generasjonene. De er bærere av minner.

 

Lauvland viser til den politsike tenkeren Hannah Arendt som hun siterte i en kommentar på Dagsavisen.no i går:

 

«Den levende erindringen og evnen til å huske (…) trenger nemlig det konkretes håndgripelighet, trenger å kunne holde seg fast i det for ikke å bli offer for glemsel og forgjengelighet».

 

Lauvland sier videre til Arkitektnytt at et nytt bygg heller ikke vil løse trafikkproblemene rundt skolen i dag. Hun mener det er viktig å tenke både og, heller enn enten eller. Det er mulig å rehabilitere den gamle skolen slik at den tilfredsstiller dagens krav, og samtidig bygge nytt, for eksempel mot Ruseløkkveien, foreslår hun.

– Avgjørelsen er tatt

Byantikvar Janne Wilberg viser til Verneplan for Oslo-skolene fra 2010, når Arkitektnytt ringer for hennes kommentar. Planen, som ble vedtatt før hun tiltrådte, er fortsatt gjeldende, understreker hun.

 

– Når det dreier seg om et stort utvalgsarbeid som dette, må man gjøre skarpe prioriteringer. Noen skoler har blitt prioritert, og noen har falt ut. Sånn er spillereglene.

 

Byantikvaren er klar på at det er viktig med forutsigbarhet i forvaltningen. Hun sier at det selvfølgelig er knyttet kvaliteter til denne skolen, og at det er knyttet betydelig historie til alle skolebygg.

 

– Vi har forsøkt å få med undervisningssektoren og arkitektene som jobber med det nye skolebygget på å ta vare på deler av komplekset og synliggjøre omrisset, sier hun.

 

Wilberg har magistergrad i kunsthistorie med de gamle folkeskolebygningene i Oslo som forskningsobjekt. Hun kjenner dermed den historiske betydningen godt. Hun minner om at flere av skolene som ble tegnet av Thrap-Meyer er bevart andre steder i Norge, blant annet St. Croix-huset i Fredrikstad.