Nyheter

Konkurranse i landskapet

– Dette er historisk, sier Marianne Skjulhaug ved AHO om den nye femårige landskapsutdanningen i samarbeid med UiT. De vil få det tøft, mener professor ved NMBU.


Fra papirutgaven Arkitektnytt 04/2016
Den nye landskapsutdanningen er en «joint master», og studentene skal starte i Oslo, men uteksamineres i Tromsø. Foto: Ingebjørg Semb

Om et par år får Norge en ny utdanning i landskapsarkitektur. AHO, i samarbeid med Universitetet i Tromsø, har fått godkjenning for å ta opp studenter til en femårig, fullverdig utdanning for landskapsarkitekter. I dag finnes dette tilbudet bare ved NMBU på Ås.
 

AHO og UiT opprettet i 2013 en masterpilot innen landskapsarkitektur, og i 2015 ble de seks første uteksaminert ved det kunstfaglige fakultetet i Tromsø. Nå utvides dette samarbeidet til et femårig studieløp, med en spesialisering på masternivå som har arktiske landskap og utfordringer i fokus.
 

I desember ble det, under sluttbehandlingen av statsbudsjettet, bevilget 40 studieplasser, 20 på masternivå og 20 på bachelor.
Samarbeidet mellom AHO og Universitetet i Tromsø var utslagsgivende da budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene H, FrP, V og KrF innvilget studieplassene.

– Det er viktig å få på plass denne kompetansen, sa Kristin Vinje (H), medlem av KUF-komiteen, i en pressemelding fra AHO. Vinje har vært en av pådriverne for etableringen av studiet. Hun uttalte videre at «samarbeidet som er etablert i pilotutdanningen mellom AHO og UiT, har vist gode resultater og er godt dokumentert.

Det gode samarbeidet gir synergieffekt i møtet med fremtidens utfordringer».

 

Trolig i 2018

– Dette er historisk, sier Marianne Skjulhaug, som er instituttleder for urbanisme og landskap ved AHO.

– Det fantastiske er at politikerne har identifisert landskapsarkitekturen som et viktig nasjonalt satsingsområde. Det må hele faget ta til seg og være stolt over.

Skjulhaug sier at AHO og UiT har søkt om disse plassene i flere år.

 

– Vi har tenkt at det kom til å ta tid, men vi ville ikke gi oss. Så var det politikere fra nord og Kristin Vinje herfra som satte på presset i KUF-komiteen.

 

De første 20 studentene vil bli tatt opp på bachelor-nivå i 2017 eller 2018. Det siste er mest sannsynlig. Når disse 20 begynner på sitt femte år, vil det altså være 100 studenter på det nye studiet, etter planen.

– Dette blir som å bygge en ny skole, sier Skjulhaug.

 

Grunnundervisning i Oslo 

Studiet er en «joint master», som innebærer at studentene har to studiesteder, Oslo og Tromsø. Hvor mange år de skal være på hvert sted, vil være fastlagt når de tas opp, slik at de vet hvordan studieforløpet blir. Det som synes klart, er at grunnundervisningen blir i Oslo. Det vil si at studentene skal begynne sitt studium i Oslo, og fortsette i Tromsø.
 

– Det ligger an til at vi trekker erfaring fra grunnundervisningen vi har på arkitekturprogrammet i Oslo, sier Marianne Skjulhaug, og legger til:

– Dette er ferskt, og det gjør at vi trenger tid for å detaljplanlegge innholdet. Det blir ressurskrevende, men først og fremst inspirerende og artig.
 

Det nye studiet blir et gjennomgående program, det vil si at man søker for hele masterutdanningen. Samtidig har AHO siden 2004 hatt en toårig, internasjonal master i landskapsarkitektur som undervises
i Oslo.
 

– Vil det være mulig å begynne på det femårige studiet, ta bachelorgraden i Oslo, og så søke seg over på den masteren dere allerede har i Oslo?

– I så fall må man konkurrere med andre som søker seg dit. Vi holder på å utvikle studiemodellen, men det planen jobber ut ifra, er at de som tas opp på det femårige studiet, skal uteksamineres i Tromsø.

 

- Det er mer krevende å bygge opp en bachelor-utdannelse enn en master, for da kommer folk inn med ulike erfaringer og skal få fundamentet i faget, sier professor Annegreth Dietze-Schirdewahn ved NMBUs Institutt for landskapsplanlegging. Foto: NMBU
- Det er mer krevende å bygge opp en bachelor-utdannelse enn en master, for da kommer folk inn med ulike erfaringer og skal få fundamentet i faget, sier professor Annegreth Dietze-Schirdewahn ved NMBUs Institutt for landskapsplanlegging. Foto: NMBU

NMBU positive

Hva synes så NMBU om å få en konkurrent?

– Jeg synes i utgangspunktet at dette er veldig bra, sier professor Annegreth Dietze-Schirdewahn ved NMBUs Institutt for landskapsplanlegging.
 

– Det er fint at det kommer flere på markedet, for å si det sånn. Det tar litt av ansvaret fra våre skuldre. Til nå har det bare vært oss, og det er krevende. Man føler et ansvar for hele feltet.   
 

Landskapsstudiet ved NMBU har lange ventelister, men nå kan det bli en viss kamp om de beste studentene. Dietze-Schirdewahn ønsker konkurransen velkommen.
 

– Da må vi på Ås bli enda tydeligere på vår profil. Det er nyttig for landskapsarkitekturen i Norge å få inn noen med andre vinklinger. 

Det kommer hele faget til gode. Samtidig er det viktig at man viser respekt for ulike ståsteder.

Dietze-Schirdewahn ser fram til at det presenteres mer detaljerte planer for studiet.
 

– Foreløpig kjenner vi lite til hva som er planlagt. Vi har bare fått studiet presentert som en av sakene i profesjonsrådet for arkitektur og landskapsarkitektur, der vi møtes to ganger i året. Vi har tenkt å be Marianne Skjulhaug komme til Ås og presentere studieløpet, og vi vil gjerne bidra der vi kan, hvis de ønsker det.

 

Krevende jobb

AHO har til nå bare erfaring med å bygge opp et toårig masterprogram innen landskapsarkitektur, og professoren mener de har en stor jobb foran seg.
 

– Det er mer krevende å bygge opp en bachelorutdannelse enn en master, for da kommer folk inn med ulike erfaringer og skal få fundamentet i faget. Det er den delen som er mest ressurs- og kunnskapskrevende.
 

Annegreth Dietze-Schirdewahn tok sin doktorgrad ved Ås og har bodd i Norge i 16 år. Hun har også studert i Tyskland og Storbritannia og ser en forskjell mellom Norge og andre land når det gjelder landskapsfeltet.
 

– Det som overrasker meg, er hvor lite kommunikasjon det er mellom institusjoner her i landet. Når fagmiljøet er så lite, er det merkelig at man ikke har samarbeidet tettere, særlig innen masterstudiet i landskap. Det har hendt at noen fra Ås har vært sensorer på AHO, men vi har ikke hatt arbeidsmøter om kursopplegg, for eksempel.
 

– Vi er et lite land, sier professoren, – og da trenger man støtte og samarbeid for å få oppmerksomhet og anerkjennelse.

– Det som blir spennende, når vi får flere utdanninger innen landskap, er å se i hvilken grad man klarer å tilby andre perspektiver. AHO er nok mer urbant orientert enn Ås, og gjennom grafisk temakartlegging er de gode på overordnete strukturelle forhold ved det hovedsakelig urbane landskapet.
 

Dietze-Schirdewahn sier at man på Ås legger vekt på å være relevante for prosjekterende landskapsarkitekter, med fokus på biologiske og tekniske kunnskaper ned til detaljnivå, det vil si gjennomførbarhet i praksis.
 

– Jeg oppfatter også Ås-utdanningen som mer rettet mot aktørbehovene, menneskelig komfort og livskvalitet, fortsatt med vekt på naturgrunnlaget vi ofte må forholde oss til. Ås har prosjekter i alle landsdeler, men likevel er det begrenset hva man får til med et kull på 20–40 landskapsarkitekter. Så flere utdanningssteder med ulike vinklinger er veldig bra, sier Dietze-Schirdewahn.

 

Opptaksprøve teller mest

Marianne Skjulhaug er ikke mindre positiv til det nye «landskapet» på utdanningssiden.

– Jeg tenker at dette danner et tydeligere grunnlag for sterkere samarbeid. Akkurat som etablering av BAS i 1986 har utvidet og påvirket den norske arkitekturen, så kan dette være med på å gjøre landskapsarkitekturen enda sterkere i Norge, sier instituttlederen for urbanisme og landskap ved AHO.
 

– Det er viktig at vi utdanner til diversitet. Derfor er det bra med ulike profiler. Vet AHO har vi et program innen landskapsurbanisme, og vi ligger kanskje tettere på en arkitektonisk plass i urbanismefeltet. Vi tror det er viktig å utdanne noen landskapsarkitekter som ligger mellom de to disiplinene, som brobyggere, 
sier Skjulhaug.
 

Ved NMBU baseres opptaket i dag utelukkende på karakterer, mens AHO legger mest vekt på opptaksprøver. Slik vil det også bli på den nye landskapsutdanningen.

 

– Vi vil at formgivningskompetansen skal vektlegges. Karakterer har en viss betydning, men ikke signifikant. Man må levere opptaksprøve på et visst nivå, avslutter Skjulhaug.