Nyheter

Kote på skinner

Historiens fjerde Kote er i bladhyllene. På to år har magasinet utviklet seg fra en enkel nettside til en fullblods faglig arena.


Magasinet Kotes liste over illustratører og fotografer teller imponerende åtte navn. Forsiden er det Christina Magnussen som har laget. Foto: Cecilie Klem

Magasinet Kote er et magasin om landskap, urbanisme og stedsutvikling. Det drives som et rent dugnadsprosjekt med støtte til trykking og utgivelse fra ulike private og offentlige aktører. Siden oktober 2012 har det kommet fire papirutgaver, i tillegg til uttallige oppdateringer og artikler på nettstedet magasinetkote.no

 

Nettutgaven var først ute, startet av landskapsarkitekturstudenter ved NMBU. Etterhvert kom også studenter fra NTNU, AHO og BAS med i redaksjonen. Det var viktig å få en tverrfaglig base for produksjonen, forteller en av redaktørene i siste nummer, Helle Lind Storvik.

 

Allmenn fjerdeutgave

Med tiden har mange av Kote-gründerne blitt ferdigutdannet og fått jobb. Redaksjonen er derfor sammensatt av både nyutdannete og studerende landskapsarkitekter og arkitekter fra både AHO, NMBU, NTNU og BAS. Utgaven hun er medredaktør for, heter «Allmennhetens rom» og har som hovedproblemstilling hvorvidt offentlige rom faktisk er for alle.

 

Bladet inneholder en god blanding av polemiske tekster og fagtunge artikler. Alt grundig pakket inn i illustrasjoner og fotografier. Det er både korte og lange tekster, alt holdt i en lesbar og tilgjengelig form. Her er det ingen forkortete doktorgrader, men heller ikke flåsete venstrehåndsarbeid. Kote håndterer balansegangen mellom seriøst og lett.

 

Kort bibliografi

Den aller første papirutgaven het «Ideal og virkelighet» og handlet om sammenhengen mellom hva man ønsker seg og hvordan det faktisk blir. Hovedspørsmålet var: En god by og gode omgivelser, hvordan får man det til?

Nummer to het «Endring og tilpasning» og tok opp hvordan arkitekter og landskapsarkitekter tilpasser seg endringer på forskjellige nivåer og om maktstrukturer i bransjen, forteller Storvik.

Nummer tre het «Presentasjon» og handlet om ulike presentasjonsteknikker, blant annet hvordan 3D, prospekter og retorikk pakker inn prosjektene og hvor ærlige de nye teknikkene setter arkitekter i stand til å være.

 

– Da nummer fire dumpet ned i Arkitektnytts postkasse, ble vi både glade og bittelitt engstelige. Vi måtte innse at et studentblad gir oss profesjonell konkurranse. Hvordan har dere fått det til?

 

– Veien har blitt til mens vi har gått. Bare en av oss hadde erfaring fra redaksjonell virksomhet fra før, så vi har jobbet fra scratch og prøvd å finne ut hvordan det må fungere for at det skal bli bra nok, forteller redaktør Storvik.

Det har vært mange lange møter og mange lange dager, derfor er redaktørgruppen ulik fra nummer til nummer. Den settes sammen basert på hvem som har spesiell interesse eller kunnskap om hvert nummers tematikk.

 

– Undertittelen på magasinet er urbanisme, landskap og stedutvikling. Hvor strenge er dere på å holde dere til disse temaene?

 

– Vi er egentlig ikke strenge på noe. Alle er opptatt av at det skal være morsomt å jobbe med dette. Vi merket fort at det var viktig å få med arkitektstudentene. Vi satte igang fordi vi mener de fysiske omgivelsene påvirker samfunnet mye mer enn man skulle tro hvis man ser på hvor lite det debatteres. Vi ville skape en arena for å få diskusjonene opp og fram, svarer Storvik.

 

Hun forteller at Kote-prosjektet ikke er bundet til magasinformatet, og at Kote de neste årene like godt kan dukke opp som film, konkret debattarena eller noe helt annet.

 

– I forhold til formatet er vi veldig åpne. Vi fortsetter med Kote på en eller annen plattform. Så lenge vi bidar til å spre diskusjonen om landskap, byutvikling og stedsutvikling, er målet nådd, sier redaktøren.

 

– Hvor henter dere temaene fra?

 

– Vi jobber oss gjennom veldig mange hver gang. Det som avgjør er hvilke temaer som er lett tilgjengelige og lett å forstå. Da blir både leserne og bidragsyterne fornøyd, sier Storvik.

 

– Neste nummer av Kote skal hete «Form og virkning»? Fortell!

 

– Vi vil finne ut mer om effekten av design og hvordan folk reagerer på form. Hva skjer med oss psykisk i de fysiske rommene? forklarer Storvik.