Nyheter

Leder: 01/2014: Fra lesesal til litteraturhus

Folkebibliotekene skal ifølge en ny lov være en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt.


Med andre ord: Politikerne vil ha kommunale litteraturhus. For å følge oppden såkalte litteraturhusloven lover Høyres kulturminister Thorild Widvey 12,1 millioner kroner i friske, øremerkede midler over statsbudsjettet i 2014.

Den samme loven sier at alle norske kommuner skal drive bibliotek som et gratistilbud for alle. Hva skjer med bibliotekene hvis den planlagte kommunereformen iverksettes og halvparten av landets kommuner legges ned? Vi vet av erfaring hvor enkelt det er å bruke sparekniven på lokalbibliotekene for å redde en slunken kommunekasse. Antallet norske bibliotekfilialer er omtrent halvert siden 1983. Da hadde vi nesten 1400 filialer. I 2014 er vi snart nede i 700. 200 filialer er lagt ned bare de siste ti årene.

 

Samtidig har det de to siste årene dukket opp litteraturhus både i Bergen, Fredrikstad og Lillehammer, og flere byer har store planer. Alle delvis bygd og driftet med offentlig støtte. Selve arnestedet til de norske litteraturhusene er Litteraturhuset i Oslo, som uten tvil er Norges viktigste debattarena. Samtidig sliter stiftelsen med finansieringen, og driften er bare sikret ut 2014, blant annet med støtte fra Staten og Oslo kommune. Begge gir tre millioner kroner i driftsstøtte, men kommunen kutter samtidig 2,8 millioner kroner som vil ramme bibliotekene i hovedstaden. Det spørs om det er en smart strategi å bygge opp litteraturhus med offentlig støtte over hele landet ved siden av bibliotekene.

 

Heldigvis skjer det parallelt en revitalisering av bibliotekene. Det er lenge siden av bibliotekene kun var det ordet betyr: et boklager. I dag skal bibliotekene, i tillegg til å romme nesten 20 millioner bøker, både være et kultursenter, et kunnskapssenter, et informasjonssenter og et sosialt senter i kommunen, byen eller bydelen. Vi ser det tydelig speilet i arkitekturen til det nye biblioteket i Vennesla, og vi leser det i planene og ser det i tegningene til den nye hovedfilialen til folkebiblioteket i Oslo. I rom- og funksjonsprogrammet til nye Deichmanske bibliotek i Bjørvika heter et av kapitlene «Fra statisk boklager til rom forhandling og møteplass». Dette beskriver tydelig endringen som har skjedd i biblioteket.


Grunnarbeidene for det nye hovedbiblioteketi Bjørvika er i gang. Planen er at det skal stå ferdig ved årsskiftet 2016/2017. Nye, moderne bibliotek planlegges også andre steder i verden.Helsinkis nye sentrumsbibliotek blir tegnet av ALA Architects, og Snøhetta skal tegne det nye folkebiblioteket i Calgary i Canada. Begge bibliotekene skal etter planen åpnes i 2018. Det blir spennende å se hvordan visjonene forframtidas bibliotek kommer til fysisk uttrykk iOslo, Helsinki og Calgary. Også i små, private fagbibliotek skjer det ting. Det forrige NAL styret ville se på om man kunne spare penger ved å legge ned biblioteket, men det sittende styret kom før jul fram til å revitalisere og modernisere det private arkitekturbiblioteket.

Folkebibliotekene i Norge fikk Hedersprisenda Brageprisene ble delt ut i 2013, med håp om ikke bare bevaring, men modernisering og aktualisering. For å revitalisere de mangehundre norske bibliotekfilialene må man legge visjonene og energien til nye lokale litteraturhus inn i de offentlige bibliotekene. Det er jo ikke lenge siden vi hørte at det ligger over 200 søknader om nye kommunale kulturhus på kulturministerens bord.