Nyheter
Bergen:

Mellom motstridende interesser

- Det er usedvanlig viktig å ha sterke fagfolk i det offentlige, som våger og liker å være i dialog, sier kommunaldirektør Edel Eikeseth. Hun understreker at det ikke er nok å skrive og tenke og dosere hvis en ikke får sakene gjennom det kommunale system og til realisering.


Byrommene er høyt verdsatt i Bergen. Her mennesker og vann i Torgallmenningen. Fotos: Olav Ødegården.

Styringssystemet

Bergen kommune innførte i 2000 en parlamentarisk styringsmodell med et bystyre som «storting» og et byråd som «regjering».

Bystyret velges av innbyggerne hvert fjerde år. Bystyret velger så byrådet. Det parlamentariske prinsipp innebærer at et bystyreflertall kan kaste byrådet, og at byrådet kan true med å gå av hvis det ikke får tilslutning til sin politikk.

Byrådet består av fem politikere, i dag tre fra Høyre, én fra Venstre og én fra Kristelig folkeparti. Hver leder en byrådsavdeling. Byrådsleder Monica Mæland (Høyre) har sin egen byrådsavdeling. De fire øvrige avdelinger er: Byrådsavdeling for byutvikling, Byrådsavdeling for finans, kultur og næring, Byrådsavdeling for oppvekst og Byrådsavdeling for helse og omsorg.

Byråd for byutvikling heter Lisbeth Iversen (Kr.f.). Hun har som høyre hånd og støttepunkt kommunaldirektør Edel Eikeseth, byutviklingsavdelingens faglig-administrative leder.

Eikeseth er leder for ni etater/fagavdelinger: plan og miljø, byggesak og private planer, samferdsel, grønn etat, byantikvar, bolig, vann og avløp, byggvedlikehold og Bergen brannvesen. Videre rapporterer fem kommunale foretak til byråd for byutvikling: Bergen bolig- og byfornyelse (BBB), Bergen bygg og eiendom (BBE), Bergen Bompengeselskap AS, Bergen vann KF og Bydrift Bergen KF.

I alt er kommunaldirektør Eikeseth leder for rundt 1350 kommunalt tilsatte: 950 i etatene og 400 i de kommunale foretakene.

– Til syvende og sist handler byutvikling om det muliges kunst, og da må en av og til fire litt på de faglige kjepphester.

Eikeseth er kommunaldirektør i Byrådsavdeling for miljø, byutvikling og tekniske tjenester i Bergen, vanligvis omtalt som Byrådsavdeling for byutvikling. Hun er den øverste faglig-administrative leder for ni kommunale fagavdelinger eller etater med ansvar for plan og miljø, byggesak, grønt, vann og avløp, samferdsel, kulturminner med mer i kommunen. Tilknyttet byrådsavdelingen er også fem kommunale foretak. Eikeseths nærmeste overordnede er byråden eller den politisk valgte leder av byrådsavdelingen, Lisbeth Iversen fra Kristelig Folkeparti.

I skjæringspunktet
Edel Eikeseth vil ikke bruke ordet «klatring» om karrieren i det offentlige. Hennes motivasjon har først og fremst vært faglig. – Jeg har søkt meg mot de faglig mest interessante oppgavene, forklarer hun.

Som nyutdannet arkitekt, med diplom fra NTH i 1969, satt hun på arkitektkontor i ett år og tegnet detaljer. Det syntes hun ikke var noe særlig. Hun var samfunnsinteressert og mer opptatt av oversikt og sammenhenger enn av å tegne pene hus. Så fikk hun jobb som planlegger i konsulentfirmaet Viak. Det passet bedre. Der ble hun i 18 år og fikk etter hvert også et visst lederansvar. I 1989 begynte hun som plansjef i Hordaland fylkeskommune, og etter omorganiseringer ble hun plan- og næringssjef og direktør for regionalutvikling, før hun i 1996 fikk jobben som kommunaldirektør i Bergen, hennes fødeby.

Oppgaven er å lede de underliggende etater og være premissleverandør og rådgiver for det politiske system i alle saker omkring byutvikling.

– Jeg sitter i det faglig-politiske skjæringspunkt hvor beslutningene tas, sier hun.
Arkitektutdannelsen er hennes faglige utgangspunkt, men i 1993 fulgte hun Solstrand-programmet ved Handelshøgskolen i Bergen, et anerkjent lederutviklingstilbud.

Hun er medlem i NAL, og var medlem i AFAG, men meldte seg ut da hun ble kommunaldirektør. Allerede i fylkeskommunen syntes hun at det var vanskelig å sitte på alle sider av bordet ved for eksempel lønnsforhandlinger. Hun etterlyser en organisasjon for arbeidsgivere i det offentlige.

Samspill som metode
Kommunaldirektøren har sin daglige arbeidsplass i Magistratbygningen. Den fredede bygningen fra 1700-tallet, som ligger like ved det gamle rådhuset og den kommunale høyblokka fra 1970-tallet, har vært brukt som privatbolig og vært møtesal for formannskapet, hatt kontorer for magistraten, borgermesteren og rådmenn, rommet forliksråd og fattigkommisjon og fungert som politikammer og folkekjøkken.

– Bergen er en historisk by med mye å ta vare på, sier Eikeseth. – Vi er veldig opptatt av byrommene, vår felles skatt. Sentrum er utrolig lite, noe som gir betydelige pressproblemer, eller utfordringer for trafikk og transport. Vi har samtidig store friluftsområder nær det historiske sentrum. Tilgangen til friluftsområder er viktig for de fleste bergensere. Det er kort vei fra fjorden gjennom det historiske sentrum og til fjellene. Bergen er også en universitetsby med 29 000 studenter, hvorav de fleste bor i sentrum. Mange innbyggere bor i de sentrale bydeler. På mange måter er det presset mot sentrum som kjennetegner byen.

Oppgaven for Eikeseth og staben er å ta grep om byutviklingen gjennom å legge rammer for den private planlegging. Det offentlige har ansvaret for de store sammenhenger, og kommunaldirektøren har blant annet vært en pådriver for en samordnet areal- og transportpolitikk og satsing på kollektive transportformer.

Det er nå bestemt at Bergen skal få sporveisbane fra sentrum til Flesland flyplass. Bergens Tidende, som har kåret Edel Eikeseth til den tredje mektigste person i byen, hevder at bybanen ikke hadde «hatt en sjanse» uten Eikeseths sterke støtte, som «et eksempel på et særdeles konfliktfylt prosjekt som alltid er under angrep, fra så vel næringslivet som bypolitikere og byråkrater i Vegdirektoratet». (Maktundersøkelsen ble omtalt i Arkitektnytt 20/04 side 14.)

– Er du så mektig?
– Jeg har for så vidt ikke tatt stilling til det, svarer byråkraten og foreslår å flytte fokuset fra henne som person over til saksfeltet. Beslutninger for byutvikling berører mange. Som kommunaldirektør i byutviklingsavdelingen har hun betydelig innflytelse, men hadde ikke hun sittet i stillingen, hadde en annen gjort det.

– Liker du å ha posisjonen?
– Jeg liker å få ting til, og jeg synes det er morsomt å jobbe i skjæringspunktet mellom politikk og fag, svarer hun og heller mer kaffe i koppen min. Hun har tatt meg med inn på et møterom like ved den staselige trappefoajeen i Magistratbygningen.

– Bergens Tidende taler om et regimeskifte i byrådsavdelingen, at du har tatt makt fra ingeniørene ved å tilsette arkitekter og samfunnsvitere.
– Det er litt overdrevet, men jeg er opptatt av at samfunnsplanlegging ikke er bare én profesjons planlegging. Vi trenger fagfolk med forskjellig bakgrunn, som kan legge premisser og gi innspill som er nødvendige for et best mulig samfunn.

– Derfor har du fått inn arkitekter og samfunnsvitere i stedet for ingeniører?
– Det er noen samfunnsvitere, men... Eikeseth forsøker å nedtone betydningen av egen innsats, men innrømmer under lett press at hun har arbeidet for å få arkitekter inn i plan og byggesak, hvor det tradisjonelt har vært mange ingeniører.

– Vi rådgir og vurderer og bedømmer alle innspill som kommer fra det private, og da er det viktig at vi i kommunen har kompetanse som matcher. Vi må være minst like gode! sier hun og understreker at målet er å få ting til, og at hun som enkeltperson bare er én av mange.

– Vi får ting til gjennom et godt samarbeid, forklarer hun. – Det er ikke noe énmanns-show å drive byutvikling i Bergen. Tiden for byplansjefen som en guru er over for lenge, lenge siden. Det er helt andre metoder for lederskap som gjelder i dag. Det nytter ikke å stå alene og predike byens utvikling.

– Hva er metoden?
– Metoden er samarbeid eller samspill. Det er mange som bidrar, og det skal vi både erkjenne og gi partene honnør for.

Fag versus politikk
Byråder kommer og går, mens administrasjonen består. Kommunale oppgaver krever oppfølging, og fagetatene sørger for kontinuitet. Den kommunale forvaltning arbeider i et langsiktig perspektiv for å ivareta fellesskapets interesser i et spill skapt av mange motstridende enkeltinteresser og særinteresser.

Arkitektnytt lurer på hvor mye politikerne kan endre, hvor fort? Hvor forpliktende er vedtak fra ett politisk regime idet et nytt overtar, for eksempel når det gjelder bybanen?

– Ethvert politisk vedtak står seg til et nytt er fattet, sier Eikeseth og forklarer at det hadde vært mulig å forsinke bybaneprosjektet, men at mange aktører er med, på flere forvaltningsnivåer, og at Bergen kommune har forpliktet seg i forhold til Hordaland fylkeskommune og Staten, noe det ikke er så lett å gå ifra. Samtidig er det klart at når et nytt byråd overtar, vil prioriteringer og fokus skifte. Det nåværende byråd har vært tydelig på at det vil være et «ja-byråd», som skal sørge for at næringsliv og andre får ja når de søker om utbygging.

– Er det et problem?
– Det er på mange måter et skifte i forhold til det forrige byrådet. Et problem kan jeg ikke si at det er. Det som alltid er viktig, er at vi fagfolk kan dokumentere hvilke konsekvenser det ene og det andre valget får, slik at politikerne til enhver tid er klar over hva de velger.

– Planleggere tar stilling til hva som er ønskelige og mulige utviklingstrekk. Det kan her være vanskelig å skille mellom hva som er politikk og hva som er fag. I hvilken grad er du selv en politiker gjennom fagutøvelsen?
– Jeg er i alle fall ikke folkevalgt.

– Nei, nettopp derfor.
– Det er klart at det kreves betydelig gehør for å sitte i en slik stilling.

– I forhold til?
– Det som er de politiske signalene til enhver tid, kanskje også kløkt i forhold til hvordan en kan kombinere det som er faglig forsvarlig med det som er politisk ønskelig. Det faller jo ofte sammen, men det hender at det ikke gjør det.

– Er det vanskelig?
– Det er en ganske tett dialog mellom det politiske system og vi som befinner oss i skjæringspunktet, svarer Eikeseth og tenker seg om et par sekunder før hun fortsetter: – Det viktigste å si i denne sammenhengen er at jeg er en fagperson og en administrativ leder med interesse for både faget og av å få noe gjennomført.

Ifølge Bergens Tidende har Eikeseth solid støtte fra kommunalråd Lisbeth Iversen, og kan «trøkke gjennom» egne standpunkter med stor kløkt. Hun framtilles også som en arkitekt med sans for de store visjoner, som lar flere av sine nærmeste medarbeidere tenke visjonært i arbeidet med byens planer, «til stor irritasjon for eiendomsutviklere med sansen for raske gevinster».

– Din rolle er å være «bare» fagmenneske, men i realiteten...
– Ja, det er klart at vi legger fram sakene, og vi skriver sakene, og vi kommer med forslagene. I det ligger det selvfølgelig at hvis du sier at fag er politikk, så er vi i det skjæringspunktet hvor det ikke er lett å trekke grensen, sier Eikeseth, som ikke har noen partipolitisk tilknytning. Det ville hun synes var vanskelig, selv om det var mulig. Det avgjørende er at hennes faglige og ledelsesmessige ståsted ikke kan trekkes i tvil eller bli en del av den politiske debatten i enkeltsaker.

Transparens
Husbanken arrangerte 10. mars en konferanse i Bergen kalt «Der byen møter sjøen». Bente Florelius, seniorarkitekt i plan- og miljøetaten i kommunen, var blant foredragsholderne, og hun uttalte ifølge Arkitektnytt 06/05 at det var maktpåliggende å «få politikken ut av Rådhuset».

– Tas det for mange politiske beslutninger i lukkede rom?
– Til det vil jeg svare et helt klart nei. I Bergen finnes det ikke den sak som ikke diskuteres. Det er et voldsomt engasjement omkring byens utvikling og byens små og store saker. Det kommer initiativer, og vi inviterer til diskusjoner. Jeg tror ikke at det fattes særlig mange beslutninger i lukkede rom i Bergen.

Så du vil ikke kritisere politikerne?
– I denne sammenhengen overhodet ikke! Bergen er den mest transparente by på denne jord. Byutviklingssakene er mediesaker hele tiden. Jeg har hørt kollegaer i Oslo som sier at de misunner meg fordi det er så stort engasjement i Bergen.

– Hvis en fagperson er uenig i et vedtak som politikerne treffer, kan vedkommende da gå til avisene og si det?
– Vår rettesnor er at det skal være full åpenhet og diskusjon før politiske vedtak.

– Før.
– Når en velger å jobbe i det kommunale systemet, har en plikt til å si ifra underveis. Men jeg vil ikke si at en har noen plikt til å skrike etterpå.

– Skal man gå?
– Det kommer an på hva det er for noe. I min stilling, hvis jeg ikke kan leve med at det fattes beslutninger som jeg ikke er enig i, har jeg egentlig ingenting i jobben å gjøre.

– Mener ansatte i plan- og miljøavdelingen noe om høyhus i Bergen?
– Å ja, vi legger nå fram en faglig utredning om høyhus. Det er svært viktig for oss at fagfolk åpent skal kunne stå for det de mener, faglig. Det ligger der som en premiss. Det har nå kommet et privat planforslag om bygging av høyhus på Nygårdstangen, og det har fagavdelingen avvist, mens byrådet går inn for det. Men det ligger der likevel synlig, at her har byrådet gjort en annen vurdering enn fagavdelingen.

– Hva mener du om høyhus?
– Jeg følger i stor grad fagavdelingens vurderinger. I noen områder av byen kunne de kanskje bygges, men det er helt sentralt for Bergen å holde fast ved bygningshøyden på 27 meter.

– Har toget gått i denne saken?
– Nei, nei. Den faglige utredning blir nå lagt ut til høring, og når høringen er omme, legges saken frem i bystyret.

Mangel på moderne arkitektur
Edel Eikeseth etterlyste i 1997, som helt fersk kommunaldirektør, en mer djerv og provoserende arkitektur for næringsbygg i byen. Dette utspillet blir hun stadig konfrontert med når noen vil bygge høyhus.

– Mangler Bergen den nye, moderne arkitekturen?
– Ja, og da mener jeg ikke høyhus altså!

– Hva er årsaken?
– Jeg tenker at det hadde vært flott å få flere internasjonale konkurranser, fått kanskje noen utenfra som så på Bergen med nye øyne. Sentrum er jo ferdig bygget, der må nye bygg tilpasses etter skala og høyde, men å gi Bergen noe oppsiktsvekkende, det hadde vært kjempeflott!

– Det er blitt vist til problemer med en sterk byantikvar...
– Nei, nei. Byantikvaren er ikke imot ny arkitektur, det er helt feil.

– ... og til sterke kommunale myndigheter ellers, planavdelingen...
– De må bare komme med de gode innspillene, sier Eikeseth og forklarer at mye av det som fremstilles som djervt og nytt, gjerne ikke er det.

– Sier du rett fram, eller nesten rett fram, at arkitektene ikke er flinke nok?
– Nei, det er ikke nødvendigvis arkitektene. De har oppdragsgivere og er bundet av ganske sterke føringer fra entreprenører, store utbyggere og så videre. Mange ganger kan arkitektene føle seg presset.

– Er det et problem å ha et Høyre-dominert byråd som sier ja til bygging og slipper igjennom mange byggeprosjekter som ikke er så spennende, at man går i retning mer laissez-faire?
– Nei, vår byråd er veldig opptatt av byens ve og vel, og vi har også sett at det sittende byrådet har sterke følelser og sterk identitet knyttet til byen. De ønsker å gjøre det best mulige for byen, absolutt, og laissez-faire er det i hvert fall helt feil å si, fastslår Edel Eikeseth.

Edel Eikeseth har en framtredende plass i det kommunale arbeidet.
Edel Eikeseth har en framtredende plass i det kommunale arbeidet.
Mangfoldig bebyggelse gir liv til Kong Oscars gate ved Bryggen.
Mangfoldig bebyggelse gir liv til Kong Oscars gate ved Bryggen.