Nyheter

Mot 2055

Som arkitekt er jeg interessert i å vite hvordan miljøsatsing i mine prosjekter relaterer seg til overordne målsettinger om global klimagassreduksjon, og hvordan dette kan komme til å utvikle seg i fremtiden.

Nullenergi kontorbygg i Phoenix, USA
Andrew Holt, arkitekt RIBA MNAL

Andrew Holt er arkitekt og daglig leder i arkitektkontoret Architectopia AS.

www.architectopia.com

Foreløpige tall for 2013 viser en økning i klimagassutslipp fra norsk territorium på 0,2% sammenliknet med 2012 opplyser Statistisk sentralbyrå. De skriver at klimagassutslippene fra energiforsyning steg med 0,7% sammenliknet med 2012, og at økningen kan forklares med et noe høyere kullforbruk i 2013 enn året før. Her er det tydeligvis rom for forbedring, men hvordan og hvor mye bedre må det bli?


Globale klimagassutslipp bør være på vei ned innen 2025, og karbonnøytralitet bør nås mellom 2055 og 2070, ifølge en ny rapport utarbeidet av United Nations Environment Program.


Klimanøytralitet i bygningsmassen oppnås ved høy grad av energieffektivitet og forsyning med fornybar energi, både for nye og eksisterende bygg. Klimanøytralitet omfatter i tillegg nullutslipp fra produksjon av byggematerialer både for nybygg og ved rehabilitering.


Det er førti år til 2055. Under har jeg forsøkt å skissere en mulig fremdrift for innføring av ulike tiltak for å oppnå klimanøytralitet i den norske bygningsmassen innen den tid.


2015 - 2025
Nullenergi blir forskriftskrav for alle nybygg. Dette er allerede et mål for de fleste europeisk land. Det legges vekt på formgivning, orientering, fasadeutforming, bygnings integrerte ventilasjonsløsninger, samt energieffektive tekniske installasjoner. Hele byggets energibehov dekkes med fornybar energi, både termisk og elektrisk.


Det innføres ytterligere økonomiske insentiver for å fremme energioppgradering av eksisterende bygg, samt installasjon av fornybare energiløsninger for eksisterende bygg. Disse kan for eksempel være solfanger- og solcelleanlegg.


Det innføres krav til utarbeidelse av miljøprogram og overordnet miljømål for alle nye byggeprosjekter, både nybygg og rehabiliteringer. Det skal dokumentere for at det er tatt hensyn til blant annet arealeffektivitet og utslipp fra produksjon av byggematerialer i alle faser av prosjektering.


2025 - 2035
Forskriftskrav for nybygg settes til plusshus. Plusshus genererer mer energi enn de bruker i noen perioder i året. Overskuddet fra nybygg forsyner den eksisterende bygningsmassen og transportsektoren. Miljøansvarlig skal dokumentere at det er vurdert prosjektering for ombruk og gjenbruk for alle aktuelle byggematerialer benyttet i et byggeprosjekt.


Eksisterende bygg må oppfylle minimumskrav til energiforbruk og -forsyning for å kunne bli solgt eller leid ut. Minimumskravet kan ligge, for eksempel, på dagens forskriftsnivå for nybygg. Klimagassutslipp i den eksisterende bygningsmassen bør være redusert til halvparten ved slutten av denne perioden.


2035 - 2045
Det stilles forskriftskrav til maksimum tillatt klimagassutslipp fra produksjon av byggematerialer for nybygg, inklusiv transport. Det stilles krav om at bærekonstruksjonen skal være fullstendig demonterbar for ombruk. Andre aktuelle byggematerialer skal være produsert med tanke på ombruk eller gjenvinning. Det stilles krav til maksimum utslipp fra prosjekterings- og byggefaser. 


Minimumskrav til energieffektivitet og –forsyning ved salg og utleie innskjerpes betydelig. Det kan for eksempel ligger på dagens passivhusnivå. Det stilles krav til dokumentasjon av klimagassutslipp av byggematerialer for alle rehabiliteringsprosjekter.


2045 - 2055
Det skal dokumenteres for nullklimagassutslipp fra produksjon og transport av byggematerialer. Dette kan komme til å få omfattende konsekvenser for valg av byggemateriale avhengig av omstillinger blant produsenter og om karbonlagring slår inn. Mulighet for ombruk eller gjenbruk skal dokumenteres for alle aktuelle byggematerialer.


Eksisterende bygg må være nullenergibygg for å kunne selges eller leies ut. Av kulturhistoriske hensyn gis det dispensasjon fra nullenergikravet for noen bygg. Disse byggene kan forsynes med fornybar energi produsert et annet sted enn på tomten. Det dokumenteres for at energioppgraderingen er gjennomført med byggematerialer som er klimanøytrale under produksjon og transport.

 

 

Karbonnøytralitet i den norske bygningsmassen bør kunne realiseres med en koordinert satsing mellom arkitekter, ingeniører, entreprenører, myndigheter, produsenter av byggematerialer, og byggherre. Vi har sett starten på energieffektivisering i den norske bygningsmassen og nå kommer vi til å se en opptrapping i tiden fremover.


United Nations Environment Programme Emissions Gap Report 2014 er tilgjengelig her.