Byutvikling

Munchmuseet på Tøyen blir til Nationaltheatret

Mangel på plass og rehabilitering fører teaterinstitusjonen til Munchmuseets lokaler på Oslos østkant, med mål om å inkludere lokalmiljøet.


I 2020 er det slutt for Munch på Tøyen. Nationaltheatret blir nye leietakere. Foto: Munchmuseet

– Dette er det største som har skjedd for Nationaltheatret siden det ble bygget, og vil endre teaterets identitet. Nå blir vi i større grad et teater for hele byen, ikke bare for dem som befinner seg vest for Ferner Jacobsen. Å flytte østover og møte en bydel i rivende utvikling tror jeg er veldig sunt for oss som kunstinstitusjon, sa teatersjef Hanne Tømta under en pressekonferanse på Munchmuseet, referert i Aftenposten.

Bygningen på Tøyen ble åpnet av Kong Olav i 1963 og er tegnet av Gunnar Fougner og Einar Myklebust. Sistnevnte var også med da museet ble utvidet og rehabilitert i 1994. 

I 56 år har huset rommet Edvard Munchs etterlatte arbeider, som ble testamentert Oslo kommune i 1940. Når Munchmuseet flytter inn i Lambda til neste år, har eier Oslo kommune nå besluttet at Nationaltheatret blir ny leietaker på Tøyen.

Byrådsleder Raymond Johansen vil legge enkelte føringer for sine nye leietakere. Foto: Oslo Kommune

Til salgs

Byrådsleder Raymond Johansen sier til Aftenposten at han håper at Nationaltheatret etter hvert vil kjøpe bygningen fra Oslo kommune: 

– Ja, det er riktig. For at Nationaltheatret skal kunne utvikle dette best mulig, er det mest naturlig at de kjøper. Bygget innvending vil jo også endre helt karakter, sier Johansen.

Museet på Tøyen står oppført på gul liste hos Byantikvaren i Oslo, og samme instans frarådet i 2006 ytterligere påbygging. Det er ventet at Nationaltheatret vil bruke to år på ombygging etter at de mottar nøklene i 2020. Hva huset skal fylles med er fremdeles litt uklart, ifølge teatersjef Tømta:

– Det man enkelt kan gjøre, er å skape et barne- og ungdomsteater der de er med som deltakere. I tillegg ønsker vi oss å skape arbeidsplasser og gi yrkestrening i for eksempel kostyme- og snekkeravdelingene. Vi vet ikke hvordan vi skal gjøre ting ennå. Vi har veldig store ører, og det skal vi ha lenge, sier hun i en kommentar til Klassekampen.

Nationaltheatrets hovedbygning i Oslo sentrum skal gjennom en omfattende rehabilitering i regi av Statsbygg, med oppstart i 2022 og med uviss ferdigstillingsdato. Da teateret i fjor sommer meldte sin interesse for museet på Tøyen, var det i konkurranse med tiltak som kulturskole og produksjonslokaler for kunstnere, dagsenter for pasienter med kognitiv svikt og aktivitetshus for ungdom. Tidligere har det, ifølge Klassekampen, vært foreslått både muslimsk kulturmuseum og Pushwagner-museum i bygget.

Sjef på Nationaltheatret, Hanne Tømta, lover store ører fremover. Foto: Nationaltheatret

Tøyenløftet

Tøyen er en bydel som opplever sterkt fokus og store endringer. I likhet med flere store kulturaktører som allerede har lagt sine høyterskeltilbud til bydelen, møter nyheten om Nationaltheatrets ankomst en viss skepsis blant de lokale innbyggerne.

Ole Pedersen fra Tøyeninitiativet og det sosiale foretaket Nedenfra sier til Klassekampen at teateret må etterstrebe å bli bydelens teater, ikke bare et teater i bydelen.

– Man risikerer å sitte igjen med en kulturattraksjon som tiltrekker seg folk fra hele byen, men som store deler av nærmiljøet ikke vil ha råd eller mulighet til å få et forhold til, sier Pedersen til avisen.

Teatersjef Hanne Tømta imøtekommer Pedersens innvendinger:

– Om den økonomiske terskelen for å gå på teater her blir for høy, så sliter vi jo. Så det er naturlig for oss å se på mulighetene for å jobbe etter et gratisprinsipp, svarer Tømta.

Også byrådsleder Johansen ser mulighetene for å pålegge Nationaltheatret noen krav om å nå ut til lokalbefolkningen på Tøyen:

– Ja, det tror jeg faktisk at vi vil. I en slik prosess er det naturlig å legge til grunn noen forventninger, sier Johansen ifølge Klassekampen.