Nyheter
Kommentasje:

Mye makt i en powerpoint

Lørdag holdt et samlet Hauskvartal kurs for byutviklingspolitikere i bottom up-urbanisme.


Hausmania og Hausmannsgate 40 bruker denne plakaten som logo for aksjonen «Stopp salget av Hauskvartalet». Den er tegnet av Esben Titland og bygger på illustrasjonene som følger med Eriksen Skajaas forprosjekt for Hauskvartalet-tomta Brenneriveien 1.
Hauskvartalet: Kort historikk

– Hauskvartalet fikk sin regulering til byøkologisk kulturkvartal i 2008 av et enstemmig bystyre. Det skjedde etter en langvarig medvirkningsprosess med blant annet arkitektkontoret Gaia som prosessdrivere og partiet Venstre som bypolitisk brekkstang.

 

– Hausmania fikk på samme tid sin mangeårige kontrakt med kommunen og ble etablert som kulturhus. Resten av kvartalet har vært helt eller delvis okkupert, og delvis ligget brakk i tiden før og etter reguleringen. Okkupasjonen av Hausmannsgate 40 er fremdeles en tålt okkupasjon.

 

– Hauskvartalet er et av to områder i Norge som er regulert til byøkologisk område. Den ene andre reguleringen som finnes, gjelder for Svartlamoen i Trondheim, der en boligokkupasjon på nittitallet er blitt til en boligstiftelse med alternative boformer på kommunalt eiet tomt.

 

 

Oslos to fremste bypolitikere satt på første benk da en stappfull sal på Norsk arkitektur- og designsenter i Oslo lørdag var åsted for en helt spesiell form for aktivisme: Et seminar om gentrifisering, byøkologi, kollektive boformer, kunstnernes rolle i byutviklingen og medvirkningsteori, arrangert av aksjonen «Stopp salget av Hauskvartalet.»

 

Subkulturen inntok for anledningen kulturmiddelklassens høyborg, et brosteinkast fra Oslo-gentrifiseringens siste catch, Torggata. Bannerne var supplert med powerpointpresentasjoner denne dagen.

 

Etter tre strake timer uten kaffepause, kunne byutviklingsbyråd Hanna E. Marcussen og leder i byutviklingskomiteen Victoria Evensen endelig reise seg, svette i luggen og med sittekrøller i skjørtene. Da hadde kunstnere, arkitekter, aktivister, beboere og kulturhusarbeidere samt en jurist i leieboerforeningen sammen tegnet sitt bilde av Hauskvartalet.

 

Oslo arkitektforening stilte også opp, med leder Caroline Støvring. Hun holdt et foredrag om arkitekters bruk av medvirkning som metode verden rundt. Etterpå sa hun til Arkitektnytt at OAF skal styrebehandle en eventuell støtte til aksjonen «Stopp salget av Hauskvartalet.»

 

Kamp om salg

Så hvorfor dette oppstusset om et lite, nedslitt kvartal i Oslo sentrum? Hvorfor slite ut hardtarbeidende bypolitikere på denne måten? Kort oppsummert dreier det seg om salg eller ikke salg av det kommunalt eide og delvis boligokkuperte Hauskvartalet. Siden høyrebyråd Bård Folke Fredriksen la eiendommene ut på markedet før jul i 2014, har det blitt utkjempet ulike slag med ulike alliansepartnere på ulike sider av de politiske aksene. Det hele er svært forvirrende og ganske komplisert.

 

Det siste kapittelet i denne historien begynte med at «alle» var sikre på at den nyvalgte rødgrønne Byrådet ville frede kvartalet. Da nyheten om at byregjeringen tvert imot gikk inn for salg, begynte bråket. At de tre partiene hadde gått ut før valget og rast mot det samme salget, satte også sinnene i kok. 

Ole Pedersen presenterte det boligprosjektet Hausmania har laget sammen med arkitektkontoret Eriksen Skajaa, og snakket om salgsprosessen til nå. Foto: Cecilie Klem
Ole Pedersen presenterte det boligprosjektet Hausmania har laget sammen med arkitektkontoret Eriksen Skajaa, og snakket om salgsprosessen til nå. Foto: Cecilie Klem

På billigsalg

Det er boligselskapet Urbanium som har skrevet kontrakt med kommunen. Nå kan et vedtak i bystyret i løpet av våren sørge for at kvartalet blir Urbaniums for 30 millioner kroner. Unntaket er kulturhuset Hausmania, som ligger i kvartalet, men som ikke skal selges. Huset har i mange år har hatt langtidskontrakt med kommunen, og åpnet nylig cafe i første etasje.

 

For å gjøre det enda litt mer komplisert: I høst la Byrådet fram et forslag om å bruke de 30 millionene til oppussing av Hausmania. I forrige uke svarte styret i kulturhuset med følgende salve: «Når byråden sier at dette salget må gjennomføres for å få inn nødvendige midler til å rehabilitere Kulturhuset Hausmania, anser vi det som et vulgært eksempel på splitt og hersk politikk,» skriver de i et brev til byrådet.

 

Dette er bare ett av mange springende punkter i haussaken. Det viktigste premisset er kanskje at kvartalet er regulert til «Spesialområdet: Byøkologisk kulturkvartal». Det innebærer en målsetning om å bygge boliger med enkel standard tilpasset lavinntektsgrupper. I reguleringens formålsparagraf er det også krav til medvirkning, grønne uteområder og bevaring av kulturmiljøet.

 

(Nesten) ingen bindinger

Men: Ingenting av dette er juridisk bindende for kjøper. Det eneste byrådet kan gjøre, er å legge press på Urbanium og krysse fingre. De byøkologiske prinsippene kunne vært bindende dersom de hadde stått i kontrakten, men der er kun energikrav og byggefrister nevnt. Overholder ikke utbygger disse, er det mulig å betale seg ut. Rett nok for millionsummer, men det er mulig. Alt peker mot en helt vanlig, kanskje litt grønn og litt rask, men helkommersiell utbygging av boligtomtene og grøntområdene i kvartalet.

 

Prisen på 30 millioner for hele kvartalet (minus Hausmania) regnet også som svært lav. I forbindelse med kjøpsprosessen gjorde budgiver Anthon B. Nilssen en vurdering av én av de fire tomtene, sirkustomta. Verdianslaget var på 19 millioner kroner. 

I sin presentasjon viste Ole Pedersen fram regnestykker fra prospektet for salget av kvartalet. Pedersen mener de viser hvordan kommunen har lagt opp til spesielt høy avkastning på Hausmannsgate 40 og argumenterte for at regnestykkene viser at kommunen ikke kan binde utbygger til prinsipper fra reguleringen om å legge til rette for enkel standard og lav husleie i boligprosjektene. Foto: Cecilie Klem
I sin presentasjon viste Ole Pedersen fram regnestykker fra prospektet for salget av kvartalet. Pedersen mener de viser hvordan kommunen har lagt opp til spesielt høy avkastning på Hausmannsgate 40 og argumenterte for at regnestykkene viser at kommunen ikke kan binde utbygger til prinsipper fra reguleringen om å legge til rette for enkel standard og lav husleie i boligprosjektene. Foto: Cecilie Klem

Alternativt prosjekt

Hovedpresentasjonen på seminaret lørdag var av det prosjektet Hausmania selv var med på å legge inn bud med vinteren 2014, i samarbeid med arkitektkontoret Eriksen Skajaa og eiendomsutvikler Anthon B. Nilssen. Den gangen ble budet avvist fordi det inneholdt et forbehold om at kommunen og beboerne i Hausmannsgate 40 kom til en enighet.

 

Ole Pedersen fra Hausmania og arkitekt Arild Eriksen argumenterer fortsatt for at kommunen kan bruke prosjektet dersom de ikke selger. Hvis kommunen ikke ønsker å utvikle tomtene selv, er alternativet å samarbeide med Husbanken, miljøet i Hauskvartalet og tilknyttet fagmiljø. Da ligger det til rette for etableringen av en ideell stiftelse som utvikler, resonnerer Pedersen og Eriksen.

 

Bred samling i bånn

Hausmania inkluderer rundt 60 atelier og øvingslokaler som blir brukt av bortimot 200 kunstnere, musikere og kulturarbeidere året rundt. I nummer 40 bor det alt fra håndverkere til kulturarbeidere, noen identifiserer seg med det tradisjonsrike Blitz-miljøet, andre gjør det ikke. Det er barnefamilier, enslige og samboende par. Mengder med egeninnsats og innsamlete midler er brukt til å gjøre en kondemnert bygård om til et bolighus med nøktern standard.

 

Boligkollektivet hadde da også ansvar for den dugnadsbaserte avslutningen på lørdagsseminaret på Doga. Det ble servert gratis middag fra Folkekjøkkenet, som lager vegansk mat av varer kjedebutikkene ikke kan selge. Oslo Dub Club sørget for tunge rytmer til maten.

 

Oppsummert brakte dagen argumentasjon mot salg av Hauskvartalet fra en allianse bred som en spagat. Alt fra aktivistpunkere via godt etablerte kunstnere og grundere til arkitekter og jurister framførte grundig sympati og støtte. En powerpointaktivistisk triumf, kan man kanskje kalle det.

 

Miller satte skapet på plass

Dagens klareste budskap kom imidlertid fra arkitekten som mer eller mindre halte i land Hauskvartal-reguleringen i 2008, en av pionerene i norsk klimaarkitektur, Frederica Miller i Gaia arkitekter. Hun avsluttet med følgende statement etter sitt foredrag lørdag: «Jeg stemte Miljøpartiet de grønne ved siste valg, det kommer jeg aldri til å gjøre igjen dersom ikke Hauskvartalet reddes.» 

 

Artikkelen er redigert 03.02.2015