Nyheter

Naturen har skjønt det

Et bærekraftig samfunn må etterlikne naturen, sier danske Lasse Lind. Han kommer til Trondheim for å snakke om kretsløpsdesign på NLAs fagdag. 


Fra papirutgaven Arkitektnytt 02/2016
GXN utvikler og selger danske biotoper gjennom datterselskapet Urban Green, som bringer naturen inn i byen. Foto: GXN/3XN
- Byggebransjen ikke er særlig innovativ. Det skjer mer innen medisin, kjemi og andre industrier, sier Lasse Lind, arkitekt og projektleder i GXN. Foto: GXN
- Byggebransjen ikke er særlig innovativ. Det skjer mer innen medisin, kjemi og andre industrier, sier Lasse Lind, arkitekt og projektleder i GXN. Foto: GXN

De færreste arkitektkontor er utstyrt med egne forskningsavdelinger. OMA og Rem Koolhaas har opprettet AMO, men som regel nøyer man seg med å la enkelte medarbeidere forske og innovere. 3XN (Tre ganger Nielsen), et av Danmarks største og mest kjente kontor, dannet den selvstendige innovasjons-avdelingen GXN i 2007. Lasse Lind er arkitekt og projektleder i GXN. 

 

– Vi jobber meget tett med 3XN, sier Lind på telefon fra København. 

– Det startet som en intern avdeling, men for to år siden fikk vi eget regnskap, fordi vi også samarbeider med andre arkitektkontor. Grovt sett kan du si at vi jobber én tredel for 3XN, én tredel med forskning og én tredel med eksterne oppdrag. 

 

– Og dere samarbeider ikke bare med arkitektkontor? 


– Vi har funnet ut at byggebransjen ikke er særlig innovativ. Det skjer mer innen medisin, kjemi og andre industrier. Derfor må vi snakke med andre enn arkitekter, og vi prøver å skape rom der vi kan samarbeide. Det samme gjelder innenfor landskapsarkitektur. Vi søker ikke bare mot tradisjonelle samarbeidspartnere, men alle som kan bidra med ny kunnskap innen biodiversitet, regnvannshåndtering og alle former for bearbeiding av landskap. Vi må snakke med dem som vet mest. 

Lasse Lind er også leder for CradlePeople, en ideell organisasjon som arbeider for et avfallsfritt samfunn. 

 

– Vi er inspirert av cradle to cradle-filosofien, som handler om å følge råstoffene «fra vugge til vugge». Klimautfordringene krever at vi finner svar, og innen bygg og anlegg handler det blant annet om å bruke materialer som kan inngå i et kretsløp. I fremtiden må vi skape produkter og arkitektur som inngår i en syklus, fra råstoff, via bruk til avfall. Vi må forsøke å etterlikne naturen, der all energi resirkuleres. I naturen finnes ikke avfall. Alt er næring. 

 

I Danmark er det gjerne slik at biodiversiteten er størst og har best vilkår i
byene, sier Lasse Lind. Bildet viser Urban Greens biotoper plantet ved Blegdamsvej på Nørrebro i København. Foto: GXN/3XN
I Danmark er det gjerne slik at biodiversiteten er størst og har best vilkår i byene, sier Lasse Lind. Bildet viser Urban Greens biotoper plantet ved Blegdamsvej på Nørrebro i København. Foto: GXN/3XN

cradle to cradle-filosofien snakker man om teknisk næring (metaller, glass) og biologisk næring. Den tekniske føres tilbake i produksjonsprosessen, mens den biologiske brukes som næringsstoffer i naturen. 

 

– Vi trenger et økosystem for det bygde miljø, der all energi kommer fra fornybare kilder. Dette er den grunnleggende økologiske drivkraften for oss i GXN, og så prøver vi å finne løsninger på mange ulike måter, i alt fra klassisk arkitektur til mindre designprosjekter. 

 

– Hvor langt har Danmark kommet innen bærekraftig arkitektur? 


– Danmark har kommet relativt langt. Det skifter med politiske linjer, men vi har god tradisjon for dette. Globalt sett er hele Norden langt fremme, men sammenliknet med nivået vi bør nå, er det langt igjen. 

 

– Kan vi oppnå et avfallsfritt samfunn? 


– Ja, det kan vi bestemt. Det er ikke noe i veien teknologisk, vi må bare bestemme oss. Det krever samarbeid mellom mange aktører. Se på systemet for pant av flasker, det er slike system vi bør ha på alle felt. Men når det gjelder bygg og anlegg, så er det komplekse produkter, det er noen som bygger, mens andre står for rivning og resirkuleringen. Det er mulig å få dette til, men da må vi finne egnede forretnings-modeller. Konseptet avfall forutsetter at det alltid vil være noen restprodukter som ikke kan brukes. Det vil i fremtiden bli sett på som lite smart. Jeg tror vi kan bruke vår intelligens til å designe oss bort fra dette. 

 

– Kan du si litt om hvordan dere arbeider for å stimulere sosial adferd i arkitekturen? 


– Dette arbeidet må være bevisst, vi må lage presise analyser for hvordan mennesker møtes og omgås. Vi i Norden er del av en humanistisk tradisjon, og det å lage gode møtesteder og være bevisst på hvordan folk møtes, gjennomsyrer vår sosiale agenda. Hos GXN har vi blant annet en psykolog ansatt som holder på med sin doktorgrad om dette temaet. Arbeidet vårt må være faktabasert. 

– Denne empiriske utforskningen synes å være en dansk tradisjon, med Jan Gehl som den mest kjente utøveren? 


– Det Gehl har gjort for byrom, forsøker vi å gjøre for innsiden av husene. Vi vil undersøke hvilke rom som «virker». Formen vi gir byggeriet og våre omgivelser, påvirker vårt humør og hvordan vi omgås andre. GXN holder til i kanonbåthusene på Holmen, med massive trekonstruksjoner, hvor alle kan se hverandre, vi ser vannet og har mye dagslys. Det gjør noe med lysten til å samarbeide. 

 

BEST I BYENE 

En del av GXNs forskning handler om biodiversitet, ikke minst gjennom datter-selskapet Urban Green, som bringer naturen inn i byen, til parker og veianlegg, men også tak og fasader. Urban Green begynte som et forskningsprosjekt med arkitekter, biologer og gartnere på laget, men er nå et selvstendig selskap. 

I Danmark er forholdet mellom natur og kulturlandskap snudd på hodet, sier Lasse Lind. 

 

– Vi har ikke så mye vill natur i Danmark. Utenfor byene kjennetegnes landskapet av store flater som brukes til industrialisert landbruk, med monokultur og sprøyting. Derfor er det gjerne slik at biodiversiteten er størst og har bedre vilkår i byene, sier Lind. 

 

Urban Green utvikler «danske plante-samfunn og autentiske biotoper til grønne bygninger», ifølge GXNs nettside. Planter som er blitt sett på som ugress, brukes til å gjøre byen «grønnere, sunnere og vakrere». Mer enn hundre plantearter tilbys for å understøtte det naturlige plante- og dyrelivet og bygge opp om en bærekraftig og holistisk tenkning i byggebransjen. 

 

– Kontakt med naturen er avgjørende for trivsel, og det er forskjell på om man lager en gressplen eller vill natur, med sommerfugler og bier, sier Lind. 

 

– Skal teknologien redde oss fra klima-katastrofen, eller må vi endre holdninger og adferd? Hvordan finner vi balansen? 


– Det må være et samspill mellom mennesket som forbruker og aktør, og ny teknologi. En av de store utfordringene innen forbruk, er overgangen fra å eie ting, til å motta service. Vi må minske forbruket, men vi kan ikke utvikle oss tilbake, vi kan ikke senke leve-standarden og forvente at folk skal leve off the grid. Vi trenger systemiske løsninger, der kapitalismen utvikler seg innenfra, fra en type forbrukersamfunn til et annet. Både markedet og politiske beslutninger må til for å oppnå dette. 

 

– Synes du arkitekter og landskapsarkitekter er dyktige nok til å jobbe tverrfaglig og ta opp i seg kunnskap fra andre fagfelt? 


– Jeg synes generelt at vi er gode til å tenke holistisk. Vi kunne saktens bli flinkere til å engasjere oss og tenke nytt, men det vil skje av seg selv, fordi utfordringene blir mer komplekse. Vår styrke er at vi er gode generalister, vi tenker bredt, og vi er prosjektdrevne. Byggebransjen generelt, derimot, er reaksjonær og ikke glad i nyskaping. Det tar lang tid få nye produkter i bruk. Det handler delvis om risikostyring, og meningen er god, men det går for langsomt. 

 

15. april kommer Lasse Lind til Trondheim for å snakke om sirkulær bærekraft på NLAs fagdag, som i år har tittelen Byvrimmel.