Nyhet

Arkitektur N kåret til årets tidsskrift

Redaktør Gaute Brochmann la om strategien for bladet og inviterte eksterne kritikere til å vurdere arkitektene. Så lot han designeren utfolde seg. Det har blitt til et «gesamtkunstwerk», ifølge juryen for prisen.


Fakta:

Om prisen:

Juryen bestod av juryleder Margunn Vikingstad, litteraturkritiker i Morgenbladet - Andreas Wiese, daglig leder Litteraturhuset i Oslo - Geir A. Skomsøy, designfaglig rådgiver - Vidar Røeggen, seniorrådgiver, Universitets- og høgskolerådet - Gerd Johnsen, forlagssjef Res Publica

Prisen deles ut 4. april i Fritt Ords lokaler i Oslo.

Prisene er støttet av Norsk Journalistlag - Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening - Kulturrådet -Norsk tidsskriftforening

Om Norsk tidsskriftforening:

Tidsskriftforeningen, stiftet 2003, organiserer norske tidsskrifter. Foreningen skal fremme tidsskriftenes interesser overfor offentlige myndigheter og andre samfunnsaktører, bidra til å synliggjøre tidsskriftene i det offentlige rom, og arbeide for å heve kompetansen i tidsskriftene. Foreningen skal videre forvalte medlemmenes interesser angående opphavsrett.

Tidsskriftforeningen er åpen for allmenne og vitenskapelige tidsskrift som i bred forstand tar for seg spørsmål og tema i kultur og samfunn. Utgivere kan være foreninger, organisasjoner og forlag.

Tidsskriftforeningen gir prisen for årets best tidsskrift til Arkitektur N for 2018-årgangen. Juryen begrunner avgjørelsen slik:

«I løpet av 2018 har Arkitektur N løftet seg opp som et spennende og utadvendt tidsskrift med et stort potensielt nedslagsfelt, også utenfor egne faglige rekker. En stadig voksende interesse for form og arkitektur møtes med god og velformulert journalistikk. De evner også å slå inn i samfunnsdebatten om pågående arkitekturprosjekter. Substansen skinner gjennom i typografien, foto, illustrasjoner, papirkvaliteten og hvordan den enkelte teksten og tidsskriftet i sin helhet er organisert. Juryen er samstemte i at Arkitektur N har blitt et ‘gesamtkunstwerk’.»

Avgjørende med in-house designer

Arkitektnytt spør Brochmann hva han mener gjør bladet til et «gesamtkunstwerk».

– Det er vel Jannes design i stor grad, er det umiddelbare svaret hans.

Janne Eide Solvang er fast ansatt designer og del av redaksjonen. Brochmann mener det er en fordel med faste medarbeidere i redaksjonen fordi det gjør det mulig med diskusjoner rundt papirkvalitet, individuell design og måter å presentere stoffet på.

– Min rolle er bare å holde døra åpen for alle gode ideer og bistå disse flinke menneskene, Solveig, Janne, Åsne og Katrine, sier han.

– Du har tidligere sagt at du søker deg til jobber der noe står på spill. Hva har det vært i Arkitektur N?

– Jeg har gått på arkitektskolen og jobber med dette fordi jeg tror at bygg og omgivelser har en betydning. Jeg mener den offentlige debatten ikke har den kvaliteten den burde ha, det burde vært en bedre informert debatt om alle disse fagfeltene. Her er vi en liten, men relevant del av dette bildet. Nå som det fremste fagtidsskriftet på feltet.

– Det er hyggelig med dette klappet på skulderen, sier redaktør Gaute Brochmann. Foto: Arkitektnytt

Løfter sentrale diskusjoner 

– Da du overtok redaktørstolen i 2017 sa du til Arkitektnytt at «– Det vi skriver skal ha en direkte relevans for faget slik det praktiseres, slik at man er med på å bedre norsk arkitektur. Fremme faget.» Kan du gi et eksempel på hvordan dere har gjort det?

– Helt konkret har vi koblet arkitektene fra å skrive om sine egne prosjekter. I stedet har vi fått inn eksterne kritikere som vi skreddersyr til hvert prosjekt. På den måten løfter vi de sentrale diskusjonspoengene, det være seg hytte eller sentrumsplan. 

Brochmann mener at de også gjøre dette ved å være strategiske i valget av prosjekter som publiseres. De plukker ikke bare ut de beste, men også de som er de mest interessante prosjektene fordi de bærer i seg en interessant diskusjon. 

– En passe god hytte kan være mindre relevant enn en passe dårlig hytte, hvis den dårlige hytten representerer et relevant problem som fortjener en god fagdiskusjon, forklarer han.

Allment, ikke bredt

– Da du overtok Arkitektur N berømmet du etterrettelighet og det faglige nivået på bladet. Samtidig sa du « – Men en ting er hva man skriver om, men det handler også om hvordan man skriver om det.» Hvordan har dere skrevet om arkitekturen etter at du ble redaktør?

– Én: Det er viktig å si at den etterrettelige biten føles enda viktigere nå enn da jeg begynte. Vi bruker mye ressurser på dette, og er i tett dialog med arkitektene bak prosjektene vi skriver om. To: Den faginterne diskusjonen forsøkes supplert med en diskusjon som er av mer allmenn interesse. Ikke nødvendigvis veldig bredt orientert, men til et interessert kjernepublikum. 

– Hvordan føles det å få denne prisen?

– Det er viktig å si at dette er en pris vi får av eksterne når det gjelder arkitekturfaget. Det er bladkompetanse disse kan. Det er hyggelig med dette klappet på skulderen, men til syvende og sist er det viktig at våre medlemsorganisasjoner er fornøyde med produktet. Det er det vi måles på. At juryen berømmer oss for gesamtkunst og bredde betyr ikke at vi skal gå videre i denne retningen, sier Brochmann.