Organisasjonssider

NLA: High Line - Telemark style

Månedens nyheter og oppdateringer fra Norske landskapsarkitekters forening (NLA).


På denne siden finner du siste månedes nyheter og oppdateringer om Norske landskapsarkitekters forening (NLA).

Treungenbanen mellom Treungen og Åmli (33 km) ble lagt ned i 1967. Anleggsarbeid er nå utført for å lage en spennende turveg mellom de to kommunesentra. Foto: Tonje Ramse Trædal

Transformasjonsprosjekter


TRANSFORMASJONSPROSJEKTER – LANDSKAP

Telemark er nå i en unik historisk situasjon når det gjelder friluftsliv, sykling og gåing. Hele fire jernbanestrekninger er nedlagt og ligger brakk. For kun en av disse er etterbruken bestemt. Kan det bli turveger der togene engang gikk? De aktuelle jernbanestrekningene i Telemark er atskilt og spredt over flere distrikt.  

Treungenbanen mellom Treungen og Åmli (33 km) ble lagt ned i 1967. Anleggsarbeid er nå utført for å lage en spennende turveg mellom de to kommunesentra. Ruta kan nå sykles, og offisiell åpning planlegges i 2020. 

De øvrige jernbanene er Kragerøbanen fra Neslandsvatn i Drangedal til Sannidal i Kragerø (nedlagt 1989), Brevikbanen fra Brevik stasjon til Norcem (lokaltrafikk nedlagt 1967) og den nylig (2018) nedlagte Vestfoldbanen fra Larvik til Eidanger langs Farris og gjennom Bjørkedalen. Her har det gått tog siden 1882.

Store samfunnsinvesteringer er lagt ned i fundamenter for jernbaner. Steinfyllinger, fjellskjæringer, broer, tunneler og andre byggverk er gjort solide for å tåle stor, langvarig belastning. Dette er et viktig argument for at de tidligere så viktige transportveiene ikke må brytes opp. Forhastede løsninger kan ødelegge en av de viktigste fordelene med jernbanene, nemlig at de er sammenhengende mellom to eller flere reisemål. Blir underlaget liggende, er dette et potensial for ny, framtidig samferdsel. Til en betydelig mindre kostnad enn å bygge nye veier.

Hvem kan så ha nytte av de gamle jernbanetraseene? Turveggruppa i Telemark arrangerte i 2018 en studietur til Klarälvbanan i Värmland. Der har fire kommuner samarbeidet om å lage en sammenhengende, asfaltert turveg på 90 km fra Karlstad til Hagfors. Gang- og sykkelbanen, som er drøye ti år gammel, har fått en viktig funksjon i mange lokalsamfunn. Den brukes i dagliglivet til trygg skole- og arbeidsvei, rekreasjon, trening, friluftsliv, arrangement og stadig mer turisme.

Et viktig poeng er at Klarälvbanan er tilrettelagt for alle mennesker. Den er uten stigning, bred, har fast dekke og tydelige kanter. Dermed kan turvegen egne seg som et sted å trille barnevogn og brukes av personer med nedsatt funksjonsevne. 

Når jernbaner nedlegges har løsningen ofte blitt at traseen bevares. Ikke minst i utlandet er det et stort nettverk av sykkelstier på gamle jernbaner. Oversikt over disse er samlet på både offentlige og entusiasters nettsteder.

I Vestfold fikk Holmestrand en flott ny turveg langs sjøen da jernbanen ble flyttet inn i fjellet for få år siden. En åtte kilometer tilgjengelig og attraktiv kyststi i retning Sande har åpnet nye turmuligheter. Mellom Skoppum og Horten er også den gamle jernbanen blitt gs-veg. Og i Sande er det bevart en idyllisk to kilometer lang jernbanestrekning i kulturlandskapet, delt mellom turgjengere og beitende husdyr. Andre eksempler er gamle Drammensbanen gjennom Lier til Røyken, Malvikstien øst for Trondheim, Mjøstråkk mellom Eidsvold og Stange, deler av Setesdalsbanen, Granvin-Voss og den gamle Jærbanen i Rogaland.

I juli kom en ny nasjonal handlingsplan for friluftsliv. Regjeringen ser potensialet i nedlagte banestrekninger. Som jernbaneeier vil staten vurdere etterbruk til turveier og friluftsformål i samarbeid med lokale myndigheter. Det er også kommet innspill til den kommende nasjonale handlingsplanen for fysisk aktivitet om at ved avhending av statlig eiendom er folkehelseaspektet relevant.

Høgefoss bru ved Treungen i Nissedal kommune. Brua er del av Treungenbanen, som Nissedal i samarbeid med Åmli kommune i Agder har gjort om til turveg. Foto: Telemark fylkeskommune
Turvegen skulle etter planen blitt offisielt åpnet nå før sommeren, men et lengre strekk av turvegen ble tatt i bruk i 2019. Foto: Telemark fylkeskommune

Et eksempel til vurdering er strekningen Larvik – Porsgrunn (cirka 34 km). Her har BaneNor tilbudt begge kommunene vederlagsfritt å overta den gamle jernbanen til turveg. Larvik og Porsgrunn kommunestyrer vedtok vinteren 2018 at de både har interesse og motforestillinger. Larvik har kanskje uttalt seg mest positivt om en overtakelse. Statens vegvesen har også kommet på banen. Strekningen vil egne seg godt som en del av Nasjonale sykkelruter. Partene er i prosess for å avgjøre etterbruken av denne delen av Vestfoldbanen.

Et annet eksempel er Kragerøbanen fra Neslandsvatn til Sannidal (16,5 km). Siden nedleggelsen i 1989 har skinner og sviller blitt liggende. Inntil for tre år siden, da lokalbefolkningen på Neslandsvatn var lei av rustne gjerder og båndlegging av flotte, sentrale arealer i lokalmiljøet. BaneNor har nå ryddet i traseen der flest folk ferdes i denne delen av Drangedal. Neslandsvatn vel har vært og er viktige pådrivere.

Drangedal kommune har anlagt en flott gang- og sykkelveg i samarbeid med Telemark fylkeskommune og Statens vegvesen, finansiert av fylkeskommunale trafikksikkerhetsmidler. Skolebarn vil nå slippe bussing over korte strekninger pga trafikkfarlig veg. Gangveien på den gamle jernbanetraseen er blitt en sosial møteplass og mosjonsarena. Og den skaper nye muligheter når reguleringsplanen for Neslandsvatn nå utarbeides.

Nytt servicebygg på Neslandvatn langs oppgradert gang og sykkel-veg på den gamle Kragerøbanen, tegnet av Feste AS. Servicebygget ble åpnet i september 2019. Foto: Telemark fylkeskommune
Treungenbanen i Nissedal kommune er i full bruk. Foto: Tonje Ramse Trædal

Både Kragerø og Drangedal kommuner har nylig fått utarbeidet en konsulentrapport som viser hvor egnet Kragerøbanen er som turveg. Drangedal har regulert sin del (5,5 km) av Kragerøbanen til turveg, mens den nedlagte jernbanen i Kragerø går gjennom arealer som i kommuneplanen har formål LNF (landbruk, natur, friluftsliv). Etterbruk av jernbanen til turveg passer godt med dette formålet. Cirka en og en halv kilometer av den gamle Breviksbanen fra Brevik stasjon gror igjen, men brukes av lokale turgåere. En flat, spennende og sentrumsnær trasé som gir rundturmulighet i kuperte Brevik, og knytter kystbyen Brevik med turstier langs Eidangerfjorden og Frierfjorden.

Turveger som er tilrettelagt med universell utforming betyr inkludering og kan brukes av alle innbyggere, uansett fysisk funksjonsnivå. De fremmer turgåing og sykling. Og når turveger på gamle jernbanespor er tilrettelagt ut i naturen, fremmer de friluftsliv for alle. Dette er gode folkehelsetiltak. Og gamle kulturminner tas aktivt i bruk og historien vises fram.

Å ferdes på en gammel, flat jernbanetrase kan virke kjedelig og lite utfordrende for noen. Men vi bør huske at populære tiltak som toppturer, kyststi, skogsvandring, fjellturer og annen fri ferdsel i naturen ikke er mulig for alle. Turveger på nedlagte jernbaner kan da bli det inkluderende «bortover-alternativet» til attraksjoner som Gaustatoppen, Vealøs i Grenland og Himmerike på Gautefall.

Erfaringer tilsier at gamle jernbanespor blir populære og nyttige ferdselsveier, i variert landskap omgitt av kulturhistoriske spor som venter på ny bruk. Turveg betyr ny utvikling og nye muligheter der toget engang gikk.

Kjersti Berg, landskapsarkitekt MNLA i Vestfold og Telemark fylkeskommune og Roger Jensen, folkehelserådgiver hos Fylkesmannen i Telemark

(Teksten har tidligere stått på trykk i Telemarksavisa) ----------------------------------------------------------------------------------------------------------

Keiserkåpe på mynte. Foto: Mona Vestli

Pollinatorstrategi:


HVORDAN GÅR DET MED POLLINATORSTRATEGIEN? 

For to år siden bestilte Regjeringen en plan mot insektdød fra Miljødirektoratet, med store nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Åtte departementer stilte seg bak strategien fra 2018. Nå tviler direktoratet på om planen de har levert er tilstrekkelig til å redde insektene våre.  

Forsinket
Tiltaksplanen er et offentlig dokument i oppfølging av Nasjonal pollinatorstrategi og skulle komme innen utgangen av 2019. Miljøorganisasjonen Sabima har derfor etterspurt planen som ble sluppet i stillhet 23. mars 2020.

Tistelsommerfugl på spirea. Foto: Mona Vestli

– Vi forstår godt at ingen offentlige myndigheter vil snakke høyt om denne. Planen er svært puslete. Insektene vil ikke merke noe til den. Dersom ikke regjeringen tar drastiske grep vil vi derimot merke fortsatt økt insektdød. – Den nådeløse dommen kommer fra generalsekretær i Sabima, Christian Steel.

Tviler på egen plan
Flere av formuleringene i tiltaksplanen er oppsiktsvekkende. Følgende er ført i pennen av direktoratet selv, i risikovurderingen som skal se på mulige fallgruver:

«Kombinasjonen av en strategi med relativt runde formuleringer om hva sektorene skal bidra med (...), og et sektorsamarbeid uten et klart mandat, bidrar til at det er usikkert om oppfølgingen av pollinatorstrategien blir tilstrekkelig til å sikre pollinatorenes levevilkår i et langsiktig perspektiv.»  Miljødirektoratet frykter tiltaksplanen ikke vil hjelpe insektene, og kaller sin egen plan «lite konkret, ambisiøs og forpliktende».

Tiltakene som er beskrevet, er mange og gode, men det følger ikke med noen midler. – Dersom tiltakene gjennomføres i et tilstrekkelig omfang, vil dette gi gode bidrag til å nå målsetningen i strategien, sier seksjonsleder for truede arter og naturtyper ved Miljødirektoratet, Aina Holst.

Admiral på høstasters. Foto: Mona Vestli

Ingen ekstra penger
Tiltaksplanen er blitt så svak fordi det ikke følger med noe ekstra penger, mener Miljødirektoratet. Alt skal skje innenfor gjeldende budsjettramme.

– Det er absurd å tro at vi skal klare å redde insektene uten å bruke penger. Og meningsløst å bruke fem år på en pollinatorstrategi med en tiltaksplan uten et fnugg av satsing bak. En sånn respons hadde vi aldri sett mot trusler i andre sektorer, som samferdsel og forsvar, sier Steel.

Til sammenligning spanderer Sverige 70 millioner kroner de neste tre årene på sine pollinatorer. Mens Tyskland skal bruke en milliard kroner årlig på tiltak for å redde insektene. Den tyske regjeringen skal styrke insektenes juridiske stilling, restaurere viktige habitater for insekter, lage grønne korridorer og redusere lysforurensningen. 

Mona Vestli, NLA

--------------------------------------------------------------------------------------------

Åsfrid Fagervik, styremedlem i NLA.

Styrets stemme:

HUMLEDRONNINGA SUMMER VÅREN INN

Så var den der igjen, våren, den etterlengtede tiden når alt spirer og gror igjen etter en langdryg vinter. Og nå som våren er her, og for så vidt sommeren i de sørligere deler av vårt langstrakte land, vil jeg slå et slag for humla. Humler er faktisk bier, og humlers rolle som pollinatorer (bestøvere) er enorm, både i naturen og i kulturlandskapet. De pollinerer mye av det vi dyrker; alt fra bær, frukt og grønnsaker, til ville vekster. Og om humla er langtunget eller korttunget, så er humleartene tilpasset blomstene de bestøver.

Humla er helt avhengig av nektar og pollen, og får denne energien og næringen fra plantene som igjen blir bestøvet, et helt livsnødvendig samspill. Det pågår en insektdød, samspillet er i ubalanse. Om humlene skulle forsvinne, vil det gi et tap av levestandard og livskvalitet som blir vanskelig å måle. Insektene trues først og fremst av arealpolitikken der store areal hvert år bygges ned av veier, industri, kraftverk, boliger og fritidsboliger.

Spørsmålet er hvordan vi som landskapsarkitekter kan ivareta humla sin økologi og biologi, ikke bare i bylandskapet, men også i naturlandskapet og jordbrukets kulturlandskap.

Vi må ta hensyn til innsektene allerede i overordnet planlegging, sette av egnede restarealer, bevare naturområder, vi må tenke stort og dynamisk. Alt areal som ikke er irreversibelt berørt av nedbygging, kan i teorien bli morgendagens humlehabitat. Når terreng likevel skal endres og vegetasjon skal erstattes eller istandsettes, er det viktig at dette følges opp også i detaljplanleggingen med gode planteplaner og skjøtselsplaner.

Min oppfordring er tenk på humla og la humla suse!

· Riktige, blomstrende planter til den bestemte humlearten fra april/mai til juli/september

· Planter som blomstrer gjennom hele sesongen

· Gode muligheter til bolplass

· Områder uten for mange farer slik som biltrafikk, sprøytemidler, predatorer, sykdommer og parasitter

Åsfrid Fagervik, styremedlem NLA

--------------------------------------------------

NLA RUNDE ÅR

4. juni: Astrid Norland, 50 år 
28. juni: Heidi Kristin Urtegård, 50 år

-------------------------------------------------

Tidligere og ny styreleder i FAGUS, Tore D. Carlsen og Tim Fosvold. Foto er tatt ved Carlsens nye tuntre i hagen som var en avskjedsgave fra FAGUS. Her skal det lages en liten uteplass som skal døpes til «FAGUS-plassen». Treet er en bøk, selvsagt. Foto: FAGUS

Ny styreleder i FAGUS


FAGUS – Faglig utviklingssenter for grøntanleggsbransjen avholdt sitt årsmøte på Teams 29.4.2020.

Styreleder gjennom fire år, Tore D. Carlsen ønsket ikke gjenvalg, og som ny leder ble Tim Fosvold enstemmig valgt.

Nestleder gjennom fire år Ingrid Marie Eidsten (NGF), og styremedlem gjennom to år Elisabeth Schöttler (BPI) avsluttet også sine verv i FAGUS.

Nytt styre for 2020 er som følger:
Leder NAML Tim Fosvold
NGF Ingrid Klingberg
NLA Mona Vestli
NGF Ole Lima
NTF Tørres Rasmussen
BPI Aina Hovden Lunde
Vara NAML Henrik H. Ingebrigtsen
Vara UIO Katrine Johansen

Avtroppende styreleder Tore D. Carlsen takker i en e-post for tiden i FAGUS. «Det har vært utrolig givende, lærerike og uforglemmelige år. Jeg er helt sikker på at det nye styret kommer til å gjøre en glimrende jobb for FAGUS og grønt-sektoren vår. Så er jeg helt sikker på at vi møtes i FAGUS- og bransjesammenheng også i tiden framover.»

------------------------------------------------------------------------------------------------

NLAs årsmøte 2020


Tid: 18. juni kl. 16.00–18.00
Sted: Teams (eventuelt Zoom)

Alle medlemmer i NLA har anledning til å delta på årsmøtet. Deltakelse krever påmelding, slik at vi kan registrere deg i deltakergruppen, og du vil få tilsendt lenke til avstemmingssystemet.

Årsmøtesakene med vedlegg sendes alle NLAs medlemmer. Dersom du ikke har anledning til å delta i nettmøtet den 18.06, ber vi deg sende fullmakt til den som skal representere din lokalavdeling, som i så fall stemmer på dine vegne. Navn og e-post til representanten sendes med saklista. Sakene, med unntak av regnskap og budsjett, kan også finnes på NLAs nettside landskapsarkitektur.no.

Påmeldingsfrist: 10. juni E-post påmelding: post@landskapsarkitektur.no

------------------------------------------------------------------------------------------------

NLAs fagdag 2020: Parkliv


Vi håper å avholde Fagdagen i sin planlagte form i Bergen, fredag 30. oktober 2020. Hold av datoen.

------------------------------------------------------------------------------------------------

Illustrasjon: IFLA

IFLA World Congress avlyst


Styret i IFLA har fulgt nøye med på utviklingen av COVID-19 pandemien, og har vært i kontakt med alle vertsorganisasjonene som har forpliktet seg til å avholde de nærmeste verdenskongressene. Styret i IFLA aksepterer beslutningen til organisator for 2020-kongressen, ILAM, den malaysiske landskapsarkitekturforeningen, om å dessverre avlyse inneværende års kongress og generalforsamling i Penang. Etter avtale med foreningene i Kenya/Sverige (2021), Korea (2022) and Tyrkia (2023), har vi blitt enige om å forskyve arrangeringen av IFLA World Congress og Council-møter på følgende måte: 2020 Ingen kongress 2021  Malaysia 2022 Korea [2023 Sverige/Kenya]* ikke endelig avklart 2024 Tyrkia

Datoen for 2021 Verdenskongress og World Council i Penang annonseres snarlig.

IFLAs styre takker alle involverte for samarbeidet og framsynet i å komme fram til denne beslutningen. Den vennlige og samarbeidsvillige tonen som har preget diskusjonene styrker solidariteten innen landskapsarkitekturprofesjonen globalt, så vel som kvaliteten til dens individuelle ledere.

IFLAs styre vurderer mulighetene for et digitalt World Council-møte i september 2020. Delegater og foreninger vil få beskjed så snart styret og sekretariatet har kommet fram til den beste måten å gjennomføre det på.

James Hayter, IFLA President
www.iflaworld.org

---------------------------------------------------------------------------------------------------------