Nyheter

NTNU åpner nytt bygningsvernsenter

I dag åpner senteret som setter bærekraftig bruk av kulturarven i sentrum. Med kreativitet og forskning skal eksisterende bygningsmasse tilpasses nye krav.


Masteroppgaven «Lysning - ei Trondheimsbrygge transformert til livssynsnøytralt seremonirom» av Nora Aurora Hallgren (2013). Foto: NTNU/Anne Jørgensen Bruland
Bryggene i Trondheim. Foto: NTNU/Ole Tolstad
Bryggene i Trondheim. Foto: NTNU/Ole Tolstad

Senteret er opprettet med det formål å utvikle og formidle ny kunnskap om hvordan vernede bygninger kan ivaretas og tilpasses ny bruk, skriver Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim, (NTNU) i en pressemelding.  

 

– Det er anslått at 70-80 prosent av bygningene i 2050 allerede er bygget. Med eldre bygningsmasse vil vi sannsynligvis få stadig flere vernede bygg, sier professor og initiativtaker Eir Grytli.

 

Senteret har tilhold ved Fakultet for arkitektur og billedkunst. Det skal være en ressurs både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Det springer ut av initiativet «Vitalisering av Kjøpmannsgatebryggene» der Trondheim kommune, Næringsforeningen i Trondheimsregionen, Sør-Trøndelag fylkeskommune og NTNU er med.

 

Åpningen markeres ved et heldagsseminar om «brygger og andre kaldhus» hvor en rekke lokale og nasjonale aktører er samlet.

 

Krever spesialkompetanse

– Når en skal tilpasse vernede bygninger til ny bruk, så møter en stadig strengere forskriftskrav om energieffektivitet, universell utforming, dagslys-, brann- og sikkerhetskrav. Dermed kan kulturhistoriske verdier gå tapt, sier Eir Grytli.

 

Hun mener at strengere forskriftskrav setter høyere krav til arkitektene:

 

– Det å jobbe med eksisterende bygg krever spesialkompetanse. Her er det behov for flinke arkitekter som lager kreative løsninger. Vi trenger også mer forskning på nye løsninger, forteller Grytli.

 

Forskning for vern av vinduer

 
Prototype for å oppgradere vinduer i verneverdige bygg. Foto: NTNU/Cezary Misiopecki
Prototype for å oppgradere vinduer i verneverdige bygg. Foto: NTNU/Cezary Misiopecki

Et eksempel på slik forskning: Cezary Misiopecki og Arild Gustavsen fra NTNU har i samarbeid med andre studert hvordan man kan oppgradere vinduer i verneverdige bygg. Studiet er en del av EU-prosjektet EFFESUS (www.effesus.eu). Nye løsninger er utviklet, og flere av løsningene gir kun en minimal visuell endring av det originale vinduet, skriver NTNU. 

Samtidig vil løsningene tilfredsstille moderne krav til isolasjon. Dermed kan man beholde originalvinduene og samtidig oppnå god funksjonalitet. En prototype på ett av disse vinduene er nå under testing i en bygning i Budapest.

 

Senteret skal være sterkt involvert i arkitektutdanningen ved NTNU gjennom studieemner i bygningsvern og masteroppgaver.