Nyheter

Nullenergi fra første strek

Ved prosjektering av nullenergibygg bør solcellepaneler integreres i byggets arkitektur. For å kunne integrere panelene må man ha et grovt overslag over hvor stort areal solcellepaneler som trengs når man begynne å tegne. Det er ikke til å unngå - nullenergibygg trenger store arealer med solcellepaneler!

Solcellepaneler som balkongrekkverk
Andrew Holt, arkitekt RIBA MNAL

Andrew Holt er arkitekt og daglig leder i arkitektkontoret Architectopia AS.

www.architectopia.com

Et nullenergibygg produserer like mye energi som det bruker i løpet av et år. I utgangspunktet skal man regne energi til både oppvarming, kjøling, varmtvann, ventilasjon, belysning og utstyr. Nullenergibygg kobles til strømnettet for å kunne eksportere strøm om sommeren når det er mye sol, og importere om vinteren. Strømmen skal produseres på tomten. Det finnes flere måte å generere strøm på men solcelleanlegg vil være den beste løsningen i mange tilfeller.


Prosjektering av nullenergibygg er en balansegang mellom god arkitektur, god energieffektivitet og tilstrekkelig tak og sydvendt fasade for montering av solcellepaneler. Jo mer energieffektivt bygget er, jo mindre blir energibehovet, og jo mindre areal med solcellepaneler trengs. Integrering av et stort areal solcellepaneler vil påvirke byggets arkitektur og bør være med fra første strek. Solcellepaneler installeres som oftest på tak men kan monteres på sydfasaden. Det bør være minst mulig skygge på panelene fra trær eller bygg.


Hvordan påvirker solcellepaneler byggets arkitektur for nullenergibygg i ulike bygningskategorier? Følgende tommelfingerregler er basert på dagens teknologi, skal brukes med fornuft og gjelder kun i den tidligste fasen av prosjekteringen. I løpet av de første ukene bør prosjekteringsteamet ha utarbeidet en grov første energiberegning og jobbe videre ut fra den.


For småhus, leiligheter, barnehage og skolebygg er tommelfingerregelen ca. 0,8 m² solcellepanel for hver 1 m² oppvarmet areal. Behovet vil avhenge av byggets funksjon, form, energiforsyning og energieffektivitet.


Småhus: For småhus som oppføres i to etasjer bør energibehovet kunne imøtekommes med solcellepaneler på hele taket til boligen og garasje/carport. Dersom garasjetaket ikke egner seg kan paneler integreres i huset fasade mot syd. Småhus har mange tette fasadeflater som solcellepaneler kan monteres på. Småhus er blant de enkleste bygningskategorier å prosjektere som nullenergibygg.


Leilighetsbygg: Leilighetsbygg oppføres ofte med flere enn to etasjer. Leilighetsbygg er i utgangspunktet mer energieffektive enn småhus fordi bygningskroppen er mer kompakt. Dette betyr også at det trengs mindre areal til montering av solcellepanel i forhold til oppvarmet areal. Montering av solcellepaneler på taket bør kunne dekke energibehovet for litt over én etasje. Tak over uthus, garasje, parkeringsplasser på terreng og sykkelskurtak kan også benyttes til montering av solcellepaneler. Byggets fasade mot syd vil ofte være bedre benyttet til vinduseareal og balkonger enn til montering av solcellepaneler. Det finnes systemer på markedet for integrering av solcellepaneler i balkongrekkverk. Det er utfordrende å finne tilstrekkelig areal for montering av solcellepaneler ved prosjektering av leilighetsblokker.


Barnehage: Barnehager oppføres ofte i én eller to etasjer. Ved én etasjes barnehage bør montering av solcellepaneler på hele takflaten være tilstrekkelig for å imøtekomme energibehovet. Ved to etasjes barnehage monteres solcellepaneler på tak til skur og overdekkede uteareal i tillegg. Byggets fasade mot syd vil ofte være egnet for montering av paneler med tette felt. 


Skolebygg: Skolebygg oppføres som oftest i flere etasjer. Montering av solcellepaneler bør dekke energibehovet for litt over én av disse. Tak over sykkelskur og overdekket uteareal kan også benyttes. Solcellepaneler montert på fasade kan bli utsatt for skade fra ballspill. Det er utfordrende å prosjektere skole som nullenergibygg.


Kontorbygg: har tilført energibehov som tilsvarer ca. 1,0 m² solcellepanel for hver 1 m² oppvarmet areal. Kontorbygg er ofte oppført i flere etasjer. Montering av solcellepaneler på taket bør kunne dekke energibehovet til én etasje. Fasade mot syd benyttes helst til vindusareal for optimale dagslysforhold. Solcellepaneler kan evt. integreres i solavskjerming på sørfasader, men dette utgjør ikke et stort areal. Det er utfordrende å prosjektere nullenergi kontorbygg på grunn av mangel på areal for montering av solcellepaneler. Ved utarbeidelse av de første skissene bør fokuset rettes mot å tegne en kompakt bygningskropp med en gunstig orientering og en planløsning som åpner for hybrid ventilasjon.


Hotellbygg og sykehjem: har tilført energibehov som tilsvarer ca. 1,2 m² solcellepanel for hver 1 m² oppvarmet areal. Disse byggene oppføres ofte med mange etasjer og er derfor utfordrende å prosjektere som nullenergibygg. Begge bygningskategoriene har stort behov for varmtvann, så areal med solcellepaneler kan fortrinnsvis kombineres med areal for solfangerpaneler.


Nullenerginabolag: I tettbygde strøk bør solcelleanlegg på tomten komplementeres med fellesordninger for strømproduksjon i nærheten. Slike ordninger kan for eksempel være solcelleanlegg over en stor parkeringsplass, kraftvarmeverk (som leverer både kraft og varme), og energibytte med smartgrid teknologi. I fremtiden bør nullenergibegrepet utvides for ta hensyn til byggets kontekst i større grad enn i dag.

 

 

Nullenergibygg har et behov for areal til solcellepaneler som ikke alltid er enkelt å imøtekomme, og i noen tilfeller umulig med dagens teknologi. Med nye produkter under utvikling kan dette komme til å endre seg. Ved prosjektering av nullenergibygg må man tenke integrering av solcellepaneler fra første strek for å oppnå både spennende arkitektur og gode energiløsninger.