Nyheter

Ny utearealnorm i hovedstaden

Plan- og bygningsetaten (PBE) i Oslo vil sikre leke- og uteoppholdsarealer i indre by. Fører dette til umulige arbeidsvilkår for arkitektene?


Er dette dokumentet rett medisin for å sikre bedre uterom i hovedstaden?

Det er en felles forståelse i etaten og blant arkitektene for at gode uterom må sikres når det bygges nytt i sentrum av byene. Men er det flere regler som skal til? En ny utearealnorm ligger nå til politisk behandling i Oslo rådhus.

 

Fra et arkitektperspektiv kan stadig strengere krav og mer spesifiserte pålegg svekke allerede pressede infill-prosjekter. Ressurser går med på å ivareta forskrifter i stedet for å arbeide med tilpassede løsninger som kler de særegne situasjonene som alltid oppstår når det bygges i etablerte bymiljøer.

 

En nødvendighet

Fra PBEs fagavdelinger er svaret klart: Normen adresserer et behov!

 

– Vi har gjennom en serie prosjekter i indre by kommet frem til at normen er nødvendig. Ikke minst for å skape forutsigbarhet, lyder beskjeden fra etaten.

 

Det legges til at dette er et gradert system, der det varieres mellom krav i kvadraturen, de tilstøtende områdene og for eksempel Grünerløkka.

 

Ikke et nytt arealkrav

For praktiserende arkitekter kan dette låte som en mager trøst når konsekvensen i alle tilfeller er et mer komplisert system med et nytt sett regler å forholde seg til. Krav til dokumentering og kvalitetssikring er jo allerede det punktet som oftest dras frem som hovedproblem når redusert kvalitet fra arkitektsiden skal forklares.

 

Fagavdelingen i PBE mener imidlertid at det ikke er noen egentlig endring arkitektene her står ovenfor:

 

– Vi endrer ikke arealkravet. Dette er en skjerping og spesifisering av skala og kvalitet. Uterom har før kunnet komme litt tilfeldig og spredt, og nå skal vi sikre gode, sammenhengende arealer, konstaterer representanten fra fagetaten til Arkitektnytt.

 

Viktig å diskutere

Det både byråkrati og arkitekter ser ut til å være enige om, er at debatt er viktig. Dette er ennå ikke noen vedtatt norm, og muligheten til å innspill og meningsytringer absolutt til stede.

 

Alle berørte instanser oppfordres derfor til å dykke inn i materien – dette griper direkte inn i hverdagen til alle som praktiserer i Oslo-området.

 

I tillegg til at det her er snakk om en bredere tendens: Er skjerpede kommunale krav det som skal til for å sikre bedre arkitektur?