Nyheter

Passivhus fra Fram til Alingsås

I 1893 la Fridtjof Nansen og mannskap ut mot Nordpolen med polarskuta Fram. Gjennom nesten tre år skulle polarfarene leve i isen og ha båten som sitt hjem. Her var selvsagt ingen innlagt elektrisitet, og det var meget begrenset hva de kunne ta med av ved eller flytende brennstoff. Likevel var det en god og varm bolig. Nansen skriver selv: «Fram er riktig et koselig hus. Enten det er 30 grader kulde eller 6 grader, har vi ikke hatt noe i ovnen. Og ventilasjonen er førsterangs... Jeg tenker å ha ut hele ovnen; den står bare i veien.»  


Den svenske arkitekten Hans Eek lanserte idéen om passivhus i 1992. Nå jobber han blant annet med lavenergikvartalet i Brogården i Alingsås i Sverige. Foto: www.passivhuscentrum.se

Sannsynligvis var Polarskipet Fram verdens første moderne passivhus. Konstruktør var skipsbygger Colin Archer fra Larvik. Veggene i Fram er 40 cm tykke. De har flere lag isolering: tjæret filt, kork, panel, tykk filt, lufttett linoleum (for å hindre fuktig varm luft i å trenge ut i veggen og fryse til is eller skape råte) pluss innvendig panel. Ytterst er det et bærende skrog i massivtre.

Ifølge Hans Eek stammer begrepet passivhus i moderne sammenheng fra 1992. Det var Eek selv sammen med Dr. Wolfgang Feist og arkitekten Helmut Krapmeyr som lanserte ideen.

– Skal vi definere dagens passivhus, kan vi si at det har dobbelt så mye isolering, er dobbelt så tett og har dobbelt så gode vinduer i forhold til hva som kreves av norsk eller svensk byggestandard. En tommelfingerregel kan være 30 cm isolasjon i gulv, 40 cm i vegger og 50 cm i tak, sier den svenske arkitekten Hans Eek.

Eek har vært med på å bygge lavenergihus siden 1974 og har selv stått for et titalls prosjekter. Som den sentrale rådgiveren ved det svenske passivhussenteret har han bidratt ved et femtitalls ulike prosjekter. Det har vært eneboliger, rekkehus, blokkleiligheter, barnehager.

Trenger varmegjenvinning
Passivhussenteret er det eldste som finnes i Norden. Det er lokalisert i Alingsås, ca. 75 km nordøst for Göteborg. Formelt er senteret et samarbeid mellom Västra Götalandsregionen, Alingsås kommune og Energimyndigheten, som også finansierer virksomheten. Senteret gir råd, har utstillinger og arrangerer ekskursjoner. Det har fire ansatte og et årlig budsjett på fire millioner svenske kroner.

Hans Eek mener det finnes mange myter om passivhus: – En av disse er at passivhus må ha store vinduer mot sør og bare små glugger mot nord. Men det stemmer ikke – det viktigste er at vinduene gir best mulig dagslys. Varmetilgangen fra sola på vinteren er så liten at den ikke må få bestemme vindusplasseringen, forklarer han. – Veiledende kan vi si at ca. 15 prosent av gulvarealet kan være vinduer. Dersom disse har en bedre U-verdi enn 0,85 W/m2K, kan vindusarealet økes.

Hans Eek framhever at passivhus ikke er teknisk kompliserte: – Det viktigste som skiller et passivhus fra et vanlig hus, er at førstenevnte har et ventilasjonssystem med varmegjenvinning. Alt man egentlig må gjøre, er å bytte filteret i dette en gang i året. Det blir som å tine fryseren eller vaske filteret i kjøkkenvifta.

– Mange som er involvert i miljøvennlig bygging vil bare ha naturlig ventilasjon?

– Vi har prøvd med varmegjenvinning uten mekanisk avtrekk, men i praksis fungerer det ikke.

– Et annet omstridt tema er dampsperre i plast?
– Poenget er at huset skal være lufttett. Slik sett kan plast være et utmerket materiale. Vi plasserer tettesjiktet vanligvis ca. 10 cm inne i veggen. Ifølge dagens svenske bygningslovgivning tillates vanligvis et lekkasjeareal tilsvarende fire håndflater, men det bør ikke være mer enn én, sier den svenske spesialisten.

Han forklarer at det er nettopp tettheten i et passivhus som gjør at det ikke mugner.
– Snarere er det motsatte tilfelle. Varm luft inneholder mer fuktighet enn kald luft. I et utett hus vil luft som lekker ut, møte kjøligere omgivelser. Dermed oppstår det også fukt og kondens, som lett setter seg i konstruksjonen, og vips så er muggen der.

– Enda verre kan det bli når det blir varmt ute, og luften kommer i motsatt retning. Da følger muggsporene med i huset, og det kan skape allergi og sykdom. Kort sagt, et hus skal være så tett som mulig og ha god ventilasjon, for da vet vi hvor luften kommer inn, og hvor den tar veien, sier Hans Eek.

Kan være diffusjonsåpent

Det er viktig å skille mellom lufttetthet og damptetthet. Passivhus må være uten luftlekkasjer. Dette kan oppnås med tettesjikt som enten er diffusjonstett (plast) eller diffusjonsåpent (duk/plater). Lufttette hus kan med andre ord også være diffusjonsåpne.

Et passivhus bruker den friske luften i ventilasjon som den viktigste varmebæreren. Temperaturen på denne må alltid holdes under 50 grader, for ellers kan det lukte brent av støvpartikler – som alltid er der.

I et passivhus i Norden er det ofte tilstrekkelig at varmeffekten som produseres innenfor veggene, er 10 W per kvadratmeter. Et voksent menneske i hviletilstand produserer vanligvis ca. 150 W, eller nok til 15 kvadratmeter. Har man dermed litt belysning og de vanlige elektriske apparatene, er man langt på vei.

– Det man trenger som tilleggseffekt på kalde dager, kan man få fra en liten ovn. Bruker man passivhusprinsippene på skoler eller sykehus, trenger man nok større tilførsler – men bare for kortere tidsrom, tilføyer han.

I Sverige finnes det retningslinjer utarbeidet av Forum för energieffektiva byggnader på oppdrag for Statliga Energimyndigheten. Disse svenske normene sier at en bygning kan kalles passivhus forutsatt at den ikke tilføres en varmeeffekt på mer enn 10 W per kvadratmeter. Dette gjelder for den sørlige klimasonen, dvs. sør for Dalälven. Lenger mot nord aksepteres en tilførsel på 14 W. Solvarme skal ikke regnes med. Luftlekkasjer skal maksimum være 0,3 l/s per kvadratmeter. Vinduenes u-verdi skal maksimalt være 0,9 W/m2K, og lyd fra ventilasjonsanlegg ikke overstige klasse B, det vil si krav for soverom.

Norge har foreløpig ikke noen passivhusstandard, men et forslag fra Sintef/Norsk Standard vil snart bli sendt ut på høring.

Illustrasjonene viser energibruk før og etter en ombygging til passivhusstandard. 
Illustrasjon: www. passivhuscentrum.se
Illustrasjonene viser energibruk før og etter en ombygging til passivhusstandard. Illustrasjon: www. passivhuscentrum.se