Konkurranser

Rødgrønn RKV-optimisme i Oslo

I Oslo Rådhus råder optimismen etter nyheten om at Jeløya-plattformen åpner for et mindre regjeringskvartal. – Byrådet har sagt tydelig fra om at planene for nytt regjeringskvartal har vært for massive, sier byråd for byutvikling, Hanna E. Marcussen (MDG).


– Vi har vært bekymret for det som skal skje på gateplan, bruken av områdene mellom bygningene og at det massive preget sprenger Oslos skala, sier byråd Hanna E. Marcussen om RKV-programmet. Foto Flickr

Byråden bekrefter at det rødgrønne byrådet i Oslo gleder seg over meldingen om Høyre og Frps kuvending i saken om nytt regjeringskvartal. 
– Vi har ikke blitt lyttet til så mye hittil, medgir byråd Hanna E. Marcussen.

«Trinnvis og nedskalert»

Da de blågrønne regjeringskameratene lanserte sitt 84 sider lange dokument «politisk plattform for en regjering utgått av Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre» søndag 14. januar, inneholdt det én liten setning som kan få stor betydning for en av de aller viktigste sakene i arkitektur-Norge.

I kapittel 10, «Kommunal og modernisering», står det i et av kulepunktene oppført at «Regjeringen vil vurdere en trinnvis og nedskalert utbygging av nytt regjeringskvartal.» Dette er et brudd med den sittende regjeringens linje i saken, og et tydelig fotavtrykk fra Venstres politikk i den nye regjeringsplattformen. 
Debatten rundt det nye regjeringskvartalet har gått høyt, spesielt med tanke på plass, program, byrom og volumer. Flere forskere har dessuten pekt på sikkerhetsfaren ved å plassere alle departementene på én tomt.

Mye tyder på at det var Venstres forhandlingsdelegasjon på Jeløya som framforhandlet punktet om nedskalering av Regjeringskvartalet. Foto Venstre

– Vi har vært bekymret

Byråd for byutvikling, Hanna E. Marcussen (MPG), minner om at Byrådet i Oslo har sagt tydelig fra om at planene har vært for massive og at den nåværende reguleringsplanen åpner for god byutvikling.  

– Nå håper vi at nedskaleringen av prosjektet blir fulgt opp i praksis, slik at vi får et regjeringskvartal som gir rom for godt byliv og er tilpasset Oslos profil, sier Marcussen. 

– Utdyp gjerne hva du mener med et godt byliv. Hvilke ting er viktige å tenke på i et nytt regjeringskvartal sett fra Byrådets ståsted?  

– Det er flere ting vi i byrådet har påpekt i utviklingen av dette prosjektet: Vi har vært bekymret for det som skal skje på gateplan, bruken av områdene mellom bygningene og at det massive preget sprenger Oslos skala. For et godt byliv trenger man førsteetasjer ut mot byen, restauranter og kafeer, byrom som er tilgjengelige og gjør at det er hyggelige å oppholde seg der. Dette er et område midt i Oslo Sentrum som er kjempeviktig for resten av byen også.

– Spre det utover

– Er en spredt plassering av departementene viktig for bylivet i Oslo Sentrum? 

– Vi har ment at Utenriksdepartementet bør ligge der det er nå, at det ikke er nødvendig å sentralisere alt og heller unngå så store volumer. Med så mange arbeidsplasser i departementene er det dessuten positivt å spre det litt utover byen. Vi er også kritiske til overganger mellom de ulike byggene i regjeringskvartalet, slik at de ansatte ikke befinner seg på bakkenivå. Vi vil ikke at området skal bli en enklave som ikke forholder seg til resten av byen. 

– Hvor optimistisk blir dere av en slik melding?  

– Jeg er optimistisk, men det krever at det følges opp i praksis. Erfaringen er at vi ikke har blitt lyttet til så mye hittil, men jeg håper at dette er et signal om endring. Oslo trenger et regjeringskvartal som er bedre tilpasset byen. 

– Ingen beskjed om endringer

Kommunikasjonssjef i Statsbygg, Hege Njaa Aschim, sier det er for tidlig å mene noe om den nye regjeringens standpunkt med tanke på den videre prosessen. 

– Vi i Statsbygg forholder oss til enhver tid til hva det er regjeringen bestemmer, og vi har ikke fått noen beskjed om endringer foreløpig. Meg bekjent har ikke regjeringen tredd sammen ennå, og vi må konsekvensutrede dette når det eventuelt kommer en ny beskjed. 

– Vet du noe om hvilke hensyn eller tanker som ligger bak denne erklæringen? 

– Nei, det vil være å spekulere, men det signaliserer jo noe om hvor stort det skal bygges, og om det finnes eventuelle andre løsninger. Ting som allerede har vært oppe i den offentlige debatten, avslutter Aschim.