Nyheter

Sanner lanserer ti byvekstutvalg

Ti såkalte byvekst-avtaler skal sikre god arealplanlegging, hensiktsmessig fortettingspolitikk og tilstrekkelig kollektivsatsing rundt de store byene


Jan Tore Sanner hadde reist til Tromsø og Narud Stokke Wiigs Kystens hus for å legge fram Stortingsmelding nr. 18 (2016-2017) «Bærekraftige byer og sterke distrikter» i dag. Foto: skjermdump/www.regjeringen.no
Andre meldinger fra KMD

Nr. 25 (2008-2009) - Lokal vekstkraft og framtidstru. Om distrikts- og regionalpolitikken

Nr. 31 (2006-2007) - Åpen, trygg og skapende hovedstadsregion

Nr. 21 (2005-2006) - Hjarte for heile landet Om distrikts- og regionalpolitikken

Nr. 25 (2004-2005) - Om regionalpolitikken

Nr. 31 (2002-2003) - Storbymeldingen

Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner la fram stortingsmeldingen «Berekraftige byar og sterke distrikt» i ettermiddag. Et viktig punkt i meldingen handler om de såkalte byvekstavtalene, et omfattende tiltak for å nå politikkmålene. Avtalene skal legge til rette for et forpliktende og tett samarbeid mellom stat, fylke og bykommuner.

 

Byvekstavtalene skal ifølge Sanner sørge for at det blir investert tilstrekkelig i kollektivsatsing. De skal også kvalitetssikre arealplanleggingen, slik at det skapes grobunn for økt boligbygging. Byvekstavtaler skal «sikre samordning mellom arealbruken og investeringene i transportsystemene,» heter det i meldingen.

Stortingsmelding nr. 18 ««Berekraftige byar og sterke distrikt».
Stortingsmelding nr. 18 ««Berekraftige byar og sterke distrikt».

Fem pluss fem

I første omgang ruller Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) ut fem av disse byvekstavtalene. Først ut er Oslo, Akershus, Stavanger, Bergen og Trondheim. I neste runde kommer avtalene til å gjelde Tromsø, Kristiansand, Grenland, det Sanner kaller Buskerud-byene, samt Nedre Glomma.

 

– Vi må unngå at kommunen kommer i skvis mellom fylkesnivå og statlig nivå, derfor vil vi sette oss rundt samme bord. På den måten ønsker vi å få en bedre areal- og samfunnsutvikling, sa Sanner på pressekonferansen, som ble holdt på Kystens hus i Tromsø og streamet på Regjeringens nettsider.

Sanner gikk ikke i detalj om hvor omfattende avtalene skal være, eller hva som forventes av konkrete resultater. 

 

En stortingsmelding som den Sanner la fram i dag, er først og fremst ment å vise fram politikkutforming på området. I tillegg er det et signal om hvilken type politikk Regjeringen ønsker å føre og hvilke konkrete tiltak de ser for seg. 

 

Satser på belastete bydeler

Ministeren lovet også at Regjeringen skal satse mer på byområder med ekstraordinære utfordringer. Midler og tiltak skal settes inn i arbeidet med Groruddalen i Oslo, Fjell i Drammen og utsatte områder i byer som Stavanger, Bergen og Trondheim.

 

– Vi ønsker å løfte bydeler med særskilte utfordringer for å unngå at det blir for store forskjeller i levekår i byene våre. Det er viktig for kommunene og fylkene at vi gjør dette, men det er også viktig for Norge, sa Sanner.

 

­

Sentrumsfokus

Sanner var på offensiven når det gjaldt sentrumsutvikling og sa at Regjeringen med stortingsmeldingen varsler en satsing på utvikling av levende sentrumsområder.

– Vi skal bygge flere boliger i sentrumsområdene, det skal bli enklere å rehabilitere eldre bebyggelse og bygårder i sentrum, og vi skal sørge for mer liv og butikker, sa Sanner.

 

Meldingen skal også bidra til gjøre omstillingen til lavutslippssamfunnet lettere.

– Det krever at vi jobber sammen og får til samspillet mellom byer og distrikter. Før rendyrket man de ulike politikkområdene og laget én distriktsmelding og én bymelding. Nå ser vi på samspillet og samarbeidet, poengterte han.

 

Ifølge meldingen skal Staten «være en aktiv partner i planlegging for en framtidsrettet og klimavennlig by- og tettstedspolitikk i hele landet, der en prioriterer høy arealutnyttelse i sentrum og nær knutepunktene for kollektivtransport.» Regjeringen lover også å medvirke til spredning av «kunnskap, metoder og erfaringer fra utviklingsarbeid for å sikre nødvendig hensyn til helse og livskvalitet, og dermed sosial bærekraft, i samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging.»

 

NALs innspill fra 2015

Arbeidet med stortingsmeldingen omfattet blant annet en høringsrunde i kjølvannet av et diskusjonsnotat fra KMD i 2015. I desember samme år, kom NAL med sitt innspill.

 

Spørsmålet fra KMD var den gangen hvordan Staten skal kunne stimulere norske byer og «styrke den økonomiske utviklingen, levekårene og attraktiviteten for innbyggere, næringsdrivende og besøkende, samtidig som klimagassutslippene og arealforbruket reduseres.»

 

I notatet anbefalte NAL å utvikle tette og flerfunksjonelle byer og tettsteder hvor det meste kan nås uten bil.

 

«Slike steder vil også kunne frigjøre mye tid som ellers ville gå til transport og bidra til større grad av sosial interaksjon,» skrev NAL.

 

Anbefalte å heve kompetans

NAL anbefalte også et tiltaksprogram som legger vekt på en «En vesentlig styrking av kapasitet og kompetanse innen byutvikling i kommunene» og «stimuleringsmidler og gode hjelpere både på nasjonalt og regionalt nivå.»

 

NAL understreket dessuten at stat, region og kommune må bidra aktivt til å skape gode og bærekraftige byer og tettsteder når de etablerer, utvikler og driver egen virksomhet. NAL advarte også mot å satse for ensidig på boligbygging som et vekstfremmende tiltak. «Balanse mellom boligtilbudet og arbeidsplasser er viktig for å få et levende lokalmiljø og reduserer behovet for pendling,» skrev NAL.

 

I neste uke kommer NAL med en uttalelse om stortingsmeldingen. NAL vil blant annet se på hvorvidt innspillene fra 2015 er blitt tatt til følge. NAL vil også se grundig på hvilke typer tiltak regjeringen foreslår i meldingen.

 

Stortingsmeldingen er lagt ut å regjeringen.no.