Nyhet

Sentral undring i NIL

Interiørarkitektene gnir seg i øynene etter å ha sett forslaget til endringer i sentral godkjenningsordning i Byggforskriften.


NIL har jobbet i to og et halvt år for at MNIL-ere skal å få tilbake muligheten til å søke godkjenning i tiltaksklasse to. President Torunn Petersen ser med undring på at teknisk fagskole nå foreslås kvalifisert i denne tiltaksklassen. Foto: Bjørn Erik Lie

NIL og sentral godkjenning

  • Høringen om forslag til endring i sentral godkjenning ble sendt ut av Kommunal- og moderniseringsdepartementet i juni i år.
  • Høringsfrist var 16. september.
  • Den største endringen knytter seg til faglig ledelse med utdanning fra fagskole, som vil kunne søke om sentral godkjenning og erklære ansvarsrett i byggesak innen flere funksjoner og i høyere tiltaksklasse enn tidligere. Dette omfatter prosjektering og kontroll i tiltaksklasse to samt utførelse i tiltaksklasse tre.
  • Hele ordningen skal evalueres og i den forbindelse ble det nylig satt ned et ekspertutvalg hvor både NAL og Arkitektbedriftene i Norge er representert. Arbeidet skal være ferdig i 2020.
  • Ordningen med lokal godkjenning ble fjernet i en lovendring i januar 2016, men en overgangsordning gjør at det fortsatt er mulig å søke lokal godkjenning for foretak som har fått godkjenning før. Denne ordningen varer til 2020. 
  • I januar 2016 starter NIL og Dibk en dialog etter at MNIL mister anledning til å søke godkjenning i tiltaksklasse 1 & 2.
  • I desember 2017 starter et eksternt firma evaluering av masterutdanningene i interiørarkitektur ved Khio og UiB.
  • April 2018: På en og samme uke tildeler og fratar Direktoratet for byggkvalitet (Dibk) interiørarkitekter mulighet til å søke sentral godkjenning i tiltaksklasse 1 & 2.

«Norske interiørarkitekters og møbeldesigneres landsforening (NIL) undrer seg over at departementet vurderer å anerkjenne fagskoleutdanning, mens våre medlemmer på masternivå fortsatt står utenfor og venter», er NILs korte høringssvar som ble sendt inn til Kommunal- og moderniseringsdepartementet før høringsfristen gikk ut lørdag.

Venter fremdeles

Kommentaren fra president i NIL, Torunn Petersen, er tilsvarende kort:

– Vi ser med forundring på at departementet jobber for å få fagskoleutdanning godkjent for prosjektering i tiltaksklasse 1 og 2, mens vi med masterutdanning fortsatt venter for å få aksept for utdanningen. Vi vet at det jobbes med å vurdere utdanningen vår, men det går utrolig sakte. Vi kan ikke kommentere på noen annen måte slik situasjonen er nå, sier Petersen.

Ga bort og tok igjen

I april opplevde NIL følgende: Etter to års arbeid for at interiørarkitekter med masterutdanning skulle kunne søke sentral godkjenning i tiltaksklasse 1 og 2, fikk landsforeningen gjennomslag hos Direktoratet for byggkvalitet (Dibk) etter en ekstern vurdering av masterutdanningene i Oslo og Bergen.

Noen dager etter kom det en innsigelse på beslutningen fra Arkitektbedriftene i samarbeid med AHO, NTNU og NAL (som senere trakk sin signatur), og i løpet av få dager omgjorde Dibk beslutningen.

Årsaken til at NIL to år tidligere hadde startet arbeidet med å få godkjent masterutdanningen opp mot kvalifikasjonskravene for sentral godkjenning i tiltaksklasse 1 og 2, var at en lovendring i januar 2016 hadde stengt muligheten for å søke om lokal godkjenning, slik mange interiørarkitekter hadde praktisert. Konsekvensen for interiørarkitektene var store, og mange kontorer fikk problemer. 

Daglig leder Mona Lise Lien i NIL venter på Dibks undersøkelse av interiørarkitekt- og arkitektutdanningene i Norge. Foto: Ingebjørg Semb

Mæland beklaget

Direktoratet la seg flate og skyldte på intern kommunikasjonssvikt, og det kom en uforbeholden unnskyldning fra kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland. Men NIL sto fortsatt uten noen løsning for medlemmene.

Nå venter NIL på at Dibk skal gjøre det de lovet på et dialogmøte i mai. Da fremla direktør i Dibk, Morten Lie, en plan for å gjennomføre noen reparerende tiltak innen utgangen av august. NIL venter fortsatt.

Det mest konkrete tiltaket Dibk forpliktet seg til å gjennomføre, var å sende NIL et formelt notat om praktisering av å erklære ansvarsrett. Formålet med notatet er at NIL skal kunne dele det med medlemmer som har mistet sin sentrale godkjenning, mistet muligheten til å søke lokal godkjenning, eller som er skeptiske til å bruke muligheten til å erklære ansvarsrett.

Dibk lovet også å gi kommunene den samme informasjonen. NIL og Dibk var i mai enige om at dette ville være et godt tiltak for å gjøre saksbehandlingen enklere.

– Vi gikk fra å være kjempefrustrert til å være svakt optimistiske etter møtet med direktoratet i mai. Den fire punkter lange listen vi kom fram til legger opp til en ryddig håndtering dersom de blir gjennomført, sier Mona Lise Lien, daglig leder i NIL.

Kartlegger utdanningene

Det kanskje viktigste tiltaket i handlingsplanen som ble nedfelt i et referat fra møtet mellom NIL og Dibk var et arbeid med å sammenstille informasjon om utdanningene opp mot hele godkjenningsområdet arkitekturprosjektering. Undersøkelsen skal omfatte interiørarkitekturstudiet (KHiO, UiB) og arkitekturstudiet (AHO, BAS, NTNU).

Ifølge referatet fra møtet skulle direktoratet selv utføre undersøkelsen, men etter det Arkitektnytt erfarer bistår firmaet Strategi & Analyse Dibk i arbeidet.

Det var Strategi & Analyse som utførte den eksterne undersøkelsen av interiørarkitektenes masterutdanning opp mot tiltaksklasse 1 og 2 i forrige runde. Den gang konkluderte de med at kvalifikasjonskravene var oppfylt.

Ikke mer synsing

– Vi er veldig spent på utfallet av vurderingen av ikke bare masterutdanningene i interiørarkitektur, men alle arkitektutdanningene, sier Lien. Hun understreker at Kunsthøgskolen i Oslo og Universitetet i Bergen står klare dersom direktoratet mot formodning skulle finne svakheter i fagplanene. 

– Det vi ønsker er en ryddig håndtering og et ordentlig svar. Vi godtar ikke mer synsing og kunnskapsløshet om faget vårt nå, understreker Lien.