Nyheter

Smultringen Bergen

Byspredningen stjeler både handelskroner og innbyggere fra sentrum. Med havnevisjoner i hånda skal arkitektene ta opp kampen.


Fra papirutgaven Arkitektnytt 03/2016
Det 249 dekar store Dokken-området kan utvikles til en ny bydel, ifølge MAD og Asplan Viaks mulighetsstudie. I dag er Dokken fylt av containere, og det vil ta lang tid før visjonen om 3500 boliger og 8000 arbeidsplasser blir realisert. Illustrasjon: MIR/MAD/ASPLAN VIAK

Bergen er en smultring. Bakt på 1960- tallet. Befolkningsveksten har kommet utenfor sentrum, og handelen trekkes ut. De siste 50 årene har byspredning medført at Bergen bruker dobbelt så mye areal per innbygger som Oslo.
 

– Det har vært en villet politikk i mange år å styrke bygging rundt det sentrale Bergen. I dag ser vi den tragiske effekten av dette, en uthuling av sentrum, sier Nancy Jøssang, daglig leder i konsulentselskapet Opus.
 

I tillegg har Bergen tapt mye av folkeveksten til nabokommunene.

– Utfordringen er at man har veldig lav takt i boligbyggingen. Den er halvparten så høy som i nabokommunene og mye lavere enn i andre store byer i Norge. Det som skjer nå, er at de andre kommunene får skatteinntektene, mens arbeidsplassene er i Bergen, som sitter igjen med køproblemer og forurensning. Byen er i krise økonomisk, og er nødt til å få flere innbyggere, sier Jøssang.
 

Hullet i smultringen er ikke helt tomt. Sentrum har mye å tilby både besøkende og fastboende, og regnes som en særdeles vakker by. Hullet består i at det trengs flere fastboende, flere boliger.
 

Ifølge beregninger vil folketallet i bergens- regionen øke med 120 000 de neste 25 årene. For å hindre at alle disse bosetter seg i bydelene, må det legges til rette for flere innbyggere i sentrum. Da kan byen bli levedyktig, både økonomisk og miljømessig.
 

Sentrumsutviklingen må foregå på flere måter, både ved punktvis fortetting og større utbygginger. De siste årene er byens innbyggere blitt presentert for flere planer og visjoner.
 

Opus og Nancy Jøssang har på vegne av Bergen Næringsråd utarbeidet en oversikt  over hvordan man kan bygge 10 000 nye sentrumsboliger de neste ti årene. «10 på 10» ble i januar presentert under Bergens- konferansen 2016, der tema var byutvikling. Jøssang har vært leder for Ressursgruppe  Byutvikling i Bergen Næringsråd siden i fjor høst, og planen ble unnfanget da de ble bedt om å komme med innspill til rullering av kommuneplanens arealdel.
 

– Mange tema var aktuelle, men vi tenkte at hvis vi i det hele tatt skal ha sjansen til å bli hørt, må vi si én ting. Da tok vi tak i kommunens ønske om å fortette i sentrum, og vi satte ambisjonen skyhøyt.
 

Tallet 10 000 baserer seg på samtaler med de største utbyggerne og omfatter både igangsatte prosjekter og anslag på hva som er realistisk å få bygget. Næringsrådet ser for seg et tettere og bilfritt sentrum med barnevennlige ute- områder. Bergen havn er ikke med i «10 på 10»-planen, ifølge Jøssang fordi havnesjefen har uttalt at havnedriften blir værende til i alle fall 2040.

  

Spreke arkitekter skal med 

Likevel er det planene for byutvikling nettopp ved Bergen havn som har fått mest opp- merksomhet i det siste. Under den nevnte bergenskonferansen ble utbyggere og  entreprenører presentert for «Visjon Dokken», en 96 sider lang og rikt illustrert rapport om hvordan det 249 dekar store Dokken-området kan utvikles til en ny bydel. Bak visjonen står en konstellasjon av arkitekter og utviklere: MAD Arkitekter, Asplan Viak, Probiz, OBOS og EGD Property. Dokken er i dag fylt av containere, og planene om å flytte virksom- heten ut av sentrum er i en svært tidlig fase.  Det vil ta lang tid før visjonen om 3500 boliger og 8000 arbeidsplasser blir realisert.
 

Lars Clementsen Pedersen, daglig leder i MAD Bergen, mener det er viktig å komme i gang.     

– Hvis vi begynner i dag, så snakker vi 30-40 år fram i tid. Hvis vi begynner om 30-40 år, er vi ferdig om 60-70 år, tidligst.
 

Visjon Dokken har sin bakgrunn i at MAD og Asplan Viak vant en konkurranse i regi av Bergen Havn som omfattet tre ulike havnetomter.
 

– Vi ble begeistret for Havnevesenets tanker om å byutvikle disse områdene. Bergen havn har nærmest vært en stat i staten, men nå viste de at de ønsket å gjøre noe, sier Pedersen.
 

Av de tre er Møhlenpris-kaia den som har størst mulighet for å bli realisert.

– Her har Havna signalisert at de ønsker å gjøre noe. Det er relativt lite havneaktivitet på Møhlenpris, og vi håper dette skal bli noe av. Sammen med Asplan Viak har vi vunnet retten til å regulere området, ikke prosjektere, og vi har snakket om at når det står ferdig, må vi invitere med oss de nyutdannede, spreke arkitektene i Norge og tegne ett bygg hver, eller liknende, slik at vi får et virkelig spennende arkitektonisk område, med høy kvalitet, sier Pedersen.
 

Oslo-kontoret MAD etablerte seg i Bergen i forbindelse med konkurransen om Media  City Bergen, som skal huse blant andre NRK, TV2 og Bergens Tidende, en konkurranse de senere vant.

Til å begynne med besto kontoret av Pedersen, østlending bosatt i Bergen siden 1999.
 

– Jeg studerte ved Bergen Arkitekthøgskole sammen med noen som begynte å arbeide hos MAD i Oslo etter studiene, sier han.
 

I dag har bergensavdelingen seks ansatte, snart åtte.
 

– Nøkkelpersonene jeg har ansatt, har jobbet i Bergen i mange år. Jeg har ansatt de beste jeg vet om i Bergen, folk jeg har kjent  i mange år.



 

- Man er på en måte seg selv nok i Bergen. Man er fornøyd, sier Lars Clementsen Pedersen, daglig leder i MAD Bergen. Foto: Mikael Godø
- Man er på en måte seg selv nok i Bergen. Man er fornøyd, sier Lars Clementsen Pedersen, daglig leder i MAD Bergen. Foto: Mikael Godø

En selvtilfreds sinke 

Møhlenpris kan være et helt utmerket sted å starte en utvikling av havna, sier Pedersen, som mener Bergen er en sinke innen sentrumutvikling.
 

– Bergen har havnet i en bakevje blant norske byer, med et sentrum der befolknings- tettheten er lavere enn på Søndre Nordstrand, som er det minst tette området i Oslo. Det er en negativ utvikling både for dem som driver butikker i sentrum, og for gårdeiere. Vi synes det er litt trist, for Bergen er en fantastisk by og har et stort potensiale i sentrum, spesielt når det gjelder boliger.
 

– Hva er hovedårsakene til at Bergen henger så langt etter?

– Man er på en måte seg selv nok i Bergen. Man er fornøyd. Hvis jeg skulle laget en karikaturtegning av Bergen, ville det vært en overvektig 50-åring som sitter i sofaen og har det veldig bra, mens de andre byene er topptrente 50-åringer, som går Birken og er på hugget. Man har satset tungt på bybanen, og det er mye ved topografien i Bergen som gjør at det er riktig, men jeg mener at vi fortsatt har store arealer i sentrum å ta tak i. Det gjelder særlig industriområdene, som man ikke har lykkes i å få noen konkrete planer for å transformere. Det har man gjort i alle de andre større byene i Norge.
 

– Hvor er flaskehalsen?

– Man har en tendens til å begynne å krangle i Bergen. Se på diskusjonen om bybane over Bryggen. Det er snakk om en halv kilometer med trasé, og et svært byutviklingsprosjekt blir stoppet på grunn av dette. Bergen har en utfordring når det gjelder å samle seg om én ting. Man klarer ikke å bli enig om de store grepene når det gjelder utvikling av sentrum. Det å ikke ta en avgjørelse i slike saker, er en alvorlig trussel for enhver by. Det å ikke gjøre noe, er i mange tilfeller mye verre enn å gjøre én ting galt og fem riktig.

  

Lars Clementsen Pedersen i MAD ser for seg at Dokken vil bli gjenstand for en arkitektkonkurranse av internasjonalt format. Illustrasjon: MIR/MAD/ASPLAN VIAK
Lars Clementsen Pedersen i MAD ser for seg at Dokken vil bli gjenstand for en arkitektkonkurranse av internasjonalt format. Illustrasjon: MIR/MAD/ASPLAN VIAK




- Det er lenge siden Bergen har hatt en byplantradisjon, sier Nils Johan Mannsåker i Fortunen Arkitekter. Her avbildet sammen med kollega Gro Haveland. Foto: Mikael Godø
- Det er lenge siden Bergen har hatt en byplantradisjon, sier Nils Johan Mannsåker i Fortunen Arkitekter. Her avbildet sammen med kollega Gro Haveland. Foto: Mikael Godø

 Konkurrerende visjoner 

«Visjon Dokken» er den siste i rekken av flere mulighetsstudier for havneområdet. Allerede i 2007 presenterte Urban Rabbe Arkitekter sin versjon, sammen med Venstre, og har jobbet videre med planen i ettertid. Det samme har Fortunen Arkitekter, som høsten 2014 presenterte sin Dokken-plan. Bydelen heter Sydnes, den skal bygges et godt stykke ut i fjorden og får et areal på hele 480 dekar. Sydnes blir hovedsakelig en boligbydel, med 9000 leiligheter, men også 5500 arbeidsplasser. Byggehøydene er betraktelig lavere enn i «Visjon Dokken».
 

– Vi ønsker oss en plan med plass til 200 arkitekter som lager 200 prosjekter, minst, sier Nils Johan Mannsåker, daglig leder i Fortunen.
 

Inspirasjonen har de hentet fra havnestrøket Borneo Sporenburg i Amsterdam.
 

– Alle arkitektene får tildelt en fasadebredde, men det ligger en stram plan i bunn. Hvis en plan er bygd opp slik at et utall arkitekter kan bidra, får du det mangfoldet en by skal ha.
 

Vi møter Mannsåker sammen med Gro Haveland, leder for arkitekturavdelingen, på Fortunens kontor, med utsikt mot Torgall- menningen. Fortunen arkitekter ble startet i 1985 og har i dag 18 ansatte. De to snakker engasjert om den nye bydelen, der mer enn halve arealet skal fylles ut i fjorden, stå på peler eller flyte.
 

Gro: – Vi har tenkt mye på sjøen, på kanalene. Og lave høyder.

Nils: – Men vi har likevel 250 prosent utnyttelse, nesten like mye som MAD og Asplan Viak.

Gro: – Når du bygger lavt, behøver du ikke de store rommene mellom husene. Bygger du høyt, trenger du større rom for at lyset skal komme ned på gatenivå.

Nils: – Vi mener byen må ha et utall byrom i ulik skala, fra det helt intime på 50 kvadratmeter,  til store allmenninger og representative rom.
 

Ifølge Fortunen kan ikke næringsbygg og store kontorbygg være motoren i byutvikling.
 

Nils: – Bedrifter og næringsorganisasjoner er troløse, de forandrer seg utrolig fort. De bygger, de går under eller stikker av, og etterlater seg svære, tomme strukturer som ikke er anvendelige til stort annet. Dette er også et element hos MAD og Asplan Viak, som har en svær, maritim næringsklynge over 18 etasjer som skal være motoren i byutvikling, og det har jeg absolutt ingen tro på. 
    

Gro: – Det blir døde områder etter et visst klokkeslett, ubehagelig på kveldstid. Vi ønsker heller ikke en mur langs sjøen, det blir feil for mennesker som bor i byen. Du vil se sjøen, bruke området.

 

Brukket rygg 

Fortunen og MAD/Asplan Viak har allerede havnet i diskusjoner om sine forslag og hensikter på Dokken, både i Bergens Tidende og i debattmøte i Bergen Arkitektforening. Lars Clementsen Pedersen i MAD ser for seg at det blir en internasjonal konkurranse etter hvert.
 

– Ingen av oss som har gjort disse mulighets- studiene tror vel at det skal bli nøyaktig slik som vi har tegnet det. Dette vil uansett bli en arkitektkonkurranse av internasjonalt format, med deltakere som blant andre OMA eller BIG, hvis man ser realistisk på det. Jeg håper virkelig ikke at man da leter i skuffen etter gamle skisser som vi eller andre kontor har gjort, og så bygger på det. Dette må løftes opp til å bli en  happening som er Europas mest spennende byutviklingsprosjekt det året det kommer.
 

– Hva med det offentliges rolle i slike visjoner? Savner du mer igangsetting av debatt fra det offentlige?

– Du har en planavdeling i Bergen kommune med et årlig budsjett på fem millioner kroner. De ligger, spør du meg, med brukket rygg,  etter innføring av New Public Management- modellen. De har gått fra «government» til «governance» og er bundet på hender og  føtter. De har kun kapasitet til å håndtere        private planforslag, ikke gjennomføre egne.  I en ideell verden skulle jeg selvfølgelig sett at både Nygårdstangen og Dokken hadde vært avklart for lenge siden, fra det offentlige. Men med det regimet som planavdelingen i Bergen kommune har levd under de siste årene, så sier det seg selv at de har ikke ressurser til å gjøre noe sånt.
 

Pedersen opplyser at «Visjon Dokken» alene kostet fem millioner kroner i arbeidsinnsats. Det tilsvarer det samlede budsjettet planav- delingen i Bergen kommune hadde å rutte med til bestilling av utredninger og innspill utenfra.
 

– Og når vi har en planavdeling for Norges nest største by som skal håndtere både private planforslag og eventuelt egeninitierte områdeplaner og så videre, så har de ikke kapasitet til det. De klarer ikke å ta de langsiktige strategiske grepene som trengs for å løse disse oppgavene i sentrum, sier MAD-sjefen.

 

Fortunen Arkitekter foreslår å bygge bydelen Sydnes et godt stykke ut i fjorden. Arealet blir på hele 480 dekar. Illustrasjon: Fortunen Arkitekter
Fortunen Arkitekter foreslår å bygge bydelen Sydnes et godt stykke ut i fjorden. Arealet blir på hele 480 dekar. Illustrasjon: Fortunen Arkitekter




- Utfordringen for Bergen er at man har veldig lav takt i boligbyggingen, sier Nancy Jøssang, daglig leder i konsulent- selskapet Opus. Foto: Mikael Godø
- Utfordringen for Bergen er at man har veldig lav takt i boligbyggingen, sier Nancy Jøssang, daglig leder i konsulent- selskapet Opus. Foto: Mikael Godø

Hvem skal si ja?

Heller ikke Nancy Jøssang i Opus er videre fornøyd med hvordan det offentlige plan- arbeidet fungerer.

– Hele lovverket på nasjonalt plan er bygd opp slik at 25 sektorinteresser skal verne om sine tema, og har ansvar for å si nei. Men hvem har ansvar for å si ja? I Bergen er det veldig lite tydelig hvem som har ansvar for å oppnå de målsettingene som man har satt seg.
 

OPUS står for Offentlig og Privat sektor  og Utvikling av Samarbeid. Opus Bergen er konsulenter innen arealplanlegging og ble grunnlagt i 1990 av tre ledere med lang erfaring fra privat og offentlig samfunns- planlegging, blant dem en tidligere kommunaldirektør. De tre fant ut at nå skulle de være døråpneren mellom de private og det offentlige og sørge for bedre kommunikasjon og gjennomførbare planer. Man har fokus på at en plan ikke er ferdig når den er vedtatt, men når den er gjennomført.
 

– For første gang på mange år har Bergen kommune laget en samfunnsdel i kommuneplanen. Den legger opp til et høyt ambisjonsnivå, mange gode målsettinger om fortetning, forenkling og miljøriktig byutvikling. Men hvem skal sørge for å få opp denne byggetakten? Hvem skal si ja? Vi har opplevd over mange år at boligbehovet ikke veies tungt nok, spesielt ikke i sentrum, understreker Jøssang.
 

Jøssang mener hele planverket er bygd opp rundt tankegangen man hadde på 1960-tallet: Nå skal det ligge en ny bydel her, og den skal være sånn eller sånn.
 

– Man planlegger ikke slik lenger. Det er sånn du bygger eneboligstrøk, ikke sentrum i en by. Det er 45 punkter i planen som sier hva Bergen skal være, men uten noen form for hierarki. Det er ingenting her som sier hvordan du skal prioritere som saksbehandler. Alt er like viktig. Derfor fungerer det ikke som styringsverktøy.
 

– Har Bergen kommune for lite ressurser?

– Det som ofte skjer, er at kommunen ikke velger seg ut områder i forkant, der man bestemmer seg for å satse. De kommer alltid i etterkant, når det allerede er startet opp mange detaljplaner fra private utviklere. Da føler de at de må få kontroll på det området.
 

Jøssang mener at dette ikke er intensjonen med områdeplanen som verktøy.

– Den skal brukes på strategisk valgte punkter der kommunene har lagt opp til at man skal ha en god infrastruktur, slik at de private kan komme etter og oppfylle  kommunens intensjon. Så jeg tenker at Bergen kommune har ikke nødvendigvis for lite ressurser, men de er tjent med å endre sin strategi. De bør komme i forkant, i stedet for hele veien å ligge på hæla, sier Jøssang.

 

Aktive aktørers arena 

Lars Clementsen Pedersen i MAD mener tregheten i kommunen fører til sløsing med samfunnsressurser.

– Hadde kommunen tatt beslutninger, kunne vi, Fortunen, Opus og Bergen Næringsråd brukt ressursene på å bygge, i stedet for på fantasier og visjoner. Men det krever at det offentlige legger den planmessige infra- strukturen. De må legge skinnegangen, så kan vi sette opp våre kreative tog og begynne å kjøre.

Nils Johan Mannsåker i Fortunen er enig, men legger vekten på at kommunen må komme på banen «i tide».
 

– Det er lenge siden Bergen har hatt en byplantradisjon. Lenge har det vært de aktive aktørers arena. Skal du få til god byutvikling,  så må ting skje i tide. Byplanen må være der før aktørene, utbyggerne. Hvis ikke planen er der når markedet eksploderer, så er det for seint. 

Fortunen Arkitekters Dokken-forslag er hovedsakelig en boligbydel, med 9000 leiligheter, men også 5500 arbeidsplasser. Byggehøydene er betraktelig lavere enn i «Visjon Dokken». Illustrasjon: Fortunen Arkitekter
Fortunen Arkitekters Dokken-forslag er hovedsakelig en boligbydel, med 9000 leiligheter, men også 5500 arbeidsplasser. Byggehøydene er betraktelig lavere enn i «Visjon Dokken». Illustrasjon: Fortunen Arkitekter






Mette Svanes, plansjef i Bergen kommune
Mette Svanes, plansjef i Bergen kommune

Plansjefen slår tilbake

 

Jeg skulle ønske at utbyggere og arkitekter av og til kom med konstruktive innspill  i stedet for kritikk,  sier Mette Svanes, plansjef ved Etat for plan og geodata i Bergen kommune.
 

 – I slutten av februar inviterte vi hele bransjen til en innspillskonferanse for å snakke om hvordan vi skal klare å bygge så mange boliger som vi trenger, hvor skal vi bygge, og med hvilken kvalitet. De eneste innspillene vi fikk, var at vi ikke måtte stille så strenge krav til utbyggerne, vi måtte lage mer fleksible planer, mindre detaljerte, men samtidig forutsigbare. Jeg savner mer konstruktive forslag. Det er alltid enklere å sitte på utsiden og kritisere.
 

 Svanes mener også at kommunen er tydelig på de store plangrepene.

– Jeg kjenner meg igjen i at det kan bli mange og langdryge diskusjoner om ting, og noen ganger kan det helt sikkert være vanskelig å få tydelig svar. Men vi har nettopp vedtatt samfunnsdelen til kommuneplanen og har en klar og overordnet politikk på arealsiden.
 

 Når det gjelder forslagene til transformasjon av Dokken, går Svanes ut fra at de har gode hensikter for byen og ivrer for prosjektene.
 

 – Men de må ha en god strategi for hvordan visjonene skal tas fra idéfase til gjennomføring. De må gjøre litt mer enn å ta med seg en flott presentasjon og løpe rundt fra politiker til politiker. Dette er store prosesser som krever et seriøst planarbeid. Vår jobb er å sette ting i sammenheng. På Dokken må vi blant annet for- holde oss til en konsekvensutredning som sier at havna bør ligge i byen i overskuelig framtid.
 

 Plansjefen liker heller ikke at forslag ofte fremmes på en måte som stiller kommunen til veggs.

 – Vi har tidligere sett eksempler på utbyggere som får stå på konferanser og presentere svære utbyggingsprosjekter, med glansede ark og flotte bilder. Deretter  presenterer de planene for politikerne, og når byråkratiet til slutt får se planene og stiller faglige spørsmål, så er vi bakstreverske og negative. I stedet for å stille kommunen i en unødvendig vanskelig situasjon, bør de gå i dialog og vise oss hva de ønsker å få til, så kan vi fortelle hva som er mulig.
 

 I «spillet» om byens utvikling, er det bare kommunen som er forpliktet til å ha et helhetlig syn, mener Svanes.
 

 – Arkitekter og utbyggere kan tenke prosjektrettet. Mange bruker kritikk som en metode for å fremtvinge endring. Når noe ikke skjer, er løsningen kritikk og klaging. Det er heller ikke til å komme vekk fra at arkitekt- kontorene som den ene dagen vil ha forutsigbare arealplaner, er de samme som i neste omgang, på vegne av utbyggere, fremmer krav om dispensasjon for å få gjennom enkeltprosjekter, avslutter plansjef Mette Svanes.