Nyheter

Stor i Sverige

FRA ARKIVET:  Links markedssjef Rolf Maurseth vet hvordan markedsandeler skal vinnes i Sverige og Danmark.


Fra papirutgaven - Arkitektnytt 07/2016
Mette Svensen

Bakgrunn

Markedet for arkitekttjenester er i sterk vekst i Sverige, hvor det per dags dato er null arbeids-
ledighet blant arkitektene. Også det danske markedet er attraktivt for norske arkitekter, hevder Arkitektbedriftene i Norge. Sammen med NAL skal Arkitektbedriftene til høsten lage en seminarrekke, og et av de første seminarene skal handle om arkitektureksport til attraktive markeder like over grensen.

 

Link-fakta

2000: Link arkitektur ble stiftet som en fusjon mellom Lysaker Mølle og Maurseth&Halleraker.

2006: Signatur i Stavanger ble en del av Link, og det ble startet opp kontor i Danmark, i Århus og København. Finanskrisen spente ben for etableringen i 2008, men i 2012 reetablerte de et mindre kontor 
i København, nå med fire ansatte.

2008: Multiconsult kom inn på eiersiden i Link og ble selskapets største eier med 32 % av aksjene samtidig som svenske WSP kom inn med 20 % av aksjene. WSP Group overførte samtidig all sin arkitektvirksomhet til Link arkitektur. Dette tilførte en ny avdeling i Fredrikstad, og etablering av en landskapsarkitekturavdeling i Oslo. I Sverige fikk de arkitektkontor i Stockholm, Umeå, Skellefteå, Falköping, Lidköping og Trollhättan inn via denne strukturendringen. Den svenske delen av konsernet ble hetende Link arkitektur AB.

2015: Multiconsult ASA overtok samtlige aksjer i Link arkitektur AS og ble eneste eier i selskapet.

Det er attraktive markeder for norske arkitekter i utlandet, og man trenger ikke reise langt, ifølge Arkitektbedriftenes utviklingssjef Solveig Dahl Grue. Hun forteller at Sverige har et skrikende behov for arkitekter, og at det danske markedet også burde fange norske arkitekters interesse. I samarbeid med Norske arkitekters landsforbund skal Arkitektbedriftene til høsten kurse norske arkitekter i nordisk markedsekspansjon. 

 

– Ikke lett å gjøre butikk

Link etablerte sitt første utenlandskontor i Danmark i 2006. Deretter fulgte et Sverigekontor i 2008. Siden har det vært deres ambisjon å se hele Norden som sitt hjemmemarked,forklarer kontorets markedssjef Rolf Maurseth.
 

– Markedet har åpnet seg mer og mer i de tre landene.

Markedssjefen mener det har utviklet seg en «nordisk tenkning» i hele byggebransjen.

– Aktører fra de tre landene har lært hverandre å kjenne fordi svingninger i markedet har tvunget fram ulike samarbeid og oppdrag over grensene.
 

Men Maurseth heller kaldt vann i blodet på dem som drømmer om gull og grønne skoger over riksgrensa. Link har nylig gjort en omfattende analyse av egne tall og erfaringer i de nordiske landene, og basert på disse mener han at norske kontor bør ha nøkterne forventninger. 
 

– Vel trenger de flere arkitekter i det svenske markedet, men det er ikke lett å gjøre butikk på innsatsen, sier han. Du tjener ikke penger på å vinne en konkurranse eller samarbeide med et svensk kontor om enkeltprosjekter.

Timesatsen i Sverige er på ca 820 svenske kroner, mot 920 til 950 norske kroner i Norge. Og selv om den norske krona nå har sunket i verdi, så skal det godt gjøres å dekke lønnsnivået her hjemme, i tillegg til reiseutgifter, mener han.

 

Lokalt kontor

Løsningen er å opprette kontor i det landet man vil operere i, mener Maurseth. Link løste etablering og tilstedeværelse da den svenske delen av ingeniørselskapet WSP i 2008 kjøpte seg inn i Link. WSP betalte for eierandelen ved å overføre sine 60 arkitekter i Sverige til Link.

– Både i Sverige og Danmark er man avhengig av å bli ett av «de store kontorene» for å få rammeavtaler som utgjør en vesentlig del av markedet, sier Maurseth.
 

– For å komme med i det nordiske markedet, kan du gjøre to ting. Enten kan du være liten og veldig skarp på noe, eller du kan bli en av de store aktørene, sier han.

Link har satset på det siste. Gjennom å etablere seg i tre land, har de klart å skape en stabilitet på tvers av konjunkturer.

– Hittil har markedene vært motsykliske og i utakt, det har gjort at vi hele tiden har kunnet skyve litt på driften mellom landene, forteller han.
 

– Tell fingrene

I Norge og Danmark går man rett på sak, ifølge Maurseth.

– Noen tar en beslutning, så kjører man i den retningen.
 

Slik er det ikke i Sverige. Ideen om konsensus har nådd et helt annet nivå der. Det er vanskelig å forklare og ofte vanskelig for oss nordmenn å forstå, mener han. Ledere skal ha aksept fra de ansatte for avgjørelser selv om de kan overstyre, så i den daglige gangen skal alle være enige.
 

I Danmark har han støtt på andre utfordringer, selv om han synes kulturen der er mer lik den norske. De er langt tøffere enn nordmenn i forhandlinger, mener markedssjefen.

 – I Danmark må du «telle fingrene» når du forlater møtet.

 

Maurseth forklarer at det handler om økonomien i prosjektet. Han mener danskene er dyktige på å skaffe seg makt og kontroll, også over designet. Det kan handle om en slags selvtillit blant de danske arkitektene, tror han, som gjør at de med selvfølgelighet tar kontrollen.

 

Samme kamp, annen bane

Prisene på arkitekttjenester i Danmark er mer på høyde med de norske. Derfor er det økonomisk sett lettere å jobbe i Danmark. Men faglig tror markedssjefen det er tøffere.

– Snøhetta har gjort ett bygg der, men det er ikke mange nordmenn som har fått til å bygge i Danmark. Hvis vi greier det, så skal vi være veldig, veldig fornøyde.
 

Uansett er det de samme aktørene man er i konkurranse med, om man jobber i Oslo eller i Bergen, så hans filosofi er at man like gjerne kan spisse albuene først som sist:

– BIG, Henning Larsen, C.F. Møller og Arkitema, det er den samme kampen, men nå er vi på deres hjemmebane. Det er litt annerledes.   
  

Han mener alle disse store kontorene ser Norden som sitt marked, og at de alle sammen har begynt å etablere satellitter for å håndtere det.

– Å tro at du kan sitte i Norge og tegne i utlandet, det går ikke i lengden. Hvis du skal bygge opp god og langvarig business, så bør du være der lokalt.

 

Konsolideringer

Maurseth mener at tendensen med oppkjøp og konsolideringer former en ny virkelighet for arkitektene i Norden. De store vil bli større, på tvers av grensene, mener han. 
 

– Det man burde holde et øye med, er hvor konsolideringene kommer, advarer han.

Han forklarer at de store ingeniørselskapene deltar i oppkjøpsracet, og at de store kontorene vil vokse raskt. Link ble selv en del av ingeniørselskapet Multiconsult høsten 2015, og ifølge Maurseth, er Rambøll og Norconsult ute på kjøperen, som han kaller det. Han forventer at Sweco og Cowi også vil begynne å kjøpe seg opp i det nordiske markedet. Dette gir et helt nytt bilde, mener markedssjefen: 
 

– Det er litt som stolleken. Alle går rundt, og så, når noen begynner, så...! (Han lager en rask klikkelyd for å illustrere hvor fort det vil gå.)

 

– Arkitekten holder ingeniører i jobb

Maurseth advarer arkitektene. De store konsulentselskapene har penger og er vant til å kjøpe opp.

– Det er ikke arkitektene, sier han. 

 

Maurseth observerer at selskapene ønsker å skaffe seg kontroll på utviklingen fra A til Å. 

– Arkitektene er attraktive, fordi vi på en måte er frontsoldatene. Du har de dyktige arkitektene som sitter ute med kundene i tidligfase. En arkitekt kan underholde ti til tjue ingeniører med jobb, forklarer han.

Den andre viktige tendensen i det nordiske arkitektmarkedet er at behovet for urbanismekompetanse kommer til å øke, mener Maurseth. Han forteller at Link vil fortsette å bygge opp urbanismekompetansen for å profilere seg som en «samfunnsbygger, mer enn prosjektbygger», sier han.  

 

Nuno arkitektur

Peter Aasen. Foto: Nuno arkitektur
Peter Aasen. Foto: Nuno arkitektur

Peter Aasen er daglig leder og partner i Nuno arkitektur. Han mener det er vanskelig å finne relevante utlysninger i Sverige og Danmark, og at markedene er mindre åpne enn det norske. Selv har de nylig landet sitt første oppdrag i Sverige, en gangbro i Norrtelje, like nord for Stockholm. Prosjektet vant i 

konkurranse med svenske, danske og engelske arkitekter.
 

Ingeniørfirmaet Degree of freedom, et spansk firma med norsk eier, inviterte dem til samarbeidet. Bak forespørselen står ingeniørfirmaet WSP, som er den lokale forankringen og døråpneren til prekvalifisering. Samarbeidet har ført til en ny bro-prekvalifisering i Karlstad.
 

Aasen har ikke opplevd store kulturforskjeller i samarbeidet med svenskene, men han har vært nysgjerrig på hva disse ulikhetene angivelig går ut på, og har blant annet lest om hvordan Telia og Telenorsammenslåingen strandet på 1990-tallet, nettopp på grunn av kulturforskjeller.

– Svenskene er veldig konsensusdrevet, alle rundt bordet skal være enige, sier Aasen om  telegigantenes fusjonsprosess.
 

Han mener det er tungt for nordmenn å vente til alle er enige. Så langt har Nuno opplevd samarbeidet med naboene som hyggelig og jovialt. De er grundige, men åpne og vennlige, sier han.
 

Aasen ser broen i Norrtelje som en fot innenfor i et nytt marked. Et nytt boligområde på 4000 nye boliger skal bygges på den ene siden av broen, og han har håp om å selge seg inn som boligarkitekt der.

– Det kommer i så fall litt som en slenger, ikke en planlagt strategi for å etablere oss i Sverige, sier han.

Nuno samarbeidet sist år om en bro med et dansk kontor, og det ble vanskeligere. Aasen opplevde at arbeidsmetodene deres var for ulike. I Nuno er de vant til å diskutere åpent og tverrfaglig i tidligfase for å finne «de uventede og gode løsningene», mens danskene gikk raskt rett på designet. Allerede under befaringen hadde danskene et bestemt syn på hva som var mulig, forteller han.
 

– De er veldig dyktige, men arbeidet ble litt stivt når vi bare kunne sitte og tweake litt på den ene løsningen, sier Aasen.
 

Han mener at danske arkitekter kanskje tar en del premisser for gitt, selv om det ikke nødvendigvis er dem bevisst:

– Danskene bare går inn og gjør greia si. Til gjengjeld oppnår de høy kvalitet i prosjektene, mener han.

Under samarbeidet opplevde Aasen at danskene var vant til å ha myndighet, og at de i større grad kunne si til byggherren hvordan ting skulle gjøres, enn det man kan her hjemme.

– Jeg vet at de har en høyere status i samfunnet, så det påvirker nok forholdet til byggherre også.

 

Ghilardi + Hellsten

Ida Winge Andersen. Foto: Ingebjørg Semb
Ida Winge Andersen. Foto: Ingebjørg Semb

Ghilardi+Hellsten har flere ganger prøvd å  få oppdrag i Sverige, både alene og i team med svenske kontor. Som oftest gjennom å delta i konkurranser, forteller partner og daglig leder Ida Winge Andersen.

 

Andersen mener det er utfordrende som utenforstående å komme inn på det svenske markedet:

– Det er vanskelig å prekvalifisere seg, både alene og i samarbeid med svenske kontor.
 

Hun mener det kan være mange grunner til det, men peker på at en av årsakene de har merket seg, er at det har vært svært mange søkere per oppdrag. Ghilardi + Hellsten har sett til Sverige for oppdrag, fordi det både er geografisk og kulturelt nært vårt eget marked, mener Andersen.
 

Kontoret har nylig deltatt  i et prekvalifisert parallelloppdrag om transformasjon av et stort industriområde i havna i Malmø, og siden 2012 har de jobbet med flyttingen av gruvebyen Kiruna. Byen må relokaliseres på grunn av kollaps i bergmassene i grunnen, et resultat av jernmalmutvinningen.
 

Arkitektene leier et eget lokale i Kiruna der de jobber og har møter med kommune og andre, men de har ikke etablert et eget kontor der.

– Det er svært tids- og kostnadskrevende å reise mye fram og tilbake, så det blir også en del skype-møter og møter i Stockholm, der samarbeidspartneren vår, White, sitter. 

Men skype erstatter ikke det å møtes og skisse over bordet, mener Andersen.

På kontoret har de hatt flere ansatte med relasjoner til Sverige, og de har flere ganger diskutert å starte et Sverige-kontor.

– Hadde vi fått en langsiktig kontrakt med kommunen, så hadde vi kanskje gjort det, sier hun.

De har kun hatt avtale for ett år av gangen i Kiruna, og det har vært for ustabilt til å satse. 

I Kiruna har man bygget lite de siste 20 årene, og det finnes derfor ingen lokal etablert byggebransje, mener Andersen. Dette kan være en del av forklaringen på hvorfor de ti første tomtene som ble lagt ut for markanvisning, ved det nye rådhuset, hadde så få interessenter.
 

Arkitekter i Norge er ikke klar over mulighetene, fordi disse oppdragene bare utlyses mot entreprenørmarkedet, til tross for at det må søkes sammen med arkitekter, forklarer Andersen.