Nyhet

– Svekker den norske modellen

Arkitektenes fagforbund er glad for det gode samarbeidet mellom ledelse og tillitsvalgte i Snøhetta og Link, men er skuffet over skepsisen til den sentrale tariffavtalen som Afag og Arkitektbedriftene har jobbet fram gjennom flere tiår.


Robert Kjøsnes (t.v.) og Per Christian Opsahl i Afag mener arkitektbedrifter som ikke tilknytter seg en reell tariffavtale, er med på å svekke den norske modellen. Foto: Ingebjørg Semb

Dette er saken

  • Arkitektenes fagforbund og Arkitektbedriftene i Norge ønsker sammen å øke bevisstheten og kunnskapen om den sentrale tariffavtalen.
  • Kun 70 arkitektbedrifter i Norge har en tilknytning til denne, viser tall fra Arkitektbedriftene.
  • Tariffavtaler er kollektive avtaler mellom grupper av arbeidstakere eller arbeidstakerorganisasjoner (også kalt fagforeninger eller fagforbund) og arbeidsgivere eller arbeidsgiverorganisasjoner.
  • Tariffavtaler regulerer lønns- og arbeidsvilkår og er bindende for begge parter.
  • De er skriftlige og reforhandles normalt hvert år eller hvert annet år.
  • I tillegg til lønn, regulerer slik avtaler normalt arbeidsvilkår som pensjonsordning, overtidskompensasjon, lønn under svangerskapspermisjon, regler for velferdspermisjoner og lignende.
  • Er man tilknyttet en tariffavtale, bindes man av årlige, sentrale forhandlinger mellom avtalepartene, det vil si arbeidstaker- og arbeidsgiverorgansiasjonene.
  • I Afag/Arkitektbedriftene-området er tariffavtalen knyttet opp mot en tvisteløsningsmekanisme hvor partene er forpliktet til å delta dersom det ikke kommer til enighet i forhandlinger om lønns- og arbeidsvilkår. Arbeidstakersiden er dermed sikret reelle forhandlinger og reell medbestemmelse.

Arkitektnytt snakker med generalsekretær Per Christian Opsahl og advokat Robert Kjøsnes på kontoret deres i Wergelandsveien i Oslo. At verken Link eller Snøhetta har valgt å ha den sentrale tariffavtalen som grunnlag for virksomheten, er beklagelig, mener de. Arkitektnytt skrev nylig om de to kontorenes lokale avtaler om lønns- og arbeidsvilkår.

Sammen med Arkitektbedriftene har Arkitektenes fagforbund (Afag) i høst startet arbeidet med en kartlegging av partenes kunnskap og oppfatning om den sentrale tariffavtalen. Målet er å få flere virksomheter over på den sentrale avtalen.

Afag understreker at det viktigste med avtalen er at den gir arbeidstakerne makt på linje med arbeidsgiveren når det gjelder fastsettelse av egne lønns- og arbeidsvilkår. Dét er selve hovedpoenget med å ha en tilknytning, forklarer Per Christian Opsahl i Afag.

Han forklarer at arbeidet de har startet i samarbeid med Arkitektbedriftene, først og fremst handler om å sikre flere ansatte i arkitektbedrifter reell medbestemmelse over egne lønns- og arbeidsvilkår.

Svekker den norske modellen

Advokat Robert Kjøsnes forklarer at en avtale uten tredjeparts tvisteløsningsmulighet eller streikerett ikke kan kalles en tariffavtale. De ansatte må ha en reell mulighet til å påvirke sluttresultatet av en forhandling, på lik linje med arbeidsgiver, forklarer Afag-advokaten.

– Det er ingenting i det norske lovverket som beskytter disse arbeidstakernes medbestemmelse dersom nemndsbehandling eller streikemuligheter ikke er tatt inn i avtalene deres, føyer Per Christian Opsahl til.

Dersom man som arkitektbedrift lar være å tilknytte seg en reell tariffavtale, er man rett og slett med på å svekke den norske modellen, mener Kjøsnes. 

Handler om maktfordeling

Afag forklarer at den sentrale avtalen sikrer de ansatte en balanse i maktforholdet på arbeidsplassene. Når systemet for fastsettelse av lønns- og arbeidsvilkår plasseres i en lokal avtale uten tvisteløsningsmekanisme, ligger all makten hos ledelsen via styringsretten. Det er på tvers av den norske modellen for samarbeid i arbeidslivet, vektlegger Afag.

– Ved å skyve makten over til seg selv, angriper arbeidsgiverne de rettighetene norske arbeidsgivere og arbeidstakere har framforhandlet gjennom mange, mange tiår, slår Afag-sjefen fast. – En ting er at dagens lokale avtalevarianter kan fungere ok når det er gode tider i bransjen. Vår oppgave er også å legge til rette for en situasjon der våre medlemmer, de ansatte arkitektene på arkitektkontorene, får et langt bedre vern og medinnflytelse på prosessene når det oppstår problemer. Afag bruker svært mye tid på problemer som knytter seg til lokale avtaler når arbeidsgiver ønsker endringer til ugunst for medlemmene, sier Opsahl

Skjønner ikke skepsis

Både Opsahl og Kjøsnes er overrasket over Links og Snøhettas begrunnelser for å ikke være tilknyttet den sentrale avtalen. Administrerende direktør i Link, Leif Øie, begrunnet behovet for egen lokal avtale med at en lokal løsning ved tvister er tilstrekkelig. Han la til at han mener en ankemulighet til en tredjepart kan komme til å øke konfliktnivået.

– Vi kan ikke forstå at det er mulig å se det på den måten. Brukt riktig er dette en ordning som har motsatt effekt. De sentrale partene kommer inn og gjør det lettere å unngå videre konflikt og løser opp grunnlaget for konfliktene i de aller fleste tilfeller, sier Kjøsnes.

– Vi har ingen eksempler på at Leif Øie har rett når han mener tvisteløsningsmekanismen vår er konfliktskapende, legger Opsahl til. Snarere tvert i mot, mener han.

Konfliktdempende mekanisme

Afag mener det er konfliktdempende at en tredjepart kommer inn og mekler med mål om enighet. Det kan for eksempel være en situasjon der ledelsen ønsker å innføre en ordning som de ansatte er kritiske til. Da vil en tvisteløsningsmekanisme gi partene mulighet til å finne et kompromiss, og sjansen er stor for at de ansatte er mer fornøyd med kompromisset enn med en løsning som tvinges fram av ledelsen, mener Afag.

– Hvordan kan en slik modell være grobunn for mer konflikt? spør Kjøsnes.

Han tror enkelte ledere er engstelige for å miste kontrollen ved å åpne for en tredjepartsløsning, og den redselen er reell, poengterer han.

– Ledelsen skal miste kontrollen, det er hele poenget med en tariffavtale med forhandlingsrett og tvisteløsningsmekanisme. Den skal nettopp være et resultat av en balansert forhandling hvor arbeidstakersiden har reell medbestemmelse, understreker Kjøsnes.

Vil motvirke maktforskyvning

– Vi i Afag er forpliktet til å beskytte den norske modellen på vegne av medlemmene våre. Den går i hovedsak ut på at lønns- og arbeidsvilkår jobbes fram innenfor rammer som gir arbeidstaker- og arbeidsgiversiden en balansert og reell medbestemmelse. Den maktforskyvningen mot arbeidsgiversiden vi nå ser i mange bransjer, må vi være med på å motvirke, sier generalsekretær i Afag, Per Christian Opsahl. 

Uaktuelt med veiledende avtale

Snøhettas daglige leder Tonje Frydenlund begrunnet ordningen med lokal avtale om lønns- og arbeidsvilkår med behovet for skreddersydde ordninger, blant annet på reisegodtgjørelse og overtidsbestemmelser. Hun etterlyste også en avtale som var veiledende, ikke bindende, slik den sentrale avtalen naturlig nok er.

– Det er uaktuelt for Afag å inngå en sentral avtale som bare er av veiledende karakter, sier Opsahl. 

Han forklarer hvordan dagens avtale er konstruert slik at den inneholder et minimum av grunnleggende rettighetene som Afag mener er avgjørende å beholde for bransjen. 

– Rettighetene vi her snakker om, det vil si minimumsløsningene, er for eksempel lik rettigheter som de fleste ingeniørvirksomheter allerede har innarbeidet. Hvorfor skal arkitektene ha dårligere vilkår? spør generalsekretæren.

Bør ikke bistå ikke-medlemmer

I likhet med alle tariffavtaler i Norge er avtalen til Afag og Arkitektbedriftene bygget opp gjennom mange tiår, understøttet av medlemmer som har betalt kontingent og bedrifter som har betalt medlemskap i Arkitektbedriftene.

– Blant annet i lys av dette er det ikke ønskelig på et prinsipielt grunnlag at tillitsvalgte i Afag forhandler lønn og arbeidsvilkår for både medlemmer og ikke-medlemmer. De tillitsvalgte skal representere medlemmene og bør prioritere dem som deltar i fellesskapet. Jo flere ansatte som er organisert, jo større innflytelse får arbeidstakersiden på arbeidsplassen.

– Kunne dere ha tjent på å avvise tillitsvalgte som ber om bistand i forhandlinger til lokale tariffavtaler uten tvisteløsningsmekanisme?

– Nei, vi skal bistå de tillitsvalgte også når de lokalt mangler en sentral avtale. Som fagforening skal vi støtte dem og hjelpe dem så de får best mulige arbeids- og lønnsvilkår. Dette er helt nødvendig for å redusere effekten av en mulig maktforskyvning fra sentrale parter til lokale parter.

Medlemsøkning

– Afag har hatt en markant medlemsøkning siden 2011, fra 3320 medlemmer i 2011 til 4600 medlemmer i 2018. Hva er årsaken?

– Medlemmene våre er først og fremst medlemmer fordi det sikrer dem bistand og støtte dersom det skulle skje noe med arbeidsvilkårene eller ansettelsesforholdet deres. I tillegg kommer låne- og forsikringsvilkårene vi tilbyr samt karriererådgivningen, sier Kjøsnes.