Byutvikling

Sveve over byen

I «Oslo - Learning to Fly» samler urbanist Erling Fossen noen av landets fremste eksperter på byutvikling mellom to permer.


Erling Fossen er redaktør for tekstsamlingen «Oslo – Learning to Fly», som har som mål å tette et «svært, svart hull» i markedet for engelskspråklig litteratur om utviklingen av et Oslo i medvind. Foto: Ida Næss Wangen

– Det er et svært, svart hull i den engelskspråklige litteraturen om byutviklingen av Oslo, forteller urbanist, Oslo-patriot og redaktør, Erling Fossen.

I disse dager foreligger hans antologi «Oslo - Learning to Fly», der 29 av byens aktivister, arkitekter, urbanister, utviklere og politikere byr på meninger og fortellinger om byens rivende transformasjon fra 1980-tallet og fram mot 2030. Fra Fornebu i vest («Californebu») til Hovinbyen i nordøst («The Wine Castle») blir Oslos nye urbane tekstur presentert og diskutert. På engelsk.

– Fortell litt om bakgrunnen for bokprosjektet. 

– Oslo er en lite kjent by i utlandet, men vi har høy kvalitet på byutviklingen her. Det er et misforhold mellom det vi gjør og det verden får vite om. I 2007 hadde jeg byplansjefen i Vancouver, Brent Toderian, på besøk og han lånte seg en bysykkel for å kikke seg rundt. Han var veldig imponert over det han så, men fant ingen litteratur på engelsk om det i bokhandlene han besøkte.

– Så hvordan har du som redaktør plukket ut skribenter og stemmer til dette prosjektet?

– Ganske basic,egentlig. Først bestemmer du hvilke områder og prosjekter som bør være med, og dermed velger man stemmer ut i fra dem som kjenner emnene best. En viktig hovedregel er at arkitekter og utbyggere ikke får ikke snakke om egne prosjekter, det er viktig for å få uavhengige stemmer.

– Du har vært med en stund. Har vårt eget blikk på Oslo forandret seg? 

– Helt åpenbart. Jeg ble vel kalt landets første urbanist i 1995, og da var det nesten ingen som snakket byens sak. På 70-tallet kom stemmer som Peter Butenschøn og Jan Carlsen, men det var først på 90-tallet at det kom en brei generasjon urbanister som valgte seg byen som sitt politiske feltarbeid. Det urbane Oslo begynner med Aker Brygge på slutten av 80-tallet, men byutvikling, den som alle skulle mene noe om, kom på 2000-tallet og med utviklingen av Barcode. Nå har det blitt et dagligdags tema for folk som bor i byen, og det skyldes i stor grad generasjon X, som ble urbanister og brøt med den tradisjonelle høyre/ venstre-siden i politikken. På 90-tallet oppsto det er et ideologisk brudd mot den teknokratiske modernismen innenfor arkitekturen og byplanleggingen

– Hva ser du på som Oslos største utfordring fremover?

–  Å få et planregime som fungerer bedre. Det er et for dårlig klima mellom Plan- og bygningsetaten i Oslo og utviklerne. Begge parter må skjønne at de bygger den samme byen. Det er selvsagt utfordrende når, i motsetning til København og Stockholm, opp mot 80 prosent av reguleringsforslagene kommer fra det private, men det blir for mange omkamper. En av de største skandalene var å bygge ut Fornebu før det var skinner på plass, heldigvis ser metroutvidelsen dit nå ut til å bli en god byreparasjon. Et annet problem er at Oslo begynner å få en høyt utdannet befolkning som mener mye om byutvikling, men som ikke har noen plass i planregimet. Vi må få mer medvirkning og mer sømløshet mellom PBE og omverden.

Foto: Arvinius + Orfeus Publishing