Nyheter

- Tåler byen dette?

Få noe nytt inn på tomta, og finn en større tomt et annet sted. Det er et av arkitektrådene etter gårsdagens lansering av forslag til bystruktur i regjeringskvartalet. 


Forslaget til volumer i det nye regjeringskvartalet fra deltaker Team BIG i parallelloppdraget. Sett fra Youngstorget.Illustrasjon: Arkitektene
Nytt regeringskvartal

De sju teamene som har vært med i parallelloppdraget til bystruktur i regjeringskvartalet:

 

• LPO, Arkitekt Kristine Jensens Tegnestue, Norconsult og Sweco.

• Snøhetta Oslo AS, Arup, Joanna Hench og Sintef.

• White Arkitekter, Alliance arkitekter og Sweco.

• BIG, Hjellnes Consult, Gullik Gulliksen og Atelier Ten.

• Asplan Viak, Jarmund/Vigsnæs, Project for Public space, Christian Joys og Claes Patrik Söderquist.

• MVRDV, SAAHA AS, Arup, Lala Tøyen, Migrant As, iark AS og Hovind AS.

• Studentteamet fra AHO.

I går presenterte kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner de sju forslagene til nytt regjeringskvartal etter at parallelloppdraget om byrom og bystruktur i regjeringskvartalet er avsluttet og forslagene er levert.

 

Etter et døgn med reaksjoner fra ulikt hold, mangler det ikke på meninger. Vi har spurt et knippe fagfolk om hvilke diskusjoner det er viktigst å ta med utgangspunkt i de sju forslagene, og om hvordan veien videre bør bli.

 

Fagekspertisen er opptatt av at byromsfunksjonene bevares, de bekymrer seg for Viksjøs verker og mener tomta for et nytt regjeringskvartal er for liten.

Heidi Bergsli mener man bør gjøre plass til en økologisk park i tillegg til andre typer kontemplative byrom. Foto: Høgskolen i Oslo
Heidi Bergsli mener man bør gjøre plass til en økologisk park i tillegg til andre typer kontemplative byrom. Foto: Høgskolen i Oslo

– Lag kontemplative byrom

Heidi Bergsli er samfunnsgeograf og forsker ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Hun er opptatt av hvordan de ulike forslagene bruker de offentlige rommene i regjeringskvartalet, og skeptisk til hvordan man legger vekt på et vibrerende byliv med serveringssteder og gallerier.

 

– Dette byrommet kan være mer kontemplativt, i tillegg til å tilby gode forbindelser mellom Oslo øst og vest, slik flere prosjekter foreslår. Alle byområder i Oslo trenger ikke være spektakulære og designet, befolket 24/7. Vi har mange andre byrom som tilbyr dette i byen. Dette området kan gis et rolig preg, og signalisere det politiske Norge og et visst alvor, ikke bare lek og konsum, sier Bergsli.

 

Hun mener dagens regjeringsbygg bør forbli fremtredende, fremfor å anonymiseres blant nye bygg, slik at man bevarer og respekterer de historiske stedskvalitetene. Forslagene gjør klokt i å fortsatt la kvartalet signalisere den moderne velferdsstaten gjennom åpenhet og offentlige rom, mener Bergsli. Hun har spesielt sansen for re-politiseringen av Youngstorget som Snøhetta foreslår.

 

– Youngstorget har beveget seg fra å være et politisk viktig byrom til å bli et mer og mer kommersielt rom, mener Bergsli. 

 

Samfunnsgeografen mener parkideen som mange av forslagene viser er god og bør beholdes. Hun foreslår en økologisk park basert på prinsipp om utvikling av naturlig vegetasjon og vekst ála Gilles Cléments jardin en movement.

 

– Det er et parkprinsipp vi meg bekjent ikke har i Oslo. Det spiller også mer på natur, slik flere av prosjektene foreslår. For å peke fremover bør bærekraftige miljøprinsipper være fremtredende, sier Bergsli.

Kim Skaara mener man må gå tilbake til plantegningene og vurdere om byen tåler det store programmet. Foto: NAL
Kim Skaara mener man må gå tilbake til plantegningene og vurdere om byen tåler det store programmet. Foto: NAL

– Tåler byen dette?

Kim Skaara, president i NAL, mener det viktigste nå er å vurdere om byen tåler den kraftige utnyttelsesgraden i forslagene.

 

– Vi må spørre oss selv om det er riktig å samle alle departementene på ett sted. Den ballen må spilles tilbake til oppdragsgiver. KVU-rapporten var i stor grad basert på økonomiske vurderinger, nå ser vi de arkitektoniske og byutviklingmessige konsekvensene, sier Skaara.

 

Han mener Oslo sentrum ikke nødvendigvis tåler det store programmet på en såpass liten tomt, og mener man bør vurdere å redusere arealkravene.

 

NAL-presidenten gir Statsbygg honnør for god gjennomføring av paralelloppdragene, og mener prosessen har gitt et resultat som ikke står tilbake for det en åpen konkurranse ville gitt. Han stiller seg imidlertid fortsatt undrende til hvorfor ikke vernespørsmålet kunne vente til man hadde gjennomført disse mulighetsstudiene.

 

– Vi har snakket med de fleste deltakerne og mange i evalueringsgruppen, og alle ser at dette har vært en nyttig prosess hvor man har lagt alle kortene på bordet underveis. Man har til og med kanskje fått et mer grundig og dyptpløyende materiale enn man ville fått med en åpen konkurranse, sier Skaara.

 

Han understreker imidlertid at forventningene til de åpne konkurransene om utforming av bygningsmassen nå er tilsvarende store.

– Det må bli gode konkurranser med klare premisser, sier han.

Håkon Matre Aasarød mener en annen tomt som er bedre egnet er løsningen for regjeringskvartalet. Foto: Privat
Håkon Matre Aasarød mener en annen tomt som er bedre egnet er løsningen for regjeringskvartalet. Foto: Privat

– Gi H- og Y-blokka meningsfylt innhold

Håkon Matre Aasarød i arkitektkontoret Vardehaugen mener forslagene er gode, gitt premissene i bestillingen. Men det bør være en tankevekker for Statsbygg at nesten samtlige forslag har noe litt ufrivillig komisk over seg, mener Aasarød.

 

– Min umiddelbare magefølelse er at dette er det ikke plass til. Jeg tror Statsbygg bør gå i tenkeboksen om veien videre, sier arkitekten.

 

Han mener man har gått seg vill i argumentene etter terrorangrepet 22. juli.

– Fokuset på å ikke ville gi etter for terroristens angrep, har gjort at man har blandet kortene og mistet litt av syne hva det er man ikke skal gi etter for. Det å fortsatt holde regjeringen på samme sted og det å bevare Erling Viksjøs bygg, er i mine øyne to forskjellige ting.

 

Aasarød tror en bedre reaksjon hadde vært å finne et nytt, åpent og meningsfylt innhold til Høyblokka og Y-blokka. Det ville revitalisert byggene og området rundt, mener han.

– Slik ville både byen og Viksjøs to bygg båret historien videre med verdighet. Diskusjonen bør derfor være hvor regjeringslokalene skal ligge og hvor de best mulig kan bidra til en god utvikling av byen. Det blir i alle tilfelle paradoksalt om terroristens mislykkede forsøke på å rive H-blokka, resulterer i at vi river Y-blokka og tetter igjen et område av byen som mest av alt trenger kontinuitet, poengterer Aasarød.

Hanna Geiran advarer mot en løsning hvor Høyblokka kommer i skyggen av for store volumer. Foto: Riksantikvaren
Hanna Geiran advarer mot en løsning hvor Høyblokka kommer i skyggen av for store volumer. Foto: Riksantikvaren

– Vil vi ha ikoner eller byvev?

Direktør i kulturminneavdelingen hos Riksantikvaren, Hanna Geiran, mener det er positivt at alle de syv forslagene respekterer høyblokka, har et veldig bevisst forhold til bygget og til og med løfter det fram.

– Man har reflektert rundt høyblokkas verdi, posisjon og historie. Vi advarte mot å gjøre skam på høyblokka, og det har ingen av dem gjort, sier Geiran.

 

Hun ønsker ikke å vurdere enkeltforslagene før Riksantikvaren offentliggjør sine kommentarer til de ulike forslagene slik samarbeidet med Statsbygg forutsetter. Om enkelte av forslagene foreslår for høye tårn, vil hun ikke konkludere med.

 

– Vi har tidligere sagt at høyblokka ikke må bli en lavblokk, men vi er ikke mot høyhus som sådan, og det er altfor tidlig å komme med noen konkret konklusjon på det. Men det er ikke tvil om at Høyblokka får en svekket betydning hvis man får for store volumer tett innpå.

 

– Hva mener du er den viktgste diskusjonene å ta framover, basert på disse forslagene?

 

– Det store antall kvadratmeter som skal inn på et begrensen areal, er svært krevende. Det vises jo tydelig i forslagene. Vi ønsker en meningsfull bruk av de verdenverdige bygningene i kvartalet slik at man bevarer bygningenes verdighet og har dem godt med i prosjektet. I tillegg er det selvfølgelig i alles interesse hva kvartalet signaliserer og hvordan regjeringsapparatet skal synliggjøres i byen. Skal kvartalet inngå som en del av byveven? Skal statsapparatet og regjeringen synliggjøres med ikoniske bygningsstrukturer eller som en del av en kvartalsstruktur? spør Geiran.

Bjørn Cappelen mener Erling Viksjøs bygningsmiljø er ukrenkelig og mener de sju froslagene viser hvor fånyttes det vil være å rive Y-blokka. Foto: Universitetet i Oslo
Bjørn Cappelen mener Erling Viksjøs bygningsmiljø er ukrenkelig og mener de sju froslagene viser hvor fånyttes det vil være å rive Y-blokka. Foto: Universitetet i Oslo

– Det er ikke verdt det

Arkitekt Bjørn Cappelen er profilert tilhenger av å bevare Y-blokka. Han vurderer de sju forslagene ut fra premisset om at duoen Høyblokka og Y-blokka er ukrenkelig.

– Nybygg i regjeringskvartalet må forholde seg til det. Dermed er ingen av forslagene egentlig gode, fordi de enten river Y-blokka eller bygger på den, slik AHOs forslag gjør, sier Cappelen.

 

Likevel er det AHOs forslag som ligger hans hjerte nærmest.

­­– AHO har tatt et helt annet utgangspunkt som jeg er mer enig i. De tar utgangspunkt i hva tålegrenen i kvartalet er.

 

Han er også skeptisk til ideen om en landskapspark, og mener det viktigste er å lage gode byrom, enten for aktivt byliv eller rett og slett prominens for funksjonen regjeringsbygg. Han mener Y-blokka skaper tre rom av ulik karakter, rom som er dårlig utviklet i dag.

– Vi trenger byreparasjon mer enn vi trengte å fjerne dem. Hammersborg må henge sammen med byen via noen gode byromsforbindelser. De krever plass mellom bygningene, og det er det ikke mye av i disse forslagene. Noen har regelrette smug mellom volumene, poengterer han.

 

Han mener også mange av forslagene er preget av for mye formgivning.

– Det var jo ikke et arkitekturoppdrag. BIG drar det lengst og tar utgangspunkt i de norske fjellene. Det blir for banalt, mener Cappelen.

 

Arkitekten poengterer at de sju forslagene slår fast en gang for alle at det å rive Y-blokka ikke gir tilstrekkelig merverdi til regjeringskvartalet.

­– Det er rett og slett ikke verdt det, sier Cappelen.

Kathrine Nyhus foreslår å overlate regjeringskvartalet til byens unge entreprenørskap. Foto: Sector Gruppen
Kathrine Nyhus foreslår å overlate regjeringskvartalet til byens unge entreprenørskap. Foto: Sector Gruppen

– Overlat kvartalet til ungt entreprenørskap

Arkitekt og tidligere leder i OAF, Kathrine Nyhus, har studert forslagene og sitter igjen med en klar formening om at tomten er altfor liten. Hun mener statsråd Jan Tore Sanner burde sette igang et seriøst lokaliseringsstudie for å finne et sted i Oslo hvor det faktisk er plass til alle departementene med sine 200 000 kvadratmetere.

 

Før han flytter ut, burde han oppgradere kvartalet til plusshusstandard og overlate det til andre, mener arkitekten.

– Overlat deretter bygningsmassen til ungt entreprenørskap og tilrettelegg for en kreativ kulturklynge med innovative kontorer, debattforum, serveringssteder og så videre, foreslår Nyhus.

­

 

– Utdyp hvorfor du mener tomten er for liten?

– Det eksisterende anlegget er av for stor verdi til at jeg synes man skal klusse med det. Da får man eventuelt rive alt og begynne på nytt. Jeg har ingen problemer med høyhus eller store volumer, men det som står der er fra før en helhetlig komposisjon. Det er ikke mulig å ta tilstrekkelig hensyn til det når man skal bygge med så stor utnyttelsesgrad, presiserer Nyhus.

 

Hun tror dessuten Sanner skal få problemer med å gå videre i en prosess der «forslag fra ett eller flere av teamene [kan] benyttes, kombineres og bearbeides», slik det står i pressemeldingen fra regjeringen. Nyhus tror det er mange skjær i sjøen når det gjelder opphavsrett, honorering og samarbeid.