Arkitekturpolitikk

Tverrpolitisk ja til mer bypolitikk

Arendalsuka: Da politikerdebatten på Dogas arrangement «Norske byggeklosser» startet, manglet det ikke på bypolitisk velvilje.


Om storby- og bypolitikk på Arendalsuka: (f.v.) debattleder og konferansier Erik Aasheim, Anne Beathe Kristiansen Tvinnerheim (Sp), Anders Rødberg-Larsen (Ap), Eirik Lae Solberg (H) og SVs Bård Vegard Solhjell var enige om at kunnskapsmengden og politikkutformingen må øke. Foto: Doga/Line Aandal Røijen

Et av spørsmålene fra Doga til politikerne tok utgangspunkt i rapporten «Den tette byens verdi», som ble lagt fram tidligere på dagen. Den er laget av Menon Economics på bestilling fra Doga, og viser at det mangler mye kunnskap før man kan gi gode svar på hva fortetting gjør med samfunnet.

– Få ser på fortetting og alle virkningene som kommer av fortetting som helhet. Dette er temaer som opptar mange, men forskning er det relativt lite av, sier Caroline Wang Gierløff i en artikkel på Dogas nettsider.

Stilt overfor en sal av arkitekter og andre byutviklingsengasjerte, svarte politikerne på spørsmålet om hvorvidt beslutningstakere har verktøy nok til å ta gode avgjørelser. 

Svaret var unisont: «mer bypolitikk!» 

– Vi trenger en bypolitikk som identifiserer hva byenes behov er, og som gir dem hjelpen til å gjennomføre det, samtidig som de selv får bestemme hvilken retning vi kan gå i, sa Eirik Lae Solberg, leder av Oslo Høyres bystyregruppe.

– Slående svak kunnskap 

 Bård Vegar Solhjell (SV) var enda tydeligere:

– Vi har ingen nasjonal bypolitikk i dag, vi har mange lokale bypolitikker. Det er åpenbart ikke kunnskap nok om bypolitikk. I forhold til kunnskapstilgangen på områder som utdanning og miljøvern, er grunnlaget langt svakere. Vi vet at vi skal bli en million flere nordmenn fra 2013 til 2030, og vi vet at veksten kommer til å skje i byområdene. Med en så formidabel samfunnsutfordring foran oss, er det slående hvor svakt kunnskapsgrunnlaget er, sa Sohjell.

Solhjell understreket at bypolitikk skal møte den utfordrende kombinasjonen av kraftig vekst i byområder, kravet om kraftige utslippskutt og hårete mål om en mye bedre integreringspolitikk.

– I tillegg skal vi skape kvalitet i de bygde omgivelsene som gjør oss stolte når vi ser tilbake, sa Solhjell.

– Må ha lokalsamfunn i byene også

Anne Beathe Kristiansen Tvinnerheim, nestleder i Senterpartiet, etterlyste en ideologisk debatt om hvordan byene i Norge skal se ut.

– Det er ingen hemmelighet at vi i Senterpartiet er frustrert over at sentraliseringen må være så massiv. Vi må unngå at Oslo blir kvalt i sin egen vekst. Og da siterer jeg Høyre. Det må også handle om regional vekst, ikke bare automatisk handle om byfortetting. Dessuten trenger vi levende lokalsamfunn også innad i byene. I Oslo er det for mange sovebyer i byen, bydeler som er helt døde på kveldstid. Vi må utvikle bydeler med arbeidsplasser og sosial infrastruktur, sa Tvinnerheim.

 – Gi statlige insitamenter

SVs Solhjell konkluderte midtveis i debatten med at han var glad for viljen fra de andre partiene til å satse på mer kunnskap om byutvikling.

– Rapporten fra Menon viser hvor lite man vet om fortetting. Det styrker behovet for en nasjonal bypolitikk. Det sier vi alle her nå, men den største utfordringer er evnen til å styre i en villet retning fra nasjonalt hold. Hvis vi mener at vi bør fortette langs kollektivknutepunkter, så må vi gi insitamenter og retningslinjer slik at målene kan nås, sa Solhjell.

– Viktig debatt i Oslo

Byrådssekretær i Oslo, Anders Rødberg-Larsen (Ap), sa seg enig i at Norge trenger en storbypolitikk, og skrøt av regional transportplan for Oslo og Akershus. Han mener planen legger til rette for å spre både belastninger og positive vekstområder i regionen.

– I tillegg er det er en stor og viktig diskusjon akkurat nå om hvordan Oslo skal vokse. Skal vi fortette langs eksisterende kollektivårer, eller skal vi bygge nye t-banelinjer i Groruddalen og fortette der først. Dette er en viktig debatt, sa Rødberg-Larsen

Etterspør sosial boligpolitikk

Byarkitekt i Bergen, Maria Molden tok ordet fra salen og ville ha svar på hva politikerne ønsker å gjøre med det hun mener er mangelen på en nasjonal, sosial boligpolitikk. Hun refererte til utviklingen av dyre boligstrøk langs Bybanen i vestlandshovedstaden, og bekymringen mange deler om at mange ikke kommer seg inn på boligmarkedet.

– Vi må se til Frankrike og Danmark, hvor de har en mangefasettert sosial boligutvikling. Vi må få en politikk som har retningslinjer slik at hvert boligprosjekt er pålagt å ha en viss andel sosiale boliger, sa Molden, som fikk mange og fyldige svar.

Oslo trenger hjelp til pilotering

Rødberg-Larsen understreket Oslos vilje til å satse på en såkalt «tredje sektor» med utleieboliger for folk med lav inntekt som ikke nødvendigvis har krav på kommunal boligstøtte.

– Utfordringen vår er å faktisk komme igang med å få bygget noe. Vi har noen piloter på gang, men trenger drahjelp fra statlig hold og vi håper på at samtaler med Husbanken skal gi gode resultater, poengterte Rødberg-Larsen.

Solhjell etterlyste også statlige føringer, og understreket at Solberg-regjeringen ikke har gjort noe på feltet siden de kom i posisjon.

– Som miljøvernminister reiste jeg for å se på boligsosiale tiltak i Malmø, Hamburg og København. Det var slående at en by som Hamburg har en langt bedre sosial boligpolitikk enn Norge. Der skal en tredjedel av enhetene i alle boligprosjekter være såkalt affordable housing og tilby langtidskontrakter for innbyggere med vanlige og lave lønninger. Utbygger kan ikke ta ut fortjeneste på disse leiligheten før det er gått ti år, så dét er i praksis også varigheten på disse leiekontraktene, fortalte Solhjell.

– Selveierskapet er viktigere

Høyres Lae Solberg var ikke like interessert i statlige retningslinjer i den boligsosiale politikken. Han ønsker imidlertid gode, boligsosiale løsninger lokalt i kommunene.

– Det er viktig at kommunene kan låne penger billig av Husbanken og formidle dem videre til de som ønsker å ta opp lån. Det må vi ha mer av. Men jeg er skeptisk til strenge statlige føringer som gjør at kommunene mister mulighet til å velge. Jeg frykter en situasjon der selveierskapet, som er veldig bredt i Norge, blir svekket. At folk eier sin egen bolig, gir dem mulighet til å delta i velstandsutviklingen. Det er viktig, sa Solberg.

– Trygg bopæl enda viktigere

Senterpartiet fulgte opp med å poengtere at god, trygg bopæl er viktigere enn selveierskap, og at en robust sosial boligpolitikk vil føre til en robust miks i bybefolkningen.

– Vi må ha strengere føringer og flere retningslinjer. Dessuten må vi fylle opp verktøykassen til Husbanken, sa Anne Beathe Kristiansen Tvinnerheim (Sp).

Dogas dagslange arrangement på båten M/S Sandnes i Pollen i Arendal i dag, ble arrangert i samarbeid med Forskningsrådet, AHO, Difi, Arkitektbedriftene og NAL. Arkitektnytt fulgte møtet via streaming.