Bygningsvern

Utenlandsk støtte til Y-blokka

– Rivning betyr tap av internasjonalt viktig arkitektur og kunst, skriver direktøren i engelske Twentieth Century Society. Nå ber hun regjeringen frede Y-blokka.


Y-blokka med Høyblokka til venstre, tegnet av Erling Viksjø. Foto: Teigens fotoatelier/Dextra photo, Norsk teknisk museum

I et åpent brev til den norske regjeringen, datert 8. november, legger direktøren i den engelske foreningen Twentieth Century Society (C20), Catherine Croft, press på den norske regjeringen for å verne Y-blokka i regjeringskvartalet.

C20 ble grunnlagt i 1979 for å sikre arkitektur- og designarven i Storbritannia fra 1914 og framover, og nå mener de at et internasjonalt viktige verk fra perioden kan gå tapt.

Et internasjonalt hovedverk

Denne sommeren tok Croft turen til Oslo for å ta Y-blokka i selvsyn. I sitt brev til regjeringen skriver hun at C20 ser Y-blokka som et hovedverk innen det 20. århundrets arkitektur, og at den er av internasjonal betydning. Bygningen er av høy arkitektonisk kvalitet og Picassos kunstverk på fasaden og i lobbyen er av eksepsjonelt høy kvalitet. Bygningen gir også et svært positivt bidrag til det varierte byrommet rundt, ifølge Croft.

Nå er C20 i ferd med å planlegge studietur for sine medlemmer og støttespillere til Oslo i august 2020.

«Vi håper inderlig at Y-blokka fortsatt står, og at man innen da har sikret en positiv fremtid for bygningen. Hvis bygningen bevares, vil den bli et arkitektonisk høydepunkt på reisen, og dessuten et særdeles oppmuntrende eksempel på en opplyst bevaringspraksis, som vi med glede ville feire,.» skriver direktøren.

Nyskapende

Croft trekker frem at Erling Viksjø var en fremragende arkitekt, med særskilt ekspertise på arbeid med armert betong og banebrytende dekorative betongoverflater, som var et viktig forskningsområde i etterkrigstiden.

I samarbeid med ingeniøren Sverre Jystad oppfant Viksjø et materiale og en prosess kjent som naturbetong, som ble patentert i 1955. Materialet muliggjorde at tegninger kunne risses inn i betongoverflater i både eksteriør og interiør, i et monumentalt format, gjennom nøyaktig kontrollert sandblåsing.

Verket «Måken» i Y-blokkas lobby ble publisert i Storbritannia da det sto ferdig, som et positivt eksempel på nyskapende design, ifølge Croft. Hun påpeker også at Viksjø mottok Betongtavlen fra Norske arkitekters landsforbund og Norsk Betongforening to ganger, først i 1961 for Bakkehaugen kirke, og igjen i 1963 for Tromsøbrua.

Sikkerhet og gjenbruk

Terrorangrepene den 22. juli 2011 var et dyptgripende sjokk, skriver Croft og legger til at hun har forståelse for at hendelsene fortsatt har høy aktualitet, særlig i norsk bevissthet. Hun mener likevel at denne vanskelige arven ikke bør virke som argument for rivning:

«Restaurering av Y-blokka er mulig, begge Picassos arbeider er intakte, og sikkerhetsbekymringene knyttet til veien under deler av bygningen kan håndteres gjennom forsiktige inngrep som i sin tur kan muliggjøre fremtidig bruk. Dette ville være en langt mer symboltung respons på de grufulle hendelsene den dagen.»

Sammenligner med Saarinen og Barcelona

Croft minner om at C20 var involvert da USAs ambassade i London ble vurdert bygget om og muligvis revet. Ambassaden, som er tegnet av finske Eero Saarinen, ble oppfattet som umulig å beskytte i tråd med de nye sikkerhetsstandardene etter 9/11, men man endte med å flytte ambassaden ut av sentrum og frede bygningen, skriver Croft.

Bygningen åpner om kort tid som hotell, omprosjektert av den prisvinnende arkitekten David Chipperfield.

Dette er god gjenbruk som tillater tilgjengelighet for allmenheten, skriver Croft og trekker frem et spansk eksempel:

«Jeg noterer meg at Picassos frise på bygningen til den katalanske arkitektforeningen i Barcelona (hans andre offentlig tilgjengelige prosjekt i sandblåst naturbetong) er anerkjent som en turistattraksjon i byen.»

En bredere sammenheng

«Å rive Y-blokka vil være en drastisk kulturell ødeleggelse og representere et uerstattelig tap av en viktig kulturverdi med ekstremt stor historisk betydning.» skriver Croft.

Hun mener det er utilstrekkelig med en omplassering av Picassos kunstverk, fordi tilknytningen til Y-blokkas arkitektur samt den bredere sammenhengen med byrommet og Høyblokka og dens utsmykninger, er essensielle for kunstverkenes betydning. 

Holdninger vil endre seg

Direktøren for C20 ber den norske regjeringen om å fullføre fredningsforslaget for Høyblokka og Y-blokka fra 2011. Hun mener man i stedet må forsøke å gjenbruke Y-blokka til regjeringsfunksjoner eller andre aktiviteter.

«Holdningene til det 20. århundrets arkitektur er i svært hurtig endring, og særlig brutalisme er i ferd med å vinne ry som et internasjonalt stiluttrykk og fenomen,» skriver hun, og hevder at bekymring knyttet til betongens langsiktige robusthet er på vikende front, etter at  nyere prosjekter har vist hvordan bygninger fra denne perioden kan gjøres energieffektive.

«Det vil være tragisk dersom Y-blokka ikke blir bevart slik at fremtidige generasjoner kan ha glede av den.»

C20 presenterte Y-blokka som månedens bygg i mai 2016.