Nyheter

Værmelding 2050

For å illustrere mulige effekter av klimaendring for lokalværet har 13 nasjoner skapt fremtidige værmeldinger. I en kortfilm på Youtube varsler Bente Wahl været i Norge for desember 2050. Blant andre land er USA, Brasil, Tyskland og Zambia.

Kilder: Meteorologisk institutt
Andrew Holt, arkitekt RIBA MNAL

Andrew Holt er arkitekt og daglig leder i arkitektkontoret Architectopia AS.

www.architectopia.com

Syns du vi overdriver i værmeldingen for 2050? Dessverre krisemaksimerer vi ikke. Tvert imot bruker vi det mildeste scenariet som beskrives i rapporten til FNs klimapanel, skriver Meteorologisk institutt på sin nettside. Senarioet forutsetter klimanøytralitet innen siste halvpart av dette århundret.


Meteorologisk institutt mener at Værmeldingen 2050 ikke er en fasit på hvordan været blir, men et realistisk fremtidsbilde basert på klimascenarier om hvordan været vårt vil endre seg. De mener at klimaforskningen har kommet så langt at de med stor sikkerhet kan forutsi sannsynlig utvikling av været i dette århundret, selv om mange detaljer fortsatt er ukjente.


Hva vil dette ha å si for arkitekturen?


Det kan bli mer flom og mer intens nedbør. Bygg i utsatte områder prosjekteres for å tåle å stå i vann i perioder. Byggets 1. etasje oppføres i uorganiske materialer som betong og tegl. Tekniske installasjoner, særlig strøm, legges opp under dekke 2. etasje og føres nedover. Kjelleretasjer vil ikke bli tillatt i alle områder. Bygg kan prosjekteres med mulighet for å sette opp midlertidige barrierer for å hindre at vannet kommer inn. Utomhus prosjekteres med adkomstveier lagt høyt i terrenget.


I værmeldingen sier Wahl at folk med helseplager og eldre bør holde seg i bygg med airconditioning på de varmeste dagene om sommeren. Klimatilpasning må ses i sammenheng med redusert klimagassutslipp. I 2050 prosjekterer vi hus med nullenergi- eller plusshusstandard og kjøling må håndteres, i stor grad, med passive tiltak for å holde energibruken innenfor energibudsjettet. Gode passive tiltak kan være nattkjøling med eksponert termisk masse og bygningsintegrerte ventilasjon. Her er det mye inspirasjon å hente fra varme land. Andre tiltak kan være å bruke beplanting til å danne skygge og redusere utetemperaturen omkring bygget.


Det bør være forskriftskrav allerede i TEK15 å beregne termisk komfort i bygg med antatt værdata for 2050. På denne måten vil problemstillingen bli håndtert med byggets arkitektur, fremfor med senere og mindre kosteffektive tilpasninger.


I byen kan flom best håndteres på områdenivå. Tiltak mot flom bør utformes slik at de samtidig gir noe til området. Vann gjøres om fra et problem til et positiv innslag i bybildet. I perioder uten flom benyttes disse uterom til aktiviteter. Her vil beplantning bidra til fordrøyning, biologisk mangfold, renere luft og kjøling på de varmeste sommerdagene.


Det vil være økt fare for fjell- og jordskred. Dette påvirker hvor vi bygger og krever iverksettelse av tiltak mot skred i eksisterende bebygde områder, både med tanke på bygg og infrastruktur.


Veivalg: Hvordan vi velger å handle de kommende ti årene vil være avgjørende for både klimaet og samfunnet i lang tid fremover. Vi arkitekter må fortsette å gjøre en innsats for å redusere klimagassutslipp og klimatilpasse våre omgivelser for klimaendring.


Mer informasjon om konsekvenser av klimaendring for arkitektur og urbanisme finnes her.