Nyhet

Vil regulere renderinger

Debatten om bruk og rammer for datagenererte bilder av bygninger og byer fortsetter.


Det nye Munchmuseet har vært i hardt vær på grunn av urealistiske renderinger. Her er en illustrasjon på hvordan museet (muligens) vil se ut på innsiden Illustrasjon: estudioHerreros

I forrige uke ble det klart at København kommune får retningslinjer for hvordan de ansatte skal bruke datagenererte bilder i planer til politisk behandling:

– Det handler om at skære det lidt flødeskumsagtige væk, så visualiseringerne bliver mere ærlige, sier enhetssjef i Teknik- og Miljøforvaltningen i København, Lena Kongsbach, til Politiken.

Kongsbach sier til avisen at det er et viktig formål å «unngå glansbilleder, som ret åbenlyst glorificerer bygningerne», men innrømmer at dette er komplisert og langt på vei avhengig av «et vurderingsskøn».

Blant de sju retningslinjene er det nevnt at illustrasjonene ikke skal være et salgsmateriale for bygget, men ærlige illustrasjoner; at illustrasjonene skal vise bygningen fra siden hvor flest passerer og fra forskjellige avstander; samt at illustrasjonene skal være av en karakter (og i øyenhøyde) slik at innbyggerne kan kunne danne seg et inntrykk av hvordan bygget eller området vil kunne komme til at se ut i fremtiden.

Norske forhold

Den siste uken har også debatten gått i Norge om hvorvidt stadig mer retusjerte bilder av bygninger og byrom bør omfattes av markedsføringsloven.

«Er det på tide å regulere datagenererte bilder av bygninger og byer?» spurte arkitekt, forsker og fagrådgiver i NAL, Kai Reaver, i et innlegg hos nettstedet Subjekt.

«Redelighet må være mulig uten nye lover,» svarte Aftenpostens Frank Rossavik.

CGI-teknologien, opprinnelig laget for dataspill og filmeffekter, benyttes stadig oftere i presentasjoner av boliger, offentlige bygninger og byplaner, og vil i følge Reaver føre til store investeringer vil bli besluttet på grunnlag av «manipulert informasjon, som viser urealistiske eller direkte umulige situasjoner.»

«Bildene er ikke belagt med ansvar for å se ut som virkeligheten, men er ment å vekke følelser. Dette skaper et gap mellom forventning og leveranse,» skriver Reaver i Subjekt.

Han viser til flere episoder hvor datagenererte bilder som ikke stemmer overens med virkeligheten har ført til søksmål mot arkitekt og byggherre. Diskusjonen rundt det nye Munchmuseet i Oslo var også et resultat av forventninger ut ifra arkitektenes illustrasjoner, som ikke stemte overens med det ferdige bygget.

Kai Reaver mener datagenererte bilder av bygninger og byer bør reguleres.

Mange ble lurt

«Det nye Munchmuseet, «Lambda», er åpenbart noe annet enn bygningen som ble markedsført og vedtatt. En luftig, lys og grønt funklende bygning fra arkitektens illustrasjonsbilder ender opp som en grå kloss. Man kan like den likevel, jeg er blant dem som gjør det, men kritikerne har rett i at mange ble lurt,» skriver Aftenpostens kommentator Frank Rossavik i sitt tilsvar i egen avis.

Han vil likevel ikke at datagenererte bilder skal reguleres av markedsføringsloven, slik Reaver antyder. Loven ble blant annet endret i 2018 for å håndheve merking av retusjerte bilder som viser «usunne og urealistiske skjønnhetsidealer», ment å forebygge kroppspress blant barn og unge. 

«For det første merkes databildene ofte allerede, på et vis, og for det andre: Hvor mange tror strengt tatt at den luftige idyllen de ser på et slikt databilde, noensinne åpenbarer seg, annet enn kanskje på en særskilt vakker sommerkveld med betrakteren godt marinert av kald hvitvin?» skriver Rossavik.

Kommentatoren maner til personlig ansvar, og at bransjen selv bør gjøre «verifiserte renderinger», bilder med vitenskapelige krav eller begrensninger til likhetsgrad til virkeligheten. 

En slik praksis er blitt vanlig i Storbritannia, der «verifiserte renderinger» i prinsippet skal bli helt like arkitekttegningene, og samtidig være juridisk bindene (og cirka 25 prosent dyrere).

«Bransjens egne kan gjøre det til standard. For ingen aktør i slike prosesser har vel interesse av å få rykte på seg som falskspillere?» spør Rossavik avslutningsvis.

"Hvem har vel interesse av å få rykte på seg som falskspillere?" spør Aftenpostens Frank Rossavik. Foto: Jarle Vines

Under press

I et tilsvar hos Subjekt svarer Reaver at redelighet kan være for mye å forvente i et fritt marked: 

«Spørsmålet er om arkitektene og byutviklerne, med sitt enorme økonomisk-effektive press, vil klare å kombinere dette ønsket om redelighet med logikken til global eiendomsutvikling. Jeg tror konkurransesituasjonen er så presset, og inntjeningspotensialet så høyt, at mulighetene for redelighet forsvant lenge før databildene kom. De er nemlig kun et symptom på et dypere fenomen,» skriver Reaver.

Han mener Rossaviks ideer om markedets evne til å regulere seg selv er bevist lite fruktbart. Reaver mener Rossavik mangler innsikt i arkitektenes maktesløshet i å styre dette markedet. Han peker på en rekke årsaker, som deregulering av boligmarkedet, svekkede kompetansekrav og en svakere offentlig myndighet som årsaker til at arkitektene er under press.

Chelsea Academy i London, illustrert med en «verifisert rendering» av kontoret AVR London. Illustrasjon: AVR London
Chelsea Academy i London, slik det fremstod på foto etter åpningen. Foto: AVR London

Debatten fortsetter

Debatten om datagenererte illustrasjoner har vært et langlivet tema blant arkitektene, der bekymring for både arkitektenes håndverk og hvordan denne formen for visualisering er i ferd med å bli oppfattet som arkitekturens språk.

«I våre øyne er det på sett og vis blitt normen å lage forledende visualiseringer, men dette er ikke nødvendigvis bevisst manipulering,» skrev Trond Greve Andersen og Mats Andersen, grunnleggerne av illustrasjonskontoret Mir, i Arkitektnytt i fjor.