Nyheter
Kommentar:

Y-blokka må inn i parallelloppdraget

Etter onsdagens debatt på DogA fremstår regjeringens beslutning om å rive Y-blokka før parallelloppdraget enda mer absurd. Paul Chaffeys argumentasjon, eller snarere mangel på sådan, delegitimerer hele den videre prosessen. 


Foto: Ingebjørg Semb

Debatten, arrangert sammen med Østlandssendingen, skulle handle om regjeringskvartalets fremtid. Det tilbakevendende punktet i samtalen ble derimot spørsmålet om Y-blokka. Slik var også panelet satt sammen: For rivning: statssekretær i Kommunal-og moderniseringsdepartementet, Paul Chaffey og Erling Fossen. Mot rivning: Hege Maria Eriksson fra DogA og stortingsrepresentant Bård Vegard Solhjell (SV).


Blant rivningsmotstanderne i både salen og panelet dukket det betimelige spørsmålet opp gang på gang: Hvis vi nå skal i gang med å undersøke området gjennom et parallelloppdrag, hvorfor er ikke Y-blokka en variabel i oppdraget? Det er jo først nå vi får se konkrete, visuelle undersøkelser av et romprogram som ikke har vært klart tidligere. Spørsmålet ble stilt flere ganger, og Chaffey svarte omtrent følgende, i kronologisk rekkefølge: 

  1. – Denne debatten har vi allerede hatt. For et halvt år siden ønsket alle å avklare raskt for å komme videre. Og for å komme videre ble det besluttet å rive Y-blokka og en del andre bygg. Så håper jeg vi kan gå videre til å snakke om fremtiden. 
  2. – Dette er en god beslutning. Og sånne beslutninger er en del av en helhet, hvor argumentene er veid mot hverandre. Sikkerhetsargumentet er ett av disse, som veier tungt. Y-blokka ligger over en av de mest trafikkerte veiene i sentrum. Dette utgjør en formidabel risiko. 
  3. – Det vil ikke være spesielt lurt av de som jobber med parallelloppdraget å tegne inn Y-blokka slik oppdraget nå er beskrevet. Jeg skjønner heller ikke denne pessimismen. De fleste mulighetene er fortsatt åpne. Dere snakker om stengte dører, som om konklusjonen er trukket på forhånd. 
  4. –  Også i byromsdiskusjonen er Y-blokka problematisk.

 

1. La oss begynne med den første: Det stemmer selvfølgelig at debatten om Y-blokka har gått lenge. Og beslutningsgrunnlaget til regjeringen har vært åpent gjennom Konseptvalgsutredningen (KVU) og Kvalitetssikringsrapporten (KS1), samt tilleggsrapporten fra Riksantikvaren. Men hvorfor Y-blokka er blitt plassert i rivningsbåsen sammen med S-blokka og R4, til tross for de store protestene, har vi ikke fått noe godt svar på – ikke tidligere i høst, og ikke på DogA i går. Vi vet fra KVU og KS1 at det valgte Konsept Øst på ingen måte forutsatte rivning av Y-blokka. Vi vet også at KS1s forfattere, som har kvalitetssikret alt beslutningsgrunnlag for regjeringen, hevder at ” vi har imidlertid ikke faglig grunnlag for å veie dette [samfunnsøkonomi] opp mot verneverdi.” Hvor fremkommer da det faglige grunnlaget som regjeringen har benyttet?

 

2. Chaffey henviser til Ring 1 som en sikkerhetstrussel. I Konsept Øst finner vi en ny lamell som ligger på nøyaktig samme sted som Y-blokka i dag, men uten en fløy over ring 1. Vil ikke denne nye lamellen være like utsatt? Betyr ikke det at man kunne programmert denne fløyen av Y-blokka til noe mindre utsatt? Og ville det uansett ikke være verdt å undersøke om Ring 1 kunne legges i en sammenhengende tunnel fra Ibsen- til Vaterlandstunnelen? Sikkerhet fremstår som et vikarierende argument.

 

3. Her kommer først en tydelig advarsel til de deltakende i parallelloppdraget om ikke å røre Y-blokk-problematikken, deretter skuffelse fra Chaffey over at man stiller kritiske spørsmål. Men så lenge Chaffey ikke ønsker å svare på spørsmålene han blir stilt, og ikke innrømmer at Y-blokka er en sentral dør som faktisk er stengt, er det ikke rart han møter motstand. Tvert imot, advarselen mot ulydighet rundt Y-blokka-punktet vitner om at man ikke på noen måte er åpen for å diskutere dette videre og setter resten av hans gjentakende, men etter hvert ganske hule retorikk om ”åpenhet” i dårlig lys.

 

4. Om Y-blokka er i veien for gode byrom er et spørsmål som vanskelig kan besvares uten tilstrekkelige arkitektoniske undersøkelser, slik man skal i gang med nå. Hva Chaffey mener med gode byrom er også høyst uklart. Om Y-blokka skulle ligge som barriere for gode flyt og gode byrom (før dette er undersøkt), er det minst like god grunn til å stille spørsmål ved Konsept Østs utbygging i Grubbegata. I Grubbegata er det altså ikke bare en sperring av biltrafikk, men en fullstendig gjenbygging av en særdeles viktig gang- og sykkelåre fra sentrum til Hammersborg og St. Hanshaugen.

 

Alt i alt fremstår Chaffey som særdeles uklar, og det er grunn til å stille spørsmål ved om rivningsbeslutningen er tatt på et ordentlig informert grunnlag. Hvis de gode argumentene finnes, er de ennå ikke delt med offentligheten, og det rokker ved legitimiteten til den videre prosessen.

 

Y-blokka må ikke bevares for enhver pris. Men fordi det er et høyst viktig bygg historisk og kunstnerisk, må det særdeles tungtveiende grunner til for rivning. Vi kan ikke akseptere vikarierende argumenter som forskutterer en arkitektonisk prosess som ennå ikke er igangsatt. Tvert imot, for at sikkerhets-, areal- og byromsargumentene til regjeringen skal fremstå som legitime, må Y-blokka gis en reell sjanse. Og det må skje gjennom seriøse arkitektoniske undersøkelser. Det har man en gylden mulighet til i det kommende parallelloppdraget. Derfor må Y-blokka inn i oppdraget som en variabel nå, før oppdraget settes i gang. Det er ennå tid til å gi den kommende prosessen og Chaffeys prat om "åpenhet" troverdighet.