Tema

Arkitektbransjen sett fra utsiden

En omdømmeundersøkelse utført for Arkitektbedriftene, viser at arkitekter oppfattes som svake på prosess, økonomi og risiko, og står i fare for å bli rasjonalisert ut av byggebransjen.


Fra papirutgaven Arkitektnytt 06/2017

«Fremtidens arkitektmarked», «fremtidens arkitektbedrift» og «arkitektur skaper verdi» er de tre hovedarbeidsområdene for Arkitektbedriftene fremover, skriver Arkitektbedriftene på sine nettsider, i forbindelse med at organisasjonen har laget en ny strategisk plan for de neste fire årene.

Videre står det å lese at arbeidet med den nye planen har pågått over seks måneder i et tett samarbeid mellom styre og administrasjon. Kommunikasjonsbyrået Zynk har bistått i prosessen og blant annet gjennomført en omdømmeanalyse der næringslivsledere, myndighetspersoner, akademiske miljøer og medlemmer er intervjuet både om både arkitektbransjen og foreningen.

– Hei, Egil Skavang, adm.dir. i AiN. Hva er bakgrunnen for at dere bestilte denne omdøm- meundersøkelsen?– Den bidrar til å danne grunnlag for å utarbeide en ny strategiprosess. Vi ønsket å danne oss et bilde av hvilke styrker og svakheter, muligheter og trusler som kjennetegner arkitektbransjen. Den ene delen handler om arkitektbransjen som sådan, den andre handler om organisasjonen vår. 

– Hvem var undersøkelsen rettet mot?
– Mot aktører som har innflytelse både på våre medlemmer og på AiN, NAL, EBA, Byggmesterforbundet, Boligprodusentene og Standard Norge, samt representanter for myndigheter, utdanning og forskning, byggherrer, utførende og rådgivere, samt en del medlemmer i AiN. 

– Hva viste undersøkelsen?
– Den kartlegger hvilke umiddelbare assosiasjoner respondentene fikk om arkitekter generelt. Det kom fram både positive og negative aspekter. Arkitekter blir betegnet som at de fyller en viktig funksjon, og at de er velutdannede, konseptuelle og helhetstenkende, visjonsdrevne og kreative. Men de blir samtidig omtalt som introverte, arrogante, lite samarbeidsorienterte, at de har skylapper, sitter i siloer, er svake på forretningsforståelse og kostnadsestimat, svake på prosessledelse og gjennomføring. 

– De ble også spurt om hvordan de oppfatter den arkitektleverandøren de normalt forholder seg til? 
– Ja, og flere av de samme betegnelsene går igjen her. Disse arkitektene blir omtalt som kreative, kvalitetsorienterte, at de er idealister, at de har gode holdninger og høy integritet. Mer utfordrende er det at de også blir betegnet som lite synlige i både næringen og samfunnet, at de er isolerte, litt vanskelige og forelsket i egne løsninger. En svært viktig kritikk er at de ikke forstår risiko. Mye av dette rimer for så vidt med alminnelige fordommer eller oppfatninger av arkitekter. Mer atypisk er det at de blir karakterisert som lite proaktive og at de ikke tar egne initiativ. 

– De ble også spurt om hva som er arkitektenes bidrag til samfunnet?
– Konseptutvikling, bo- og byggekvalitet, materialkunnskap og bærekraft trekkes fram. Også stedsutvikling nevnes som et viktig bi- drag, men respondentene mener det er for lite av det. De sier også at arkitekturen burde være mer markedsorientert og bidra mer til god prosjektledelse, prosjektgjennomføring og håndtering av komplekse prosjekter. Jeg må presisere at alt det jeg gjengir her, er utsagn fra undersøkelsen. Det går jo an å tolke dette også. 

– Og hvordan tolker du det?
– Jeg tenker at arkitekter er dyktige på arkitektur og design. Men de har visse barrierer mot dem vi skal samarbeide med, og de gjør ikke tilstrekkelig for å komme over disse barrierene. Så arkitekter er kanskje litt tilbaketrukne. Og de regnes som svake på prosess, økonomi og risiko. Dette er åpenbart en utfordring. 

– Er dette nye innsikter, egentlig?
– Jeg ser dette som en bekreftelse på ting vi allerede vet, men som vi ikke har klart å gjøre nok med. Mye av det som har kommet fram her, kjenner jeg igjen fra en undersøkelse som ble gjort i forbindelse med KRDs Byggekostnadsprogram fra 2005–2010. Det var mye av det samme. Vi bør spørre oss selv om vi er offensive, proaktive og i stand til å utvikle oss overfor markedet, eller om vi trives best i komfortsonen. Vi risikerer å havne bakpå, fordi alt handler om design og ikke nok om ansvar og risiko. 

– Hva viser undersøkelsen om Arkitektbedriftene, da? Hvordan blir organisasjonen oppfattet? 
– De første assosiasjonene er at vi er sterke, seriøse, offensive og på banen. Vi blir oppfattet som at vi er til stede i alle relevante fora, og at vi har klart å styrke vår dialog med myndighetene. Vi sees også som en lojal representant for arkitektstanden. Litt underlig er det at vi får skryt for at vi jobber best og mest i lukkede rom, jeg er ikke helt sikker på hvordan vi skal tolke det. Vi får kritikk for at vi forsvarer medlemmene våre i for stor grad, og at vi er lite åpne og spørrende i møte med andre. Folk mener at vi har en litt utydelig rolle, kanskje fordi vi er én av for mange organisasjoner. Vi sees også som at vi er for oslotunge.  

– Hva ser du som de største utfordringene i byggebransjen i dag?
– I undersøkelsen sier respondenter at den er fragmentert og preget av dårlig samarbeid og kommunikasjon. De ulike aktørene har ikke noe felles målbilde i prosjektene. Byggenæringen er profittjagende, og de gale stemmene høres best. Dette kan vi stille oss bak. For egen del vil jeg tilføye at produktiviteten er en stor utfordring, og at dette øker behovet for å redusere risiko. Innenfor økonomien av et gitt prosjekt søker alle å øke sin egen lønnsomhet, og det går nødvendigvis i stor grad på bekostning av de andre. Målstyringen er knyttet til investeringskostnaden, og lite til verdiene prosjektet skal skape. 

– Er arkitektenes rolle truet i dette bildet?
– Vi ser spesielt hos de som kan bygge standardisert, at de mener de kan klare seg uten arkitektene. Når slike holdninger etablerer seg, smitter det gjerne. Vi ser at forenklingsarbeidet hos myndighetene fører til at arkitektfunksjonen blir redusert. Vi ser det i nye bestemmelser for regulering og for byggesak. Et eksempel på dette er at kravet til plassering av bygg er fjernet. Et annet er at bygg under 50 m² ikke lenger trenger å byggemeldes. Det neste er automatisert byggesaksbehandling, uten involvering av arkitekter hos myndighetene. Når det er svak kompetanse på bestillersiden, blir behovet for økt og god kommunikasjon mellom arkitekt og byggherre enda større og konsekvensen av dårlig kommunikasjon betydelig. I sammenheng med totalentrepriser registrerer vi at arkitekttjenesten reduseres. Vi får ikke lov til å detaljprosjektere, vi får ikke følge opp prosjekter med kvalitetskontroll på byggeplass fram til overlevering. På mange måter er dette i ferd med å bli en profesjonskamp.

– Så hvilken strategi har dere lagt opp for å møte disse utfordringene?
– Som bransjeforening ønsker vi å gi våre medlemmer et best mulig bilde av framtidens marked og best mulig verktøy for å utvikle sin virksomhet. Som bransjeforening skal vi også gjøre vårt for å påvirke utviklingen av markedet slik at det skapes en etterspørsel etter arkitektkompetanse og arkitektur som ligger i samfunnsoppdraget vårt. Vi bygger vår strategi rundt tre hovedsatsninger. Den første kaller vi Fremtidens marked. Denne inneholder kartlegging, prognoser, innhenting av informasjon, analyser og påvirkning av rammevilkår. Den andre er Fremtidens arkitektbedrift og består av verktøy, forretningsmodeller, kompetanseutvikling og styrking av bedriftsfunksjonene. Den tredje er prosjektet Arkitektur skaper verdi. Her skal vi lage eksempler på at arkitektur har skapt en betydelig verdi, dokumentasjon knyttet til på hvilken måte dette har skjedd, og så lage et verktøy for byggherrer og arkitekter for å definere verdimål og styre prosjektene på basis av disse. Strategien har et fireårsperspektiv, men mye er vi allerede i gang med.