Tema

Dobbelt opp for A-lab

De er med på ett av to team som går videre i konkurransen om Regjeringskvartalet. I tillegg får de en dytt i ryggen på vei ut i verden. Det svinger i A-lab for tiden.


– Vi har en kultur for nysgjerrighet, sier Julie Sjøwall Oftedal i A-lab. Foto: Fartein Rudjord.

«Arkitektur ut i verden»:

A-lab, Biotope, Haugen/Zohar Architects, Helen & Hard, Lund Hagem, Reiulf Ramstad Architects og Rodeo ble valgt ut til å delta i programmet som er finansiert av Kulturdepartementet og ledet av Doga.

Regjeringskvartalet:

– Team Urbis og G8+ med forslagene «Adapt» og «Lysning» går videre i konkurransen.

– Teamene er nå i forhandlinger med Statsbygg om få tildelt prosjekteringskontrakt.

– Team Urbis består av: Nordic – Office of Architecture, Rambøll, SLA, Bjørbekk & Lindheim, Asplan Viak, COWI, Aas-Jakobsen, Per Rasmussen, Haptic Architects, Scenario og NIKU.

– Team G8+ består av: LPO Arkitekter, A-lab (pluss arkitekt Line Solgaard), Ratio Arkitekter, IARK, Gullik Gulliksen AS, Sweco, Norconsult og Dr. Techn. Olav Olsen AS.

– Vi er et lag som går bredt ut i alle prosesser. Det å sparre og hjelpe hverandre er basisen i arbeidet vårt, og vi har ikke noe fast konkurranseteam. Vi er veldig nysgjerrige og prøver å være ydmyke overfor hva andre fag og andre arkitekter kan lære oss. Dessuten jobber vi alltid tverrfaglig, sier Oftedal.

Hun tror A-lab tiltrekker seg gode hoder fordi det er et sted hvor man kan lære noe nytt.

– Det får de sjansen til hos oss, blant annet med det vi kaller Kompetanselunsj hvor eksterne og interne krefter deler kunnskap og diskuterer med oss. Vi har en kultur for nysgjerrighet, sier den strategiske lederen. 

Begynte med bredden

Oftedal mener det var bredde, nysgjerrighet og teamarbeid som gjorde at konkurranseforslaget «Lysning» nådde til «finalen» i konkurransen om Regjeringskvartalet. Bak forslaget sto teamet G8+, bestående av LPO Arkitekter, A-lab, Ratio Arkitekter, IARK, Gullik Gulliksen AS, Sweco, Norconsult og Dr. Techn. Olav Olsen AS.

– Jeg så RKV-konkurransen mest fra sidelinjen. Det var en spennende og morsom prosess. Teamleder Geir (Haaversen) begynte helt ut i bredden. Alle, fra partnere til praktikanter og støtteapparat, fikk komme med ideene sine, igjen og igjen. Deretter snevret de inn. Det er en prosess som sikrer at man ikke kommer på de gode ideene for seint, og at hele teamet får eierskap til det konseptet man går for. Dessuten var det utrolig gøy å se hvordan det dannet seg et sammensveiset team som fløy i V-formasjon som om de aldri hadde gjort annet, omtrent fra dag én, sier Oftedal

Forskningsprosjekter

A-lab har en rekke forsknings- og utviklingsprogrammer på gang. Noen er støttet av ekstern finansiering, andre finansierer de selv. «Hengende Hager» er et innovasjonsprosjekt for balkongutvikling med fokus på variert opphold og grønt. Dette et samarbeid med møbeldesignerne Anderssen&Voll, forretningsutvikler Cathrine Barth og interaksjonsdesignbyråene Halogen og Place. Det er støttet av Designdrevet Innovasjonsprogram (Doga og Norges Forskningsråd).

Forskningsprosjektet Truly Smart Cities er i startgropa og søker støtte fra norske og nordiske forskningsprogrammer. Prosjektet skal forske på sosial og miljømessig bærekraft i nyere byutviklingsprosjekter og er et samarbeid med Universitetet i Oslo, Høgskolen i Oslo og Akershus, Nasjonalt Institutt for Luftforskning og Transportøkonomisk Institutt. Støttet av Veidekke, Obos og Aspelin Ramm.

A-lab har også et solcelleprosjekt i samarbeid med Møller, hvor de skal utvikle solcelletrær som har lademulighet, sittebenker og wifi, samt solcellekuber med utleie av solcelleladede elsykler og solcellebaserte ladestasjoner for elbiler. De to første konseptene åpnet denne uka i Oslo.

City Scripting er et samarbeid med Acando som skal utvikle programvare for parametrisk og mer bærekraftig design av bydeler. Prosjektet er støttet av Skattefunn.

– Vi ønsker å skape noe nytt, fordi vi ønsker å benytte oss av kunnskapen selv, men også fordi vi ønsker å bidra i et samfunnsperspektiv. Nyskapning skjer ikke i faglige vakuum, vi må ut og samarbeide med andre fag, det kjennetegner alle forskningsprosjektene våre, understreker Oftedal.

Da A-lab presenterte sin søknad om å få være med i det Doga-drevne og regjeringsfinansierte «Arkitektur ut i verden»-programmet, presenterte de to mulige prosjekter i utlandet. Kontoret har følere ute hos en kontorutvikler i Stockholm, og de har en rimelig mulighet til å bli valgt som arkitekt for et stort bolig- og byutviklingsprosjekt i Kairo.

– I søknaden vår skrev vi at vi synes det er vanskelig å gå ut i nytt terreng uten kart, og at vi trenger støtte og hjelp til å forstå prosessene utenfor landegrensene, sier Oftedal.

– Hva er for eksempel rammebetingelsene for et skisseprosjekt i Egypt? Hva er vanlig å forvente når det gjelder videre oppdrag? Hva bør kontraktene inneholde, og hva er skikk og bruk i forhandlingssituasjonen? For ikke å snakke om forskrifter, lovverk og reguleringer. Alt dette som vi kan så godt i Norge, er vi helt grønne på ute, derfor er det fantastisk å få lov til å få et proft program i ryggen.

Snart 70 stykker

A-lab har vokst voldsomt siden Oftedal startet der i 2012.

– Da Barcode og Statoil-bygget på Fornebu gikk mot slutten, var vi 35 ansatte. Nå er vi snart 70, forteller hun.

A-lab har faktisk vunnet alle konkurranser de har deltatt i så langt i år. Blant dem er et lite boligprosjekt hvor en ung, nyansatt arkitekt og en praktikant var drivende krefter.

– De hadde laget et ganske vilt forslag som endte opp som utviklerens favoritt. Det viser hvor viktig det er å ha en bedriftskultur som bygger på at alle skal få lov til å vise hva de er gode for. Det er da man kan overraske, sier Oftedal. – Samtidig undervurderer vi ikke at kundenes tillit er avgjørende for konkurranseseirene. De hadde nok ikke stolt på våre av og til utfordrende ideer hvis de ikke visste at vi er gode på planlegging og gjennomføring.

– Ikke markedsledende

Hun understreker at A-lab ikke ser på seg selv som markedsledende, men tvert imot et kontor som lærer av andre og står på skuldrene av kontorer som har tatt mye risiko og vært pionerer. Som for eksempel Snøhetta.

– Vi lærer av å se på andre, og Snøhetta har virkelig banet vei. Det er mye å lære av dem når det gjelder arbeidsmetode, flat struktur og det at alle skal føle eierskap til prosjektene og komme fram med sine ideer, sier Oftedal.