Tema

– En gave til venezianerne

Rintala Eggertsson Arkitekters’ paviljong på årets arkitekturbiennale i Venezia kan være med på å sikre et stort grøntområde for lokalbefolkningen.


Fra papirutgaven Arkitektnytt 07/2018
Rintala Eggertssons biennalepaviljong er bygget som en dansepaviljong, men har et tydelig flerbrukspotensial. Da Arkitektnytt var der, ble den brukt som sittemøbel, lekeapparat og pikniklokale. Foto Rintala Eggertsson

Den 16de arkitekturbiennalen

  • Arrangeres annethvert år i Venezia og er verdens største arkitekturfestival. 
  • Yvonne Farrell og Shelley McNamara i irske Grafton architects kuraterer årets hovedutstilling som vises to steder, i områdene Giardini og i Arsenale.
  • 61 nasjonale paviljonger kurateres av nasjonalt utnevnte kuratorer og finnes i begge utstillingsområder.
  • Farrell og McNamara kuraterte også de to spesialprosjektene: «Corte del Forte» på Forte Marghera av Rintala Eggertsson Architects og «Robin Hood Gardens», Victoria and Albert Museum.
  • Møteserien «Meetings on architecture» arrangeres jevnlig gjennom hele biennaleperioden.
  • Gulløven for beste nasjonale paviljong: Sveits med «Svizzera 240 House Tour».
  • Hederlig omtale for nasjonal paviljong: Storbritannia med «Island».
  • Gulløven til beste deltaker i hovedutstillingen «Freespace»: Eduardo Souto de Moura
  • Sølvløven til lovende ung deltaker i hovedutstillingen «Freespace»: Jan de Vylder, Inge Vinck og Jo Taillieu.

Rintala Eggertsson Arkitekters’ paviljong på årets arkitekturbiennale i Venezia kan være med på å sikre et stort grøntområde for lokalbefolkningen.

– Prosjektet er et håndslag til dem som ønsker å beholde Forte Marghera i offentlig eie, sier Dagur Eggertson om arkitektkontorets spesialprosjekt, bestilt av kuratorene for årets arkitekturbiennale i Venezia.

Trekonstruksjonen, som de har kalt «Corte del Forte», ligger inne på området Forte Marghera i Mestre, bydelen på fastlandet nord-vest for gamlebyen på øya ute i lagunen.

– Det aller viktigste med dette spesialprosjektet er at biennalen har gitt det i gave til folket i Mestre, sier Dagur Eggertsson.

Driftsansvaret for paviljongen er allerede overført til bydelsadministrasjonen, og fram til biennalens avslutning i november, kan lokale organisasjoner og kunstnergrupper søke om å få bruke den til arrangementer og fester.

En lettet gruppe biennaledeltakere noen dager etter åpningen av Corte del Forte. Her er de foreviget på åpningen av den nordiske paviljongen. Fra venstre Vibeke Jenssen, Dagur Eggertsson, Mads Øiern og Sami Rintala.

Masseturismens trykkkoker

Forte Marghera ligger tre kvarter med båt og trikk fra det gamle sentrum. Det nedlagte fortet er et populært grønn-blått parkområde, med store, vannførende vollgraver. Sammen med naboparken Parco San Giuliano er det et viktig og høyt skattet område for lokalbefolkningen.

Det er i bydelene på fastlandet flertallet av venezianerne bor, og det er hit de har flyttet, mange av dem som er blitt tvunget ut av det gamle sentrumet på grunn av stigende boligpriser og et lokalsamfunn i forvitring.

Flere utstillinger på biennalene de siste ti årene har handlet om det enorme presset masseturismen påfører sivilsamfunnet i Venezia. Store deler av boligstrøkene i de sentrale bydelene er kjøpt opp og omgjort til klynger av ferieleiligheter og hoteller. Prisene på eiendom og leieprisene har skutt i været, og lokalbefolkning med vanlig inntekt er priset ut.

Bare fra 2016 til 2017 sank innbyggertallet på byøya fra 55 000 til 54 000. Parallellt steg befolkningen i fastlandskommunene betraktelig.

Lokalavisen Mestre brukte hele forsiden på paviljongen på Forte Marghera. De rapporterte også om aksjonen medarbeiderne fra Rebiennale utførte da ordfører Luigi Brunaro holdt sin åpningstale.

Aksjonister

Mange venezianere organiserer aksjoner og jobber for å få bukt med de negative bivirkningene av masseturismen. Blant de mest synlige grupperingene er organisasjonen Rebiennale, som ble kjent da de startet med resirkulering av materialene fra flere av biennaleutstillingene i 2015.

De har vært med på å planlegge og bygge Rintala Eggertssons paviljong på fortet. Organisasjonen har et lite kontor der de driver et ungdomshus i Castello i det gamle sentrum, og de har et lager i Mestre. I bydelen Marghera har de bygget et konsertlokale og et tun med flyktningeboliger av gjenbrukte materialer fra biennaleutstillinger. Når «Corte del Forte» demonteres, får Rebiennale materialene.

Protester på åpningen

Det å indirekte støtte opp om Rebiennales delvis aksjonistiske arbeidsform har vært en meningsfylt viktig del av biennaledeltakelsen for Rintala Eggertson.

– Rebiennale er en del av et større nettverk. Venezianske aksjonister som tilhører miljøet, har for eksempel okkupert et gammelt jødisk kvarter i bydelen Guidecca, den bydel hvor det fremdeles er mye lokalbefolkning igjen, forteller Dagur Eggertsson.   

– Byadministrasjonen skulle kaste ut en stor gruppe eldre mennesker og renovere bygningene. Okkupantene ønsker å verne om de eldres rettigheter, og til nå har de faktisk klart å holde stand på området, forteller han videre.

Under åpningen av paviljongen på Forte Marghera, deltok ordføreren i Venezia, Luigi Brunaro. Han er registrert som uavhengig, men har kommet med flere uttalelser som oppfattes som høyreekstreme. Prosjektmedarbeideren fra Rebiennale demonstrerte sin motstand mot ham ved å vende ryggen til under åpningstalen hans.

– Det var en diskret og verdig demonstrasjon, sier Vibeke Jenssen, arkitekt i Rintala Eggertsson.

«Corte del forte»

Tegnet og bygget av Dagur Eggertsson, Vibeke Jenssen, Sami Rintala og Mads Øiern pluss et stort team av norske og italienske bygningsarbeidere og aktivister.
Det er ett av to spesialprosjekter på årets arkitekturbiennale i Venezia, kuratert av Yvonne Farrell og Shelley Mcnamara i irland-baserte Grafton architects. 

Materialer: beiset tre, fundamentering i tre og betong.

Tomten for paviljongen ble omdefinert tre ganger på grunn av vernehensyn i området. 

Det har vært politisk debatt om hvorvidt Forte Marghera forsatt skal være i offentlig eie og åpnet for publikum. 
Det er første gang arkitekturbiennalen inkluderer fortet i sine utstillinger. Det har kun blitt gjort av kunstbiennalen tidligere. 
Paviljongen skal helt sikkert stå til november i år, men det er håp om at den kan stå ut 2019 og brukes under kunstbiennalen. Hva som skjer etter det er ennå uvisst.

Tenker og bygger

Kuratorene for årets biennale, irske Yvonne Farrell og Shelley McNamara i Grafton architetcts, var også til stede på åpningen. Der begrunnet de valget av Rintala Eggertsson på denne måten: 

– Vi hadde allerede invitert dem til biennalen da vi begynte å tenke på hva vi kunne gjøre her på Forte Marghera, og vi følte med en gang at Rintala Eggertsson virkelig var de som kunne bidra med noe her. De har allerede laget mange, vakre paviljonger, og alt det de lager, inviterer til bruk, understreket Shelley McNamara på åpningen.

– Men det som er unikt med arbeidet deres er at konstruksjon og arkitektur er en og samme ting, det er ikke adskilte størrelser for dem. De tenker konstruksjon og håndverk, og de er byggere så vel som tenkere, sa hun videre.

Arkitektene er glade for skryt. Prosjektet har krevd mye arbeid.

– Det var krevende, men også veldig givende. Vi kom veldig tett på lokalbefolkningen og livet på Forte Marghera. Det formet prosjektet mer enn vi kunne tenkt oss på forhånd, sier Mads Øiern, arkitekt i Rintala Eggertsson.

Alle deltakerne på biennalen ble bedt om å lage sitt eget manifest knyttet til kuratorenes manifest. Her er et utdrag fra Rintala Eggertssons tekst (vår oversettelse): «Arkitektur, være seg et hjem eller et offentlig sted som gir livet mening, skal sette mennesker i stand til å ta bedre vare på seg selv, hverandre og omgivelsene sine, i motsetning til konstruksjoner som kun er ment å symbolisere selve ideen om makt og rikdom.»