Interiørarkitektur

En stor mulighet

Statsbygg ber om bistand til å utforme morgendagens arbeidsplasser. Det kan bety en ny æra for interiørarkitektene.


Fra papirutgaven Arkitektnytt 11/2018
Får man interiørarkitektur inn i tidligfase, mener NILs president Torunn Petersen at man vil kunne se helt andre prosesser, der man setter opplevelse og bruk av bygget foran prosessen med volum og klimaskall. Interiørbildet er fra det kommende Regjeringskvartalet. Illustrasjon: Nytt Regjeringskvartal / Statsbygg / Team Urbis.

Statsbygg tenker nytt for å gi kundene sine gode, effektive og bærekraftige lokaler. I en mail til Arkitektnytt forteller Hedvig Witsø, avdelingsleder i Statsbygg, at de nå ønsker leverandører som kan tilby tverrfaglige og sammensatte tjenester for å hjelpe virksomhetene gjennom mer krevende brukerprosesser, der vante arbeidsformer og løsninger utfordres. Den nye rammeavtalen heter «innovative tjenester», og gjenspeiler, ifølge Witsø, Statsbyggs ønske om en rammeavtale der roller og kompetanse settes sammen på nye måter.

NIL var blant de første til å respondere.

– Vi i NIL har en lang historikk på å kjempe hardt for interiørarkitektens vilkår. Interiørarkitektene er sultne på større og bredere oppdrag, og vi vil naturligvis gripe sjansen når den byr seg, sier interiørarkitekt og NIL- president Torunn Petersen. 

Den nye rammeavtalen, kalt «innovative tjenester», gjenspeiler Statsbyggs ønske om en avtale der roller og kompetanse settes sammen på nye måter, sier Hedvig Witsø, avdelingsleder i Statsbygg. Foto: Privat

Lener seg mot NIL

NIL har bygget opp en god relasjon til Statsbygg over flere år. Det har vært en rolig og kontrollert prosess, selv om den har tatt vesentlig lenger tid enn NIL ideelt hadde sett for seg. I etterkant av innspillene rundt nytt Regjeringskvartal, en prosess Statsbygg har møtt mye motstand i, har de innledet et samarbeid med NIL.

– NIL er en viktig samarbeidspartner og spiller inn i prosessen. Det er også bra at de kommuniserer til medlemmene sine hva som kommer til å bli viktige arbeidsoppgaver i faget fremover, forteller Hedvig Witsø.

Torunn Petersen er fornøyd med utviklingen og de mulighetene dette kan gi interiørarkitektene.

– Det vi opplever nå er at Statsbygg har modnet, og at de anerkjenner at vår disiplin innenfor arkitekturfaget trenger mer plass, sier Petersen.

 Svart belte i koordinering

Det Statsbygg har bedt om, er at bransjen nå rigger seg i tverrfaglige team som kan komme med komplette tilbud som går på tidligfasedelen av et prosjekt. I første halvdel av januar 2019 utlyses den aller første rammeavtalen som spesifikt etterspør interiørfaglig kompetanse i tidligfase.

– Nå har vi muligheten til å få en mer naturlig rolle i prosjektene, som også tillater oss å bruke større deler av kompetansefeltet vårt. Interiørarkitekten har svart belte i koordinering, som vil være essensielt for gjennomføringen, så dette er et klokt valg av Statsbygg, sier Petersen.

«Interiørarkitekten har svart belte i koordinering,» sier NIL-president Torunn Petersen. Foto: Bjørn Erik Lie

Må starte innvendig

En bygning oppnår sjeldent sitt fulle potensiale når gesimshøyder, fasader og klimaskall er hovedfokus for prosjekteringen. Man kan ikke lenger føre opp den ene spektakulære bygningen etter den andre, for så å be de som skal flytte inn å finne seg til rette så godt de kan, mener Petersen.

– Dette må Statsbygg ta på alvor. Det vil være smart av dem å tenke bygget innenfra og ut, for å finne ut av hvordan bygningen skal brukes, og av hvem. Dette må gjøres før man designer et spektakulært volum, om det er målet.

Med en felles leveranse til Statsbygg får man et helt annet utgangspunkt for samarbeid og prosjektstyring. Naturlige samarbeidspartnere i tidligfase, tenker hun vil være ressurser som har ekspertise innen endringsledelse, organisasjonsutvikling og tjenestedesign. Disse kompetansene knytter seg til prosessen der behovene analyseres og defineres som funksjonskrav. Petersen sier at interiørarkitekten har en sentral rolle i tolkningen av dette materialet.

– Med hovedansvar for å tolke analysene til å bli fysisk form, vil interiørarkitekten være det naturlige bindeleddet inn mot arkitekt, tekniske rådgivere og prosjektledelse, mener hun.

Stor betydning    

Det er ikke selvsagt at fagstanden rundt om i landet opplever rammeavtalen som relevant. Veldig mange har aldri, og kommer aldri til å jobbe for offentlige aktører som Statsbygg.

– Jeg har en mistanke om at de som kommer til å søke på rammeavtalen, er de som allerede har en relasjon til Statsbygg fra før. På godt og vondt, mener Petersen.

NIL tror allikevel dette vil få positive følger.

– Når Statsbygg nå tar grep, vil kommuner og fylkeskommuner følge etter. Da vil vi kunne se utlysninger som muliggjør at flere lokale aktører også kommer på banen, sier hun.

Selv om NIL ønsker den nye rammeavtalen varmt velkommen, er det ikke uten visse forutsetninger, blant annet når det gjelder pris.

– Det er viktig at vurderingen av tilbyderne blir gjort på en slik måte at fagkompetansen og prosjektledelsen blir vektet balansert mot priskriterier, sier hun.

Petersen tror dette har nådd frem hos Statsbygg.

– Når representanter fra Statsbygg forteller om hvor store utfordringer de har med å få ansatte i statlige institusjoner med på endringsprosesser, så er det med ektefølt frustrasjon, forteller Petersen.

– Om de da tenker å gjennomføre nye prosesser på lavbudsjett, er jeg redd de vil gå på nok en smell.

Vil nå enda lenger    

Torunn Petersen sier at den nye rammeavtalen ikke er en løsning, men et viktig skritt i riktig retning. Selv om Statsbygg nå i første omgang ber om innovative tjenester, som egentlig bare er en utydelig og noe forvirrende benevnelse for arbeidsplassutvikling, ser Petersen framover.

– Jeg tenker at vi kan nå enda lenger enn det her, men det er et skritt i riktig retning, sier hun.

–De tradisjonelle utlysningene når det gjelder brukerutstyr, kommer vi fortsatt til å se mye av framover. Og det er ikke en ønsket situasjon, spesielt i tilfeller hvor prosjektets utforming allerede er låst.

Petersen forteller at i framtidas bygninger vil vi trenge løsninger som støtter opp under stadig skiftende bruk. For å få til dette må sterk kompetanse fra ulike fagfelt møtes for å utfordre hverandre, og for å løse opp i fastlåste prosjektprosesser som bare gir svar vi har sett før.

– Hvordan skal vi for eksempel løse fortettingsproblematikken om vi ikke ser på hvordan vi kan endre bruken av bygninger over tid, spør hun.

Det er kort avstand mellom arkitekturfagets framtid og tematikken transformasjon og gjenbruk. Og Petersen ber Statsbygg om å høre etter.

– Transformasjon og rehabilitering er interiørarkitektur, presiserer hun.

Ambisjonen er klar.

– Arkitekturfaget er på vei framover, og vi kommer til å fortsette å utfordre Statsbygg til å tørre å definere oppgavene slik at riktig kompetanse blir benyttet til riktig tidspunkt, avslutter NIL presidenten engasjert.