Arkitekturpolitikk

Ett år med Bylivsenteret

Bylivsenteret til NAL skal oppdra norske kommuner slik at de lager mer bærekraftige bysentra og bestiller bedre arkitektur. Vi tar pulsen etter ett års drift.


Fra papirutgaven Arkitektnytt 09/2017
Gjennom parallelloppdraget «Nordbyen, Tromsø sentrum» ønsker Tromsø å tenke nytt om hvordan kommunen driver områdeutvikling. Evalueringkomiteen ble ledet av Øystein Bull-Hansen, fagansvarlig i Bylivsenteret. Illustrasjon: Mdh Arkitekter, Transborder studio AS og Steinsvik Arkitektkontor

– Vi har fått aller mest respons på parallelloppdrag, sier Alf Waage, som leder NALs arbeid med Bylivsenteret, og ramser opp flere av dem  Det startet med bydelen Brøset i Trondheim, deretter Brekstad på Ørlandet. Så fulgte steder som Sandane, Hønefoss, Nesbyen, Klepp og Nordbyen i Tromsø, for å nevne noen.

– Mange kommuner har omfavnet parallell- oppdraget som metode, siden det er en ny måte å jobbe på som løser mange av utfordringene de har i planprosesser, sier Waage.

– Ideen om Bylivsenteret oppsto fordi vi har opparbeidet mye kunnskap og kompetanse i NAL-organisasjonen, og fordi vi så behovet, forklarer Alf Waage. Foto Privat

Kommunene gir oss positive tilbakemeldinger om hvordan faglige diskusjoner oppstår underveis når man jobber med parallelloppdrag, i og med at flere tverrfaglige team jobber med samme oppgave.

– Det blir faglige diskusjoner mellom oppdragsgiver og team, og mellom teamene. Man kan sende team i ulike retninger, man kan justere bestillingen underveis og få en utrolig bred belysning.

Felles visjon

Parallelloppdrag strekker seg også over tid, og det gir kommunen gode forutsetninger for strategisk forankring, ved å trekke politikere og lokale aktører tett inn i prosessen.

– Prosjektene vi jobber med er gjerne organisert med en lokal evalueringsgruppe. I tillegg til fagpersoner er gruppen bredt sammensatt med politikere, næringsliv og andre aktører – alle dem som skal være med å realisere prosjektet. Det handler til sist om at man gjennom et parallelloppdrag kan bli enige om en felles visjon.

Bylivsenteret har ikke oppstått fra ingenting, og har i grunnen mange år på baken, i og med at det springer ut av Norske arkitekters landsforbunds mangeårige satsing på by- og tettstedsutvikling, ikke minst forbildeprogrammene Framtidens byer og Framtidens bygder. Flere av de nevnte parallelloppdragene oppsto før Bylivsenteret ble etablert i 2016.

– Ideen om Bylivsenteret oppsto fordi vi har opparbeidet mye kunnskap og kompetanse i NAL-organisasjonen, og fordi vi mener det er et behov der ute. Vi så også at det var et ekstra behov i de mellomstore byene, steder som hadde fått med seg budskapet om bærekraftig byutvikling, men som kanskje ikke hadde de samme forutsetningene som de store byene for å gjennomføre prosjekter. Det kan handle om kapasitet, men også om ulik kompetanse i kommunene, og da er det behov for noen som kan gi faglig råd og veiledning, sier Waage.

Illustrasjon: Åge Peterson

Statlig kutt

Dette var hovedargumentet da NAL gikk til Stortinget, med ønske om å komme inn på statsbudsjettet med det nye Bylivsenteret.

– Det hadde bygd seg opp et moment, en vilje hos kommunene til å følge opp statens forventinger om en bærekraftig og klimavennlig utvikling, mens det samtidig ble kuttet i det statlige hjelpeapparatet, som Hus- banken og stedsutviklingsmidler hos fylkeskommunene. Det ble i det hele tatt færre midler å søke, og færre å spørre om råd, så det var et behov der.

– Har Bylivsenteret nådd målsetningene dere hadde for det første årets drift?

– Mitt umiddelbare svar er ja. Vi har ikke hatt så mange tallfestede mål, men vi har nådd våre mål i den forstand at dette er et tilbud som blir brukt, noe som sin tur fører til bedre bestillinger til arkitektene, og gode tilbakemeldinger fra kommunene når det gjelder hva vi kan gjøre for dem. Vi opplever at vi treffer lokal- politikerne og kommuneadministrasjonen med hovedbudskapet vårt, som handler om hvordan kommunene selv kan få til endring. Vi skal ikke bare peke på alt som er galt, men vise hvordan de selv kan få til bedre og mer bærekraftig stedsutvikling. De alle fleste prosjektene vi involveres i, handler om å vise hvilke forutsetninger kommunene har, og hvordan de kan brukes best mulig. Vi ser også at det gir mening for NAL å ha et tilbud rettet mot kommuner. Bylivsenteret bidrar til å gjøre dem til bedre bestillere, og på den måten bidrar vi også til flere og bedre bestillinger, noe som kommer medlemmene til gode 

Bylivsenteret er involvert som strategisk rådgiver i parallelloppdraget «Nesfjella til sentrum – sentrumsutvikling i Nesbyen», som utføres på oppdrag fra Nesfjella og Nes kommune. Illustrasjon DRMA Arkitekter, Schauman & Nordgren Architects, Everyday Studio, Papirbredden Innovasjon og Masu Planning

NAL har høy status

Bylivsenteret har siden starten holdt i nærmere 40 prosjekter, med stort og smått. Rundt ti av dem er av større format. Prosjektene utgjør en langsiktig satsning som handler om å bygge opp et tillitsforhold til landets kommuner og fylkeskommuner. Styrken til Bylivsenteret er at vi er eid av NAL, som både er en medlemsorganisasjon og en interesseorganisasjon som jobber for å fremme god arkitektur og by- og stedsutvikling.

– Selv om Bylivsenteret ikke er en del av statens virkemiddelapparat, har vi siden starten hatt en god dialog med departementer og fylkeskommuner. Dette skyldes at NAL har en veldig sterk posisjon som uavhengig aktør. Vi er positivt overrasket over den «standing» som NAL har hos ulike departementer. Vi har over lang tid jobbet tett på store statlige satsninger, som Framtidens byer, noe som har gitt oss anerkjennelse. Dette har vært en viktig forutsetning for Bylivsenteret, sier Waage.

– Merker dere en økt bevissthet blant kommunene når det gjelder god sentrumsutvikling?

– Vi merker det i den forstand at flere og flere henvender seg til oss, ofte basert på at man har snakket med en annen kommune, eller man har vært i kontakt med fylkeskommunen og funnet ut at man ønsker en faglig sparringspartner utenfra. Måten vi jobber på, de verktøyene vi bruker, løser mange av kommunenes utfordringer, sammenlignet med hvordan de vanligvis jobber. Vi anbefaler ofte en form for visjonsprosess. Noen ganger er det parallelloppdrag, men også andre oppdragsformer kan brukes. Det handler om å finne ut hvor man vil, og samtidig få lyst og evne til å jobbe mot det målet.

Sentrum utarmes

Waage mener det er her arkitektens store styrke kommer til syne, i evnen til å visualisere en tenkt framtid, vise hvordan en visjon eller retning faktisk kan se ut.

– Vi viser mulighetene, peker på at noe har større verdi enn noe annet i et parallelloppdrag. Vi bidrar til å gjøre det mer meningsfylt for en politiker å jobbe med en sentrumsplan.

– Hvordan merker dere utfordringene i by- utviklingen rundt i landet?

– Det vi snakker aller mest om, er hva kommunene kan gjøre for å motvirke og snu utviklingen vi ser så mange steder. Trenden er den samme over alt, funksjonene trekkes ut av sentrum, ut mot innfartsårene, og næringslivet viser liten vilje til å investere i sentrum. Samtidig har kommunene drevet veldig dår- lig lokaliseringspolitikk for egen virksomhet, og de har heller ikke klart å legge til rette i sentrum gjennom strategiske oppkjøp av eiendom, slik at de kunne ha areal å tilby. Så noe av det viktigste vi gjør, er å vise hvordan kommunen gjennom egen virksomhet kan endre sentrum. Hvis kommunene klarer å styre mer av sine investeringer og sin egen virksomhet inn mot sentrum, har de enorme muskler, men da må både helseledere og andre etats- sjefer begynne å se på seg selv som byutviklere.

Bylivsenteret driver ikke oppsøkende virksomhet, det er kommunene som kommer til Waage og hans kollegaer når de skal i gang med for eksempel en sentrumsplan, ofte i tidlig fase.

– Et av våre mål er å involvere de ulike delene av kommunene, slik at man setter i gang med enkle oppgaver som å kartlegge prosjekter kommunen har på blokka de neste fem-ti årene: hvilke av disse kan ligge i sentrum, skal det bygges omsorgsboliger, skal en skole bygges eller rehabiliteres, og så videre.

Inkluderende arkitektur

Et begrep Alf Waage og Bylivsenteret gjerne snakker om, er «inkluderende arkitektur», som er en videreutvikling av universell utforming. Nye bygg skal inkludere sine nærmeste omgivelser, og dette er en av grunnene til at senteret har begynt å involvere seg i konkrete byggeprosjekter. Waage nevner to slike eksempler i Skien som han mener har «forbildepotensial» innen inkluderende arkitektur. Det ene er «Ibsen-biblioteket», som også skal fungere som besøkssenter og utvidet servicesenter for innbyggerne.

– Her er vi med som faglig sparringspartner for kommunen. Kommunen diskuterer nå hvor i sentrum biblioteket skal ligge, og sammen med NAL og Bylivsenteret planlegger de den kommende arkiktektkonkurransen.

Det andre prosjektet er vel så spennende, ifølge Waage, og beskriver et urbant sykehjem, som er del av et byutviklingsprosjekt i en ned- slitt del av byen.

– Her spør vi: hvordan kan sykehjemmet og byen ha gjensidig nytte av hverandre? Vi ønsker å «bryte opp» sykehjemmet. I stedet for å tenke på hva som skal ligge innenfor, spør vi hva som kan ligge utenfor sykehjemmet.

Etter ett år i drift, mener Alf Waage at Bylivsenteret har fått bekreftet sin antakelse om at det finnes et behov blant kommunene for en faglig sparringpartner som kan gjøre dem til bedre bestillere.

– Vi utfyller fylkeskommunenes rolle og kan gå langt inn i enkeltprosjekter. Hovedmålet er alltid å gjøre kommunene til bedre bestillere.

Waage understreker også det han kaller en annen av senterets styrker.

– Vi jobber opp mot kommunene som oppdragsgiver, samtidig som vi jobber med NALs medlemmer. Dette er en kjempefordel som vi ønsker å utvikle videre, avslutter Waage.