Landskapsarkitektur

Felles grunn

IFLAs verdenskongress kommer til Norge i 2019. Fra 15. til 20. september blir det storinnrykk av landskapsarkitekter fra hele verden.


Fra papirutgaven Arkitektnytt 10/2018
– Vi skal bidra til en bærekraftig utvikling, men hva betyr dette for valgene vi gjør og utviklingen av faget i årene framover, spør Anita Veiseth, prosjektleder for IFLAs verdenskongress, som neste år finner sted i Oslo. Foto: VERTE landskap – arkitektur AS

Anita Veiseth, prosjektleder for verdenskongressen til International Federation of Landscape Architects (IFLA), har høye forventninger.

Men hvor stort er dette? Som å få tilslag på en OL-søknad?

– Dette er stort, ja, sier hun. – IFLA har 72 medlemsland, og det er mange som søker. NLA har gjort et betydelig arbeid med søknaden og argumentert svært godt, og det er derfor kongressen nå kommer til Norge.

International Federation of Landscape Architects (IFLA)

  • Jobber for å fremme globalt bærekraftige og balanserte levemiljøer til beste for menneskeheten.
  • Representerer 72 landsorganisasjoner, samt 25 000 landskapsarkitekter i
    hele verden.
  • Arrangerer årlig en verdenskongress.

Verdenskongressen sammenfaller med at 2019 er året da NLA fyller 90 år, og landskapsarkitekturutdanningen på Ås fyller 100 år. Veiseth sier dette er noe av bakgrunnen for at NLA valgte å søke akkurat dette året.

– Programmet lanseres i mai, og tittelen på konferansen er Common Ground. Dette er et dobbeltbunnet begrep som ikke så lett lar seg oversette til norsk. Hva ligger i dette?

– Faget bør stå på en felles plattform, sier hun. – Selv om man har ulike roller, er det ønsket om å bidra til samfunnsutviklingen som er den felles plattformen vi står på. Vi skal bidra til en bærekraftig utvikling, men hva betyr dette for valgene vi gjør og utviklingen av faget i årene framover? Vi ønsker å se nærmere på hvilke dilemmaer vi står overfor. Det er flere retninger å gå, og hvilke vil være de riktige? Kan teknologien redde oss fra å ta ubehagelige valg?    

Norsk demokrati

Veiseth forklarer at hun under verdenskongressen høsten 2017 i Montreal i Canada spurte delegatene hva de ønsker å se og høre når de kommer til Norge. De fortalte at de selvfølgelig ønsket å se nye og spennende prosjekter, men at de også ønsker å få vite mer om de demokratiske prosessene, og hvordan man sikrer medvirkning mellom offentlige myndigheter og fag- og interesseorganisasjoner.

– Vi tenker vel ofte at det er stort forbedringspotensial når det gjelder medvirkning i planprosesser i Norden. Vi lykkes ikke bestandig, og ting kan bli bedre, men vi skal verne om de tradisjonene vi har utviklet gjennom mange år. Samtidig skal vi se på spennende verktøy som kan gjøre medvirkning enda bedre, mer representativ, på tvers av oppgåtte stier.

Veiseth sier hun ønsker å fokusere på konteksten og prosessen i forbindelse med transformasjoner av tidligere industriområder langs elver og havnefronter, med Oslo som laboratorium.

– Vi skal også rundt og se på mange områder som er relevante for temaene vi behandler, blant annet skal vi på befaring til Grorud, Hovin, Tøyen, Ekeberg og Kvadraturen. 

Samarbeid i nord

Arkitektnytt foreslår et scenario der en liten, forhutlet delegasjon fra Nord-Korea kommer og lærer om medbestemmelsesrett og medvirkning i planprosesser, og så drar de hjem igjen og vips, så klarer de å avvikle diktaturet nedenfra.

– Ja, det hadde jo vært veldig hyggelig.

Til daglig jobber Veiseth i Verte landskap – arkitektur AS i Alta, hvor hun også er partner. Verte er en slags rosettastein av et firmanavn, en fornorsket variant av det samiske begrepet verdde, som betyr samarbeid mellom nomadiske reindriftssamer og fastboende nordmenn, som bygger både på vennskap og nærings-interesser. Det betyr også grønn på fransk, vertskap på norsk og verdi på tysk.

Veiseth har erfaring fra arbeid med lignende arrangementer, blant annet under Arkitekturens år i 2011, med arrangementer i Nord-Norge. Hun har også vært initiativtager til Cold Climate and Territory IV, med symposier på flere steder i Nord-Norge. Hun har vært prosjektleder for Nordkalottsymposiet, som innebar et samarbeid mellom nordiske landskapsarkitekter, arkitekter og byplanleggere.

– Jeg liker å jobbe med denne type faglige arrangementer, sier hun.

Hun forklarer at det er mange som jobber med IFLA – offentlige og private virksomheter, lærestedene, studentene. NLA står som offisiell arrangør av verdenskongressen, og prosjektledelsen ønsker at flest mulig skal delta, og flere vil komme til.

Program for IFLA 2019

  • November 2018: Påmelding åpner
  • Mai 2019: Lansering av programmet
  • 15. september 2019: IFLA Executive Committee meeting (styremøte)
  • 16.–17. september 2019: IFLA World Council (årsmøte)
  • 18.–20. september 2019: IFLA
    World Congress (verdenskongress) COMMON GROUND
  • 20.–22. september 2019: STUDY TOURS (studieturer)

Hjelper hverandre

IFLAs verdenskongress består av to hoveddeler.

Det er selve kongressen, som går over tre dager, starter med morgenbad, for så å fortsette med foredrag, byvandringer, kontorbesøk, studentworkshop, studentkonkurranse, og mye annet. I tillegg er det IFLA World Council, som er årsmøtet for de 72 medlemsorganisasjonene. Men hva er det som konkret kommer ut av alt arbeidet som gjøres i IFLA?

– Det er tre hovedkomiteer i IFLA, sier Veiseth. – En for utdanning, en for profesjonen og en som ser på kommunikasjon og hvordan man kan spre kunnskap om hvilke løsninger og muligheter som ligger i landskaps-arkitekturen. Under rådsmøtene drøftes aktuelle tema både i grupper og plenum, og man stemmer over konkrete saker.

Saker som diskuteres her, kan være beskyttelse av landskapsarkitekt-tittelen og rammer for å utøve profesjonen.

– Selve poenget er at man skal hjelpe hverandre, sier hun. – De landene som har et sterkt landskapsarkitektmiljø, hjelper de som er i startgropa og ikke har de beste rammebetingelsene.

Veiseth sier det er et sterkt ønske at studenter og unge profesjonelle skal ha en tydelig stemme under verdenskongressen. 

– Det er viktig å få inn flere perspektiver på de temaer og områder vi skal se nærmere på, og de unge må bidra når vi skal drøfte hvordan landskapsarkitekturen skal bidra til en bærekraftig framtid.