Interiørarkitektur

Fra jord er du kommet – til stol kan du bli

​Orgatec 2018: Med stilistiske variasjoner for variasjonens skyld, har det lenge handlet om å være best i verden. Nå kan det virke som om møbelbransjen sakte, men sikkert beveger seg mot det mål å gjøre noe godt for verden.


Fra papirutgaven Arkitektnytt 10/2018
Artichair er ett av flere produkter laget av et nytt bionedbrytbart materiale, framstilt av artisjokktistler. Foto: Kizis Studio

Kommentar: Som interiørarkitekt kan jeg ikke unngå å kjenne på den dystre realiteten at jeg er delvis ansvarlig for en rask strøm av produkter og materialer, hvor nesten alt ender opp som søppel. Når jeg går rundt på møbelmesser, er det for å bli inspirert og opplyst om hva som skjer. Allikevel drar jeg nesten alltid hjem med dårlig samvittighet og irritasjon over hvordan tomme begreper og trender er styrende for det bygde miljøet vi skaper.

Vi er blitt flinkere, og interiørarkitektene er spesielt gode på det som har med gjenbruk og transformasjoner å gjøre. Allikevel plukker vi ut stadig nye produkter fra en bransje som lenge synes å ha rotet bort det moralske kompasset sitt. Det var derfor med en kritisk holdning jeg besøkte Orgatec 2018 i Köln, Tyskland, 23.–27. oktober.

Med nye typologier og løsninger for hva en arbeidsplass kan være, er det aktivitetsbaserte konseptet skissert som svaret på framtidas kontorløsning på Orgatec. Foto: Malin Skjelland Eriksen

Skisserer framtida

Med utspring i den vesttyske kontormesseni 1953, har Orgatec i 65 år vært en plattform for å presentere framtidsrettede impulser innenfor arbeidsplassmøbler og utstyr. Med årets motto, «Culture@Work», søker messen å skissere prosessene som vil forandre arbeidsplassverdenen i framtida. Det aktivitetsbaserte arbeidsplasskonseptet er på alles lepper og på messen blir vi introdusert for den moderne arbeidsplassens visjonære konsepter og scenarier, smarte teknologier og nye muligheter for morgendagen – og framtida.

Spørsmålene som adresseres er kjente fra debattene her hjemme, og bransjen responderer. Et stort utvalg stilleromsløsninger, akustiske elementer, store bord for samarbeid og høyryggede sofaer dominerer som løsninger på utfordringene – og mulighetene – rundt framtidas arbeidsplass.

Som nevnt i Arkitektnytt nr. 6/2018, er ikke det aktivitetsbaserte kontoret en interiørtrend, men et resultat av en planet som presses til kanten av forbrukersamfunnet vårt. Etter flere kilometer gjennom store messehaller i Köln, lurer jeg på hvordan svaret kan være å produsere flere produkter. Etter hvert oppdager jeg flere ting som argumenterer for at det ikke handler om hvorvidt vi trenger flere produkter, men om hva produktet tilfører av verdi og endring, og om hvordan vi tenker.

De Vorm er en ny aktør som blant annet produserer møbler og akustiske elementer av resirkulerte PET-flasker som transformeres til et mykt filtmateriale. Med enkle løsninger, smarte produksjonsinnovasjoner og ukonvensjonelle materialvalg er motivasjonen å drastisk forbedre effekten på produktenes levetid og miljø. Foto: Malin Skjelland Eriksen

Designerens paradoks

Strenge miljøkrav og en forventning om en bærekraftig holdning har vært en del av bransjen lenge. Allikevel kan det være utfordrende å skille mellom ren stilistisk variasjon av hensyn til variasjonen – og ekte kulturell innovasjon. Hvordan kan man virkelig forstå om produkter har bare gode hensikter, eller om det er en grønnvasket og kynisk illusjon av en sosialt ansvarlig produksjon? Det er grunn til å være litt skeptisk når møbler i lang tid har blitt presentert som en skinnende nyhet bare fordi det er kommet i «årets farge». Vi er vant til å jobbe med en lineær økonomi hvor vi designer for en sluttbruker, og hvor vi i stor grad skaper ut fra råvarer som til slutt vil ende opp på et eller annet deponi.

Design er et godt sted å starte. Allikevel ligger det en stor selvmotsigelse i å forsøke å forbedre verden ved å bruke ressurser som kan ende opp med å bidra til forurensning. Det er en kompleks problemstilling og en kilde til dårlig samvittighet og svekket integritet. Det samfunnet krever av oss nå, er et helt nytt system hvor produktene som skapes er laget av materialer som kan brukes igjen – og igjen.

For å få til denne formen for materiell uendelighet, kreves det endring av alle involverte i livet til et produkt. Dette er egentlig ikke noen nyhet. Nyheten er at det ser ut til å vokse frem en økende kollektiv samvittighet også blant de store aktørene. Fra å være et trendy glanspapir man pakket produktene inn i, for så å drive «business as usual», synes den bærekraftige holdningen å stikke ganske mye dypere hos flere enn før. Kanskje er det Trump, eller plasten som truer verdenshavene, som bidrar. Uansett synes det å være en økt vilje til å gjøre en forskjell blant flere av utstillerne på årets Orgatec.

Legefrakker og artisjokker

Som en reaksjon på det globale avfallsspørsmålet har den danske produsenten Really utviklet nye materialer og produkter med det formål å øke levetiden til tekstiler. Delvis eid av Kvadrat, en av verdens ledende aktører innen tekstiler, fokuseres det på nødvendigheten av en sirkulær designtenking og økonomi. Ved å samle inn gamle og ødelagte tekstiler fra blant annet sykehus, hoteller og fra egen tekstilproduksjon, utvikler de nye materialer som skal bidra til å utfordre design- og arkitekturindustrien til å revurdere bruken av ressurser, og til å designe med en sirkulær økonomi i tankene. Ett av materialene som ble presentert, Solid Textile Board, er et platemateriale som består av bomull og ull, da disse tekstilene vanligvis nedgraderes i eksisterende resirkuleringsprosesser. Platene er sterkere enn MDF og var brukt til å bygge deler av messestanden.

I tråd med messens motto «Culture@Work», var utstillingen «Materials Culture» et bidrag som refererte til gjenoppdagelsen av tradisjonelle produksjonsmetoder og materialteknologi. I kontrast til mye annet på messen, bestod utstillingen av innovasjoner som enten er utløst av bestemte påvirkninger rundt om i verden, eller ved ressursene som brukes til å skape materialet. Utstillingen avslørte også fascinerende innovasjoner i krysningspunktene mellom de ulike nyskapende kulturene. Ett av bidragene var Artichair laget av den greske designeren Spyros Kizis. Stolen består av et nytt materiale laget av ville artisjokktistler, en av de mest utbredte planteartene i Hellas. Den spiselige planten er en lovende naturressurs for den lokale biodrivstoffindustrien, og det er biproduktet fra denne industrien Kizis har brukt i utviklingen av et bionedbrytbart plastmateriale bestående av plantefibre og bioresin.

Materialet ble utviklet med den ambisjon om å svare på og utforske aktuelle miljø- og samfunnspørsmål. Løsningen Kizis har kommet frem til, bidrar til å utvikle det økologiske landbruket, og har potensiale til å være ett av flere svar på den nåværende økonomiske krise i Hellas.

Messestanden til Kvadrat var bygget opp av Solid Textile Board fra Really. Motivasjonen bak utviklingen av materialet er å adressere en framtid utviklet fra den sirkulære økonomiens prinsipper, og hvor ett produkt lett skal kunne bli noe annet. Foto: Malin Skjelland Eriksen

Innovasjon og relevans

Møbelmessene er en viktig plattform og bransjens catwalk. Etter litt for mange år med high fashion, er det en positiv opplevelse jeg sitter igjen med. Mer opplyst har jeg blitt også. Ikke om hvilken kontorstol som er den beste eller fineste, men med et større innblikk i bransjen og hvordan ståa egentlig er.

Det er fremdeles mange som tenker at det å være bærekraftig, er en trend, og som ikke tar ansvaret så alvorlig. Allikevel har en stor del av bransjen tatt steget ut i verden istedenfor å bruke sine problemløsende talenter på trivielle prosjekter. Utfordringene i samfunnet ber om en tilnærming som går ut over de stiene vi allerede kjenner, og det er først når vi responderer på det som skjer, at det oppstår innovasjon, mangfold og relevans. Om noen år, når oljekrana er stengt, står vi kanskje der i åkeren og setter poteter til neste års møbelkolleksjon.