Interiørarkitektur

Framtida tilhører interiørarkitektene

– Vi har forstått at vi må bruke bygg og ting om igjen og tilpasse dem til nye funksjoner i vår tid, sier Ellen Klingenberg, interiørarkitekt MNIL og tidligere professor.


Fra papirutgaven Arkitektnytt 08/2018
Bak lag på lag med vegg fant interiørarkitektene i Riss en pusset, turkis vegg. Den klarte de å rehabilitere gjennom et godt samarbeid med dyktige håndverkere. Tidligere het restauranten Amerigo, nå er navnet Tophem. Foto: Riss as

Transformasjon fra interiørarkitekter:

Anderssen & Voll har nylig transformert Nedre Foss Gård på Grünerløkka til et restauranthus for andre gang, etter at det brant i desember 2015, bare kort tid etter at det sto ferdig første gang.

Urd Schjetne, interiørarkitekt MNIL hos Tegn_3, har gjennom sitt konsept i strategisk arbeidsplassutforming deltatt i utviklingen av et nytt kontorkonsept for SpareBank 1. Prosjektets første pilot åpnet i Orkanger i 2016. Urd Schjetne er opptatt av at rommet i seg selv kan fungere som et verktøy for å legge til rette for ønsket endring og transformasjon.

Petter Abrahamsen, interiørarkitekt MNIL driver RISS AS i Oslo. De har gjort mange serveringsstedprosjekter og blant dem flere transformasjonsprosjekter. Et av dem åpnet høsten 2015 på Solli plass. Der tok Riss i bruk mange av de opprinnelige flatene i lokalet, og rehabiliterte blant annet gammel veggpuss, renset et gammelt flisgulv og gjenbrukte gammel eikeparkett.

Ellen Klingenberg er pensjonist etter at hun avsluttet en lang karriere i 2014, da hun gikk av som professor ved Kunsthøgskolen i Oslo. Hun har jobbet med transformasjon og var blant foredragsholderne da NILs fagdag handlet om gjenbruk i 2015.

Klingenberg mener det er essensielt å rydde opp i begrepene som brukes om gjenbruk, vern og transformasjon. Ikke alle prosjekter i eksisterende bygg kan defineres som transformasjonsprosjekter, forklarer hun.

– Gjenbruk kan bety transformasjon, rehabilitering, renovering, restaurering eller bevaring og ikke sjeldent blir begrepene benyttet om hverandre. Det er ulike grader av endring, transformasjon er den mest komplekse og omfattende forvandling, det innebærer en gjennomgripende endring av en bygning, forklarer den tidligere professoren. Rehabilitering og renovering som er den type prosjekter interiørarkitekter oftest arbeider med, sier Klingenberg.

Interiørarkitektene nærmer seg en oppgave med et brukerperspektiv, mener tidligere professor Ellen Klingenberg. Foto: Ingebjørg Semb

Hva er hva?

En avklaring som er veldig viktig, ifølge Klingenberg, er at renovering og rehabilitering ikke må forveksles med restaurering, som innebærer tilbakeføring til et originalt utgangspunkt.

Hun mener kunnskap om restaurering gir et svært nyttig underlag både for arkitekter og interiørarkitekter som skal arbeide med transformasjonsprosesser og andre gjenbruksprosjekter.

– Det er vår plikt å etterutdanne oss, og økt kunnskap om bygningsvern hjelper oss til å treffe bedre beslutninger når vi implementerer nye elementer og gjør endringer i eksisterende bygg, sier Ellen Klingenberg, som selv har en erfaringsbasert mastergrad i arkitekturvern fra Arkitektur- og Designhøgskolen i Oslo.

Transformasjon nå

Transformasjon av eksisterende bygg har foregått så lenge mennesker har bygget hus. På 1970-tallet ble det startet en storstilt transformasjon av store havneområder i London, San Fransisco, Boston og flere andre havnebyer. Gamle industribygg ble transformert til urbane bystrøk med boliger, restauranter og annen næring.

Klingenberg peker på at både Aker brygge og gjenbruk av fabrikkbygg langs Akerselva i Oslo er tidstypiske transformasjonsprosesser som fant sted fra 1980-tallet og framover.

– Før modernismen var den vanligste formen for å dekke nye rombehov å endre på det som fantes. Modernismen og funksjonalismen så på det eksisterende som utdatert. I framtidsoptimismens navn var den eneste løsningen å bygge nytt, sier Klingenberg og fortsetter:

– I etterpåklokskapens lys kan en si at dette var korttenkt. Nå når vi har forlatt det modernistiske tankesettet, er det ikke lenger forbudt å tilpasse nytt til gammelt, man bruker det eksisterende og endrer det til ny bruk. 

Designerduoen Anderssen & Voll sier selv at transformasjonsprosjektet Nedre Foss Gård ble gjennomført som et design av i dag, men med klare historiske referanser. Foto: Inger Marie Grini

Viktig brukerperspektiv

Klingenberg mener interiørarkitekter er spesielt godt kvalifisert for transformasjonsprosesser, og at de mange steder har bevist at de kan gjennomføre krevende prosjekter. Hun trekker frem Fred Scott, som var leder for interiørdesignutdanningen ved Kingston University og som har skrevet boken On Altering Architecture.

– Han har noen interessante betraktninger omkring skismaet mellom arkitekter og interiørarkitekter, sier Klingenberg og fortsetter:

– De to faggruppene har ofte ulik tilnærming til en oppgave. interiørarkitektene nærmer seg en oppgave med et brukerperspektiv, de ønsker å løse noens romlige utfordringer innenfor en gitt bygningsramme. Arkitektene har gjerne et ønske om å konstruere noe nytt, og vi har bruk for begge tilnærmingsmetodene, sier Klingenberg.

Nevnte Fred Scott trekker fram egenskaper hos interiørarkitektene og postulerer følgende:

«De som er kunstskoleutdannede har en større sensitivitet for stedets atmosfære, og har en åpenhet som han mener den tekniske arkitektskolen mangler.»

Ledsten på Grünerløkka

Klingenberg nevner spesielt Mat- og merkevarehuset på Grunerløkka som et vellykket transformasjonsprosjekt, utført av prosjektleder og interiørarkitekt Ellen Ledsten hos Ledsten Arkitekter. Ledsten trakk inn Element Arkitekter som ansvarlig for utvendige, konstruktive endringer.

 – Dette prosjektet viser at med et brukerfokus gjennom hele prosessen har man stor mulighet for å lykkes. Interiørarkitekter er trent til å se bruksmessige og estetiske muligheter i et eksisterende bygg, og til å hjelpe byggherrer med å innpasse deres funksjonsbehov i en ny romlig form, helt ned på detaljnivå.  Vi tar hånd om hele dialogen mellom bruk og bygningsmasse, poengterer Klingenberg.