Tema

– Har én god vinkel hvor den imponerer

Arkitekturhistoriker Ulf Grønvold tror ikke Operaen har betydd så mye for byutviklingen i Oslo. Alexandra Cruz mener bygget er et kontemporært monument som relaterer seg til en menneskelig skala.


Bakgrunnsbilde Den Norske Opera & Ballett. Foto: Ingebjørg Semb. Portrett til venstre: Alexandra Cruz. Foto: Eirik Evjen. Portrett til høyre: Ulf Grønvold. Foto: Privat

10 meninger om Operaen

På 10 år har 16 millioner mennesker besøkt operabygget i Bjørvika. Nå viser en ny undersøkelse at folket er begeistret.

– Alle elsker operaen! Det er et inkluderende bygg som folk er stolt av, sa leder av Kunnskapsverket, professor Atle Hauge, til Statsbygg da 10-årsdagen til Snøhettas operabygg ble feiret tidligere i år.

Kunnskapsverket, som er det nasjonale senteret for kulturelle næringer, er nemlig i ferd med å kartlegge operaens symbolske betydning. Blant annet er 500 tilfeldige besøkende på operataket stilt spørsmål som hva de synes om bygningen og hva det tilfører byen. I tillegg er det sett på data fra sosiale medier og annen forskningslitteratur. De foreløpige resultatene viser at publikum er fornøyde med bygget. Men hva mener fagfolket selv – de som jobber med arkitektur og byplanlegging, de som engasjerer seg i arkitekturdebatter og bruker bygget? Arkitektnytt markerer jubileet med 10 faglige meninger 10 år etter. 

Ulf Grønvold, arkitekt og arkitekturhistoriker, tidligere direktør for Arkitekturmuseet 

– Hva synes du om Operaen som et arkitektonisk verk?

– Selvsagt er det et betydelig verk. I 2009 ble Snøhetta «europamestre i arkitektur», de fikk Mies van der Rohe-prisen for Operaen. Det var første gang prisen gikk til et nordisk bygg. Operaen har vært sammenlignet med Jørn Utzons i Sydney. Begge ligger ut mot vannet, men er ellers svært forskjellige. Sydney-operaen er et tredimensjonalt objekt, et landemerke som kan beundres på avstand. Vår opera er ikke det. Den har bare én god vinkel hvor den imponerer, fra vest. Vestibylens fortrinn er den bølgende treveggen. Salen har glimrende akustikk, men det er ingen feststemning over lokalet, man venter på at lyset slås av og man kan konsentrere seg om forestillingen. Til gjengjeld er vår opera til å gå på. Det er dens store styrke. Forplassen som vipper opp, den store artikulerte marmorflaten og utsikten fra toppen er storartede nyvinninger. 


Ulf Grønvold. Foto: Privat

– Har bygget hatt noe å si for norsk, nordisk og internasjonal arkitektur?

Med Operaen fikk vi et samtidsverk som ble kjent og anerkjent over hele verden. Sammen med de nasjonale turistveiene ga Operaen norsk arkitektur et nytt renommé. Det ble en merkelig situasjon, for samtidig med at vi fikk disse toppverkene, falt kvaliteten på det vi bygger ned på et sørgelig nivå. Jeg tror det aldri har vært bygd så mange dårlige hus i Norge som i løpet av de siste ti årene. Vi er fortsatt mye bedre til å tegne hytter enn byhus. 

– Hvordan har operabygget påvirket byutviklingen i Oslo?

– Operaen har blitt den ene store arkitekturhendelsen i Bjørvika, ellers tror jeg ikke den har betydd så mye for byutviklingen i Oslo. Byen har fått en sørgelig fiskehall foran Rådhuset. I en av de tidlige versjonene foreslår arkitektene en rampe slik at publikum kan komme opp taket til den lille kassa. Å gå på taket ble en klisje, kulturhus landet rundt skulle dra de besøkende opp på taket. Operaen ligger som et isolert objekt vendt mot fjorden på to sider, og har liten nærkontakt med bygningene rundt. Den kunne ikke planlegges i forhold til omgivelser som ingen visste hvordan skulle bli. Det er annerledes med Oslo Rådhus. Arneberg og Poulsson bestemte både Rådhusets form og laget byplanen for området. Det var en helhetstenkning som var fraværende da Bjørvika ble bestemt. Kanskje er det historien om Rådhuset vi skal lære av?

Alexandra Cruz. Foto: Eirik Evjen Foto: Eirk Evjen

Alexandra Cruz, arkitekt og programansvarlig i Oslo arkitekturtriennale 

 – Hva synes du om Operaen som et arkitektonisk verk?

– Et veldig interessant bygg som skiller seg ut med sin unike form og karakter. Samtidig klarer det å skape et nytt sted i byen og et levende byliv i området rundt.

– Har bygget hatt noe å si for norsk, nordisk eller internasjonal arkitektur?

– Med en bygning som er tilgjengelig for alle, som bryter hierarkier og som åpner seg til byen, er operabygget et eksempel på et kontemporært monument som relaterer seg til en menneskelig skala og som reflekterer en inkluderende og demokratisk tilnærming. Dette er noe av det karakteristiske som skiller bygningen ut, og som gjøre den til et representativt eksempel på norsk kultur og -arkitektur internasjonalt.

– Hvordan har operabygget påvirket byutviklingen i Oslo?

– Operabygget klarte å skape en ny destinasjon i Oslo, og har fungert som en katalysator for området. Sammen med Sørenga sjøbad har det bidratt til å bringe liv i denne delen av byen, og markere et høydepunkt i utviklingen av havnepromenaden.