Tema

– Har flyttet grenser

Operaen har flyttet grensene for hva man definerer som arkitektur, sier AHO-rektor Ole Gustavsen. Simon Ewings, assisterende daglig leder i Snøhetta, mener at den storslagne og sjenerøse bruken av taket har satt sine spor.


Bakgrunnbilde: Den Norske Opera & Ballett Foto: Rafał Konieczny. Portrett fra venstre: Simon Ewings. Foto: Snøhetta. Portrett høyre: Ole Gustavsen. Foto: AHO

På 10 år har 16 millioner mennesker besøkt operabygget i Bjørvika. Nå viser en ny undersøkelse at folket er begeistret.

– Alle elsker operaen! Det er et inkluderende bygg som folk er stolt av, sa leder av Kunnskapsverket, professor Atle Hauge, til Statsbygg da 10-årsdagen til Snøhettas operabygg ble feiret tidligere i år.

Kunnskapsverket, som er det nasjonale senteret for kulturelle næringer, er nemlig i ferd med å kartlegge operaens symbolske betydning. Blant annet er 500 tilfeldige besøkende på operataket stilt spørsmål som hva de synes om bygningen og hva det tilfører byen. I tillegg er det sett på data fra sosiale medier og annen forskningslitteratur. De foreløpige resultatene viser at publikum er fornøyde med bygget. Men hva mener fagfolket selv – de som jobber med arkitektur og byplanlegging, de som engasjerer seg i arkitekturdebatter og bruker bygget? Arkitektnytt markerer jubileet med 10 faglige meninger 10 år etter.

Ole Gustavsen, rektor ved AHO, Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo. Foto: Aho

Ole Gustavsen, rektor ved AHO, Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo

 – Hva synes du om Operaen som et arkitektonisk verk?

 – Operabygget er mye mer enn et arkitektonisk verk – det er også et kunstverk og et landskap.  Derfor kan det tolkes og forstås på flere forskjellige måter, også fordi det er så inviterende og kan oppleves så direkte. Det gir de som besøker det en helt spesiell opplevelse – både ute og inne.  Operaen fremstår som særlig vellykket i dette samspillet – mellom bygget som arkitektonisk verk, bygget som kunstverk og bygget som landskap.  Det er majestetisk og ydmykt på samme tid – både i sin utforming, materialbruk og funksjon.  

  – Har bygget hatt noe å si for norsk, nordisk og internasjonal arkitektur?

– Operabygget er på kort tid blitt et arkitektonisk ikon – ikke bare i Norge og Norden, men i hele verden.  Det sømløse samspillet mellom arkitektur, kunst og landskap er banebrytende og har flyttet grensene for hva man definerer som arkitektur. 

– Hvordan har operabygget påvirket byutviklingen i Oslo?

 – Operabygget har hatt en sentral og avgjørende rolle i utviklingen – ikke bare av Bjørvika, men av hele det store by- og landskapsrommet som avgrenses av fjorden mot sør og rammes inn av Revierkaia, Oslo S, Barcode og Sørenga.  Som landemerke og trekkplaster for folk flest gir den byliv og utviklingsmuligheter for hele dette store byområdet.  Den har på mange måter påvirket hele tyngdepunktet i byen og flyttet det østover – nå er sentrale Oslo i ferd med å etableres nettopp i dette området.

​Simon Ewings, assisterende daglig leder, Snøhetta. Foto: Snøhetta

Simon Ewings, assisterende daglig leder, Snøhetta

 – Hva synes du om bygget i dag?

– Etter å ha brukt cirka 7 år på prosjektering og byggoppfølging, er jeg nok inhabil. Men jeg mener bygget har blitt en viktig del av Oslo og kanskje til og med Norges profil. Det brukes i mange sammenhenger, noe som betyr at folk har lyst til å ha en forbindelse til det av forskjellige grunner. Det var et mål for oss å tegne et hus som både dekket behov når det gjelder program og bybilde, men i like stor grad var et sted som kan tolkes av hvert individ. Romslighet, sjenerøsitet og valg i opplevelse ble en del av programmet. Og taket er sentralt i at hver person kan danne sin egen relasjon til huset. Det er selvfølgelig noen smådetaljer som ikke har holdt seg så bra gjennom 10 år, men disse blir utbedret underveis. Samtidig er det de store trekkene som fremdeles har en styrke.

– Har bygget satt noen arkitektoniske spor i Norge eller i utlandet?

– Det tror jeg nok. Vi var nok ikke den første arkitekten som tenkte å aktivisere taket. Men vi klarte å gjøre det på en såpass sjenerøs og storslagen måte, at vi siden har sett at flere har prøvd det.

 – Forutså du dominoeffekten bygget har hatt på byutviklingen i Oslo?

– Vi var fullstendig klar over at vi satte de første sporene i Bjørvika, og at hvis vi klarte å oppnå det vi drømte om, ville alle andre måtte ta hensyn til Operaen. Dette er litt skummelt, men også befriende. Vi hadde en typologi som ga oss mye frihet til å tenke nytt, og ikke referere til eksisterende, annet enn i konseptuelle diskusjoner om byen og dens landemerker.

 – Ville du gjort noe annerledes i dag?

– De store trekkene ligger fast, og underveis kunne vi velge detalj og materialer ut fra det. Det betyr at detaljene kom frem som en naturlig del av et større konsept. Det er noen mindre valg som har vist seg å være mindre robuste enn ønskelig. Stålrist rundt glassfasade er litt løs, valg av «coating» på steintaket har bidratt til gulning av steinen, og utvendig LED lamper holdt ikke mål. Men vi har et godt forhold til Statsbygg og vi utbedrer disse fortløpende.