Bolig

Jakten på rommet som forsvant

«Pokker heller, hvor ble det av boden!?» tenker du. Hvorfor kjøpte vi leilighet bygget etter nymotens regler og påfunn.


Filmstills: Framtiden i våre hender

Du kommer hjem fra tidenes vennetur! Overnatting i telt og under åpen himmel, du har sovepose, telt, liggeunderlag, primus, fiskestang og ekstra skift i sekken. Og har i grunnen klart deg bra med alle eiendelene dine på ryggen akkurat disse dagene. Du låser opp døren, og rekker akkurat å rope hei til samboeren, før du snubler over støvsugeren som nok en gang befinner seg på midlertidig adresse og banner lett for deg selv. Den gode stemningen fra turen skal ikke bli ødelagt nå. Så du reiser deg, men tråkker i det samme på langkosten som står litt ut fra veggen, slik at skaftet slår deg i hodet, og sammen med smerten kommer irritasjonen: 

«Pokker heller, hvor ble det av boden!?» tenker du. Hvorfor kjøpte vi leilighet bygget etter nymotens regler og påfunn. 

Så du fyrer av en kommentar om å rydde etter seg, men angrer med det samme, men nå er det for sent, det som er sagt, er sagt. Og stemningen er enda litt lavere enn for litt siden.

Hvorfor er boden fjernet?

Mange nye boligkjøpere vil nok kjennes seg igjen i historier som ligner dette. 

I iveren etter å endre TEK10 til TEK17, føk den innvendige boden ut av boligen. Verken store eller små leiligheter har nå krav til innvendig bod. Snusirkelen derimot, som av utallige utbyggere var blitt kritisert for å fordyre leilighetene så mye at de så det nødvendig å lage både utredninger og rapporter for å vise hvor aldeles urimelig den var, forble uendret.  Men noe måtte man gjøre for å vise at alt arbeidet med høringer og uttalelser ikke var forgjeves. Så ble det boden da, rommet som ingen forsvarte. 

The bod

– And this is the Norwegian bod, and maybe the most important room!

Trond Fausa Aurvåg viser med dårlig skjult stolthet fram sportsboden når han guider Aga, Rachel og Ahmed for å få et innblikk i hvordan nordmenn lever og bor i en videosnutt produsert av Fremtiden i våre hender.  Sportsboden rommer brødskjærer, juicemaskinen, de gamle treskiene, isbor, candyfloss-maskin, toastjern med kulokk og epleskreller med sveiv. Organisasjonen avkler nordmenns vaner og uvaner med å kjøpe inn de merkeligste ting, som man i neste omgang ikke klarer å kvitte seg med. Når Ahmed spør hvorfor boden er så viktig, blir Aurvåg helt satt ut, til han utbryter, mens han som nordmenn flest går opp og ned i tonefallet:

– It’s important to have a room to put things you don’t need!

Filmstills: Framtiden i våre hender

Zen – bokvalitet og livskvalitet

«Eier du mer enn syv ting, eier tingene deg.» Mye er sagt og skrevet om menneskers livsstil. Det er i det hele tatt svært mange ting vi kan klare oss uten. Men noen ting er nødvendig for bokvaliteten og livskvaliteten. Fortsatt er det vanlig å bruke støvsuger, mopp eller vaskebøtte for å rengjøre, og fortsatt reiser folk på ferie, bruker daglig bager og sekker, skifter lyspærer, har vintersko, sommersko, sportsutstyr- og klær av ulikt slag. 

Så selv om du kjøper «Ryddeboka» til Syn- nøve Skarbø, ordner klærne etter farger, går fra rom til rom, kaster og gir bort alt du virkelig ikke trenger, selger unna på finn.no og gir alle ting en adresse, er det fortsatt slik at livet har faser. Faser der du ikke trenger Tripp Trapp-stolen eller sprinkelsengen, Duplo- lekene eller Eventyr-bøkene akkurat da, men ikke helt ser hvorfor du skal kaste det eller selge det riktig ennå. Er det bærekraftig å kaste eller gi bort og kjøpe nytt hele tiden for å fylle behovene våre? Er det ikke mer bærekraftig å ta vare på noen av verdiene og eiendelene og kanskje finne frem de samme når du trenger dem en gang til? Er det realistisk at folk kun lever med 80 kg eiendeler?  Er det et mål at alle skal gjøre det? Eller bygger det faktisk bare opp under bruk og kast-mentaliteten fremfor å ta vare på, eventuelt reparere og se verdien av, det du allerede eier. 

Og tegner vi arkitekter boliger som egentlig bare er skreddersydd for én livsfase slik at flytting alltid blir nødvendig når nye faser inntreffer? 

Stole på utbyggeren?

Kravet i TEK10 om 3 m² bod – eller 2+1 m² – var i grunnen ganske rigid. Tegnet du 2,9 m², oppfylte det ikke kravet og hoveddelen av boden kunne ikke erstattes med skap med vanlige 60 cm dybde. Det er en god ting at kravet er lempet på. Men når vi fjerner det helt, kan vi da stole på at utbyggerne er sitt ansvar bevisst, og at de vil bygge boliger med bokvalitet og som folk vil kjøpe? Fortsatt er det sånn at vi kanskje har stor gryte til fårikål eller en LP-samling vi vil ta vare på. Vil dette resultere i boliger med én løpemeter skap per seng og ikke noe mer? 

Arkitektene har nå en gyllen mulighet til å komme på banen med løsninger for dagens behov. Være bevisst at de har et ansvar, og leve seg inn i boligene de tegner. Ta temperaturen på dagens kjøpere. Hvordan lever egentlig folk? Hvordan vil vi bo? I hvilken grad har digitaliseringen medført at vi eier færre ting enn før? Er det så ryddig i et vanlig hjem som interiør- bladene viser oss, eller trenger folk handlingsrom for ulik livsstil, ulike behov og ulik grad av rydde, kaste eller ta-vare-på mentalitet. Arkitektene kan slå an tonen for hvordan vi ser på denne problemstillingen! Vi ser frem til at kreative og løsningsorienterte arkitekter kommer opp med nye oppbevarings- og boløsninger for dagens mennesker. 

Og hvem vet – kanskje den nye regelen kan gi oss bedre boliger, og harmonien kan opprettes mellom den hjemvendte turgåeren og hans samboer – det gjenstår å se! 

Filmen fra Fremtiden i våre hender kan du se på framtiden.no/201710247217/aktuelt/forbruk/det-er-typisk-norsk-a-ha-full-bod.html