Tema

Wildcard-ordningen vender tilbake

I 2015 stoppet Regjeringen satsingen på unge arkitekter. Nå blåser NAL liv i Wildcard-ordningen igjen.


Fra papirutgaven Arkitektnytt 02/2018

Utover på 2000-tallet tegnet det seg et tydelig bilde: Gang på gang fikk de store og etablerte arkitekturkontorene jobbene. Samtidig som det ofte var de små og unge kontorene som tilførte norsk arkitektur noe nyskapende og friskt. På bakgrunn av dette ga Kulturdepartementet i 2010 Norske arkitekters landsforbund (NAL) oppgaven å skape en plattform som åpnet markedet for de unge og mer uerfarne arkitektene. Wildcard-ordningen fikk til og med en egen post på statsbudsjettet. Men selv om anbefalingene fra Kulturdepartementet var å fortsette, stoppet Regjeringen finansieringen av Wildcard i 2015. Etter to år i dvale børstet NAL støvet av ordningen igjen i fjor. Wildcardene er tilbake.

Det vanskelige valget

– Det er flere årsaker til det, forklarer Perann Sylvia Stokke, prosjektleder for Wildcard-ordningen hos NAL.

En grunn til å puste nytt liv i ordningen var de positive ordene i flere rapporter. De viste at Wildcard-ordningen hadde en funksjon. I NALs samlete rapport for 2011–2013 står det blant annet at Wildcard-ordningen skapte større mangfold i arkitektbransjen og i arkitekturen, og at ordningen utviklet og synliggjorde «ung, alternativ og nyskapende kompetanse». Ifølge rapporten begynte også oppdragsgiverne der ute å få øynene opp for yngre arkitekter. Likevel valgte Regjeringen å investere i Talent Norge i stedet. Et tiltak for å løfte unge talenter og kunstnere opp og fram. Et prosjekt som ifølge NAL fokuserer mer på enkeltpersoner, og ikke kontorer og satsing i bredde slik Wildcard gjør. Ordningen falt dermed mellom to stoler. Men i fjor bestemte styret i NAL at Wildcard måtte tilbake, finansiert av egne midler.

– De ser at unge arkitekter er vel verdt å satse på, sier konkurranseleder i NAL, Gisle Nataas. – Selv om det ikke var penger, tok man likevel fram prosjektet igjen på sparebluss.       


Prosjektleder Perann Sylvia Stokke (til venstre) og konkurranseleder Gisle Nataas i NAL skal jobbe fram Wildcard-sastingen igjen. Foto: Ingebjørg Semb
Wildcard-kontor Kolab Arkitekter vant i 2015 konkurransen om Grønt Energipunkt Danmarksplass, et ladestasjonsområde for elbiler i Bergen. Illustrasjon: Kolab

Flaskehalsen for de unge arkitektene er blant annet antall realiserte referanseprosjekter på CV-en. Det vil si, mangelen på dem. Spesielt i begrensede konkurranser er kravene høye til antall gjennomførte prosjekter og erfaringer fra før. Slik trekker de godt etablerte kontorene det lengste strået igjen og igjen, mens de unge ikke får slippe til.

– Vi har i flere år prøvd å påvirke slik at lista for å levere inn til arkitektkonkurranser og få komme med, skal bli lavere. Men mange oppdragsgivere mener at de er nødt til å vite hundre prosent at kontorene har gjort det samme før. Og da kommer disse kravene: regnskap fra de siste fem år, merverdiavgift, og tre realiserte prosjekter innenfor samme type de siste tre år. Hvis ikke vi passer på, blir det sånn. Da kommer ikke de unge med i begrensede konkurranser, sier Nataas, som tidligere også var prosjektleder for Wildcard.

Som konkurranseleder får han henvendelser fra kommuner som ønsker å engasjere unge arkitekter. Ifølge Nataas er mange kommuner redde for å gjøre feil i denne prosessen, blant annet fordi de må forholde seg til loven om offentlige anskaffelser. For å hjelpe kommunene har NAL blant annet utarbeidet et skriv om hvordan engasjere ferske kontorer på en juridisk korrekt måte.

Kortene på hånden

I sportens verden er wildcard betegnelsen for en uprøvd spiller. I det norske arkitekturprosjektet brukes wildcard om arkitektkontor i etableringsfasen med partnere under en viss alder. Disse Wilcard-kontorene har NAL samlet i en liste, den såkalte Wildcard-listen. Denne fungerer som en informasjonsdatabase for potensielle oppdragsgivere. Som et registrert Wildcard-kontor får man tilbud om å delta i åpne og noen ganger også lukkede konkurranser. I tillegg kan man delta på ulike kompetansehevende kurs til redusert pris, og delta på møter og eventuelle speeddates med oppdragsgivere. Og for ikke å glemme, man får tilgang på en ordning hvor et knippe etablerte, erfarne norske arkitekter stiller seg til disposisjon som rådgivere og mentorer. Med andre ord: nettverksbygging, synliggjøring og kompetanseheving.

Ett av kriteriene for å bli et Wildcard-kontor er som sagt alderen. Nytt av året er at alle partnerne på kontoret må være under 40 år. Kontoret må også være etablert en gang de siste åtte årene, og ha en gjennomsnittlig årlig omsetning de siste tre årene på under fem millioner kroner. I øyeblikket er 75 arkitektkontorer inne på Wildcard-listen, og rundt 20 arkitekter bidrar som mentorer.

– Wildcard har i stor grad vært vellykket i forhold til konkurranser, forteller Nataas.

– Da er det jo en som vinner, og ofte har det vært et wildcard.

Blant suksesshistoriene her finnes studentboligene på Moholt i Trondheim, hvor Wild-card-kontoret MDH i samarbeid med etablerte Arne Henriksen Arkitekter, vant med forslaget Moholt 50/50. Boligene er nå nominert til 2017 European Union Prize for Contemporary Architecture Mies van der Rohe Award. Et annet vellykket navn på Wildcardlisten var Haugen/Zohar Arkitekter som vant konkurransen om førstehjemsboliger på Furuset i 2013. For ikke å glemme tidligere Wildcard-arkitekt Espen Surnevik, som trakk det lengste strået om å tegne Våler kirke, og de to forhenværende Wildcard-kontorene Atelier Oslo og Kima arkitektur, som fikk oppdraget med å transformere Sentralen i Oslo.

Nye trekk

Wildcard-kontor Kolab Arkitekter vant i 2015 konkurransen om Grønt Energipunkt Danmarksplass, et ladestasjonsområde for elbiler i Bergen. Prosjektet er i likhet med flere andre vinnere av arkitektkonkurranser ennå ikke realisert.

– Jeg kan ikke si at vi vant konkurransen Grønt Energipunkt på grunn av Wildcard, men ordningen kan godt ha vært delaktig i at konkurransetilbyder åpnet for bidrag fra mindre etablerte, sier partner i Kolab Arkitekter, Sindre Wam.

– Åpne konkurranser, som denne var, er det enkleste å delta i for studenter og nyetablerte. Men de er ofte også det vanskeligste å hevde seg i grunnet høy deltakelse.

Derfor mener Wam at potensialet til Wildcard også ligger utenfor konkurranseverdenen.

– Vi mener det viktigste som kan gjøres for Wildcard-kontorene, er å jobbe for å få dem inn i mindre mulighetsstudier og parallelloppdrag, slik at også større oppdragsgivere ser verdien av å ha med noen med en litt ferskere innfallsvinkel, sier han.

Prosjektleder Perann Sylvia Stokke er nå i gang med å dokumentere fruktene Wildcard til nå har båret fram. Det tar tid å tegne og vinne konkurranser, men det tar år å realisere og bygge bygg.

– Wildcard-kontorene er en uensartet gruppe med ulik kompetanse og erfaring, så vi undersøker andre måter som wildcards kan få oppdrag på. Vi spiller inn til oppdragsgivere at et samarbeid med et wildcard for eksempel kan være på et tidlig stadium av et prosjekt, der idéutvikling og nytenking er spesielt viktig, sier Stokke.

– Innholdet i Wildcard-ordningen er ikke statisk. Det er naturlig og viktig at det tilpasses endringer og nye behov i samfunnet og bransjen. Vi ser at flere unge kontorer har tverrfaglig kompetanse og får være med å forme prosjekter helt fra begynnelsen, for eksempel Rodeo arkitekter i arbeidet med Furuset bibliotek og aktivitetssenter, Fubiak. Andre kontorer beveger seg inn på områder som kunnskapsproduksjon og diskusjon om hvordan vi organiserer og bygger for nye utfordringer.

I tillegg jobber Stokke videre med finansieringen av prosjektet. Planen er å få tilskudd også utenfra, for å kunne blåse enda mer liv i det.

– Vi er igjen i dialog med Kulturdepartementet, Talent Norge, Doga og næringslivet. Det kan åpne seg nye muligheter, forteller hun.

– Grunnen til at man fortsetter, er at man hele tiden skal prøve å åpne opp, holde det åpent og kanskje åpne enda mer, slik at alle kan ha en mulighet til å kunne delta eller bli vurdert, sier Gisle Nataas.

– For blir det bare matematikk, er det bare de største kontorene som får alt.