Landskapsarkitektur

Ny utdanning for landskapsarkitekter

Gode nyheter for vordende landskapsarkitekter som vil reise nordover: Til høsten starter en femårig integrert felles mastergrad ved AHO og UiT.


Fra papirutgaven Arkitektnytt 01/2018
– Man trenger kunnskap fra kandidater og mennesker som skjønner sammenhengene mellom landskap og utbygging, og mellom landskapet og samfunnsmessige prosesser, sier Kjell Magne Mælen, dekan ved Det kunstfaglige fakultet, UiT. Foto: Torbein Kvil Gamst

Studentene har de tre første årene ved AHO i Oslo, og flytter til UiT i Tromsø de to siste årene. De som kommer inn, blir opptatt på et femårig studium.

 – Det er lagt opp slik at de i løpet av  de tre første årene også skal forberedes på de to siste de skal ha i Tromsø, sier Kjell Magne Mælen, dekan ved Det kunstfaglige fakultet, UiT.

– Spesialiseringen på masterstudiet er rettet mot bærekraftig landskapsarkitektur i et arktisk eller nordlig perspektiv. Det er en allmenn utdanning, og de kvalifiserer seg selvfølgelig til å være landskapsarkitekter hvor som helst i verden. Vi har også lagt opp til at det skal være mulig å ha innveksling og utveksling av engelskspråklige studenter på masternivået, forklarer dekanen.

Etterspurte kandidater

Mælen forteller at AHO har gjennomført en engelskspråklig pilot som et toårig masterstudium i Tromsø, som et samarbeid med UiT siden 2013. Det har vært god rekruttering internasjonalt. Det nye studiet er et norskspråklig studium med masteremner i engelsk, så studentene må beherske norsk eller et annet skandinavisk språk. Mælen legger ikke skjul på at det er behov for norske og skandinaviske studenter som tar denne utdanningen.

– Dette er blitt viktig, sier han. – Vi har behov for en skandinaviskspråklig kompetanse, for disse studentene skal jo ut i praktisk arbeid og kommunisere med og møte folk i kommunene. Da må man kunne snakke språket. Det er helt åpenbart at det etterspørres kandidater som kan sette seg ordentlig inn i regelverk og rutiner rundt utøvelsen av faget, noe som forutsetter at de behersker skandinavisk godt.

Mælen forklarer at UiT og AHO besitter ulike former for kompetanse som det er behov for i dette feltet.

– Vi så at vi utfylte hverandre, sier Mælen.

– AHO har den landskapsarkitekturfaglige designkompetansen. De vet mye om by. Og de vet mye om landskap under andre forhold enn de vi har her i de nordlige områdene.

– Men de er kanskje ikke så sterke på biologi og det naturfaglige?

– Nei, og det er en av grunnene til at de har søkt denne kompetansen her ved UiT, hos økologer, biologer og meteorologer og andre som har kompetanse på de klimatiske utfordringene som eksisterer, sier Mælen. 

Det arktiske perspektivet

Det femårige masterstudiet er et laboratorium for utvikling av kompetanse innenfor geografiske områder som blir eksponert for mange krefter, både klimatiske og geopolitiske, som omformer landskapet.

– Dette er en prosess som vi ser tydelig i de nordlige områdene, sier han. – Melkøya utenfor Hammerfest er nærmest helt pakket med be- byggelse. Mange mener det er et skrekkeksempel. Man kan spørre seg hvordan Melkøya ville sett ut om det var landskapsarkitekturstudenter som hadde vært med på å utforme den?

Mælen sier det er store arealer i Nord-Norge som er høstet og brukt tradisjonelt, for eksempel via jordbruk og reindrift. Det er store sjø- arealer som har blitt brukt til tradisjonelt fiske. Når man introduserer store industrianlegg og infrastrukturanlegg i områder som er sårbare, kan kommende landskapsarkitekter bidra til å utforme disse anleggene på en bærekraftig måte, mener Mælen.

– Det er dette som er ideen bak studiet, sier han. – Hvis man ser utover vårt landskap, kan man se at randsonen mellom fjell, hav, vidde og land er liten, den er sårbar, det er en masse aktivitet som skjer på konsentrerte områder. Man trenger kunnskap fra kandidater og mennesker som skjønner sammenhengene mellom landskap og utbygging, og sammenhengene mellom landskapet og samfunnsmessige prosesser.

Det er på dette området vi ønsker at våre studenter skal bidra.

Sårbar natur

Mælen sier at når man bygger ut byer og tettsteder i vårt område, må man ta hensyn til vann- avrenning, snøsmelting, utglidninger, ras og en rekke andre aspekter. Man berører områder som ikke tidligere er bebygd. Det anlegges havner og moloer, og bysamfunn ekspanderer ut i områder hvor det ikke tidligere har vært en sterk fysisk menneskelig aktivitet.

– Man gjør dette under klimatiske forhold som ikke har den samme reparasjonsmulig- heten som man har i andre områder der naturen kan ta seg igjen raskere, forklarer han.

– Studentene som har vært med på pilot- studiet, har vært på ekskursjon til steder som Grønland, Svalbard, Russland, hvor naturen er enda mer sårbar enn i Tromsø.

Samfunnsengasjerte studenter

– President i Norske landskapsarkitekter, Rainer Stange, sa til Arkitektnytt i fjor høst at studenter som søker seg til landskapsarkitekturutdanningen ved AHO og UiT, kan hende har litt andre preferanser enn de som søker seg til Ås, og at rekrutteringen i faget utvides?

– Det vi ser er at de studentene som har interesse for dette, er de som gjerne vil gjøre en forskjell. De er opptatt av klimaspørsmål. De er opptatt av å få en utdanning som gir dem praktiske verktøy for å kunne være med på å påvirke samfunnet. Dette er en operativ eller verktøysorientert utdanning som et alternativ til den tradisjonelle samfunnsplanleggings- utdanningen, sier Mælen.

Han tror studenter som ønsker å få konkrete muligheter til både å reflektere og lære seg et yrke, vil finne en mulighet til det i studiet.

– Mange unge mennesker er opptatt av klima og miljø og hva som faktisk skjer med den fysiske utbyggingen av landskapene våre. De er ikke nødvendigvis partipolitisk interesserte, men er allmennpolitisk orienterte. Mange av dem ser klimaspørsmålet som et helt grunnleggende samfunnsspørsmål. Jeg ser dette hos mange av dem som går på pilotutdanningen, sier dekanen.

Studiet tar opp tjue studenter hvert år, og Mælen ønsker seg studenter fra Nord-Norge.

– Vi ønsker jo at unge mennesker med tilhørighet til landsdelen blir her, understreker han.

Estetisk styrke

Master i landskapsarkitektur er et studieprogram ved Det kunstfaglige fakultet og vil holde hus i samme bygning som studentene i samtidskunst. Det er delvis fordi AHO og UiT ønsker å legge vekt på det kunstneriske og estetiske i landskapsarkitekturutdanningen.

Mælen har merket seg at det er mange som kommer til Tromsø for å studere samtidskunst, som ønsker å eksponere seg selv for et annet naturmiljø enn de er vant til. Han sier det kunst- faglige vil være til stede, men at universitetet har mange ressurser å trekke på.

– Mesteparten av undervisningen vil være studiobasert og bli ledet av en landskapsarkitekt. Men det vil også være personer fra ulike deler av universitetet som supplerer med kunnskap som er relevant for det man faktisk jobber med det semesteret, forteller Mælen.

Undervisningsressursene skal hentes fra hele bredden av fagmiljøet. Det skal hentes inn biologer, økologer, meteorologer, planleggere og kunstnere.

– I tillegg vil jo studentene befinne seg i samme bygning som kunststudentene. Gjennom sosialt samvær vil fagmiljøene dele og plukke opp hverandres synspunkter og refleksjonsmåter. Vi vet jo generelt at de uformelle møtene kan ha like stor betydning som de formelle møtene.

Mælen frister med at undervisningen vil foregå i deler av gamle Macks ølbryggeri, like ved Tromsø kunstforening og tomta der det nye universitetsmuseet skal bygges.

– Her kan man kjenne at man er i et tidligere industrilokale, sier han. – Det blir en veldig interessant klynge. Vi håper også å få flyttet Musikkonservatoriet hit. Studenthuset Driv ligger i samme bygning. Og vi holder på å planlegge et nytt konserthus i samme område. Det kommer til å bli et veldig inspirerende miljø.

Nærhet til Bransjen

Mælen tror man i Tromsø og Nord-Norge har en større nærhet til offentlige forvaltningsorganer og bedrifter som etterspør kompetanser, enn i det sentrale østlandsområdet. Studentene vil ha løpende kontakt med for eksempel kommunal forvaltning.

– Dette er et samfunn som er mye mindre, og det betyr at studenter og lærere har en bredere og tettere kontakt med det praktiske feltet, sier han.

– For eksempel  hadde førsteårskullet på master en semesterutstilling på Rådhuset like før jul. Utstillingen tiltrakk seg folk som var viktige for dem å komme i kontakt med, for eksempel kommunale planleggere. De kom og diskuterte med studentene. Disse mulighetene for kontakt mellom studenter, næringsliv og offentlig forvaltning setter og- så sitt preg på hvordan undervisningen drives, og hvilke prosjekter studentene er opptatt av. Vi synes vi ser at studentene får seg jobb etterpå. Det er stor interesse for kandidatene fra dette studiet.