Landskapsarkitektur

– Skap identitet i Kvadraturen

Danske designere kommer med klokkeklare råd til sentrumsområdet Kvadraturen i Oslo. – Få fram det spesifikke ved rom og gater, sier Christian Pagh. 6. april gjester han NLAs fagdag.


Fra papirutgaven Arkitektnytt 02/2018
Behovskartlegging i Kvadraturen, i samarbeid med Bymiljøetaten og Rambøll, på vegne av Doga. Foto: Urgent.Agency

Han er intet mindre enn hovedtaler på landskaparkitektenes fagdag, Christian Pagh i designbyrået Urgent.Agency. Sammen med Bymiljøetaten og Rambøll, utarbeidet byrået nylig en byutviklingsstrategi for Kvadraturen i Oslo. 

– Vi snakket med over to hundre mennesker i Kvadraturen for å finne ut hva som kjennetegner områdets identitet, sier Christian Pagh i danske Urgent.Agency.

– Vi snakket med næringsdrivende, butikkinnehavere, kontoraktører, folk i Sentralen, folk på gaten og kioskinnehavere. Det vi fant var at Kvadraturen oppleves som et sted som på en merkelig måte ikke har identitet. Dette er mystisk, for formmessig er det jo et svært tydelig område, med sine tette gater. Men gatene er like hverandre, og man vet ofte ikke helt hvor man er. I den fremtidige utviklingen anbefaler vi å arbeide med å få fram det spesifikke med de forskjellige rom og gater i Kvadraturen, og ikke minst å tilrettelegge for mer eierskap og bruk av bydelen.

Vi møter Pagh i Oslo Works’ lokaler i Gøteborggata i Oslo. Han er i gang med etablere Urgent.Agency i Norge. Kontoret har i dag tolv ansatte i København. Pagh beskriver virksomheten som en krysning mellom design og kulturanalyse. I samarbeid med Rambøll og Bymiljøetaten har kontoret i høst jobbet med en strategi for aktivering av gateplanet i Kvadraturen.

Christian Pagh er i ferd med å etablere en avdeling av kontoret Urgent.Agency i Oslo. Foto: Urgent.Agency

– Er identitet noe som er der fra før, eller er det noe man skaper? spør han.

– Er det noe som kommer ovenfra eller nedenfra? Vi er opptatt av man skal gjøre begge deler. Man bør ikke være redd for å ta initiativ, og gjøre noe ut av det. Man kan ikke bare sitte og vente på at ting skal gå framover av seg selv. Ved å sette i gang noe ovenfra, får man også en respons fra brukerne. Så vår anbefaling til Kvadraturen har vært å jobbe med en tidsbevisst byutviklingsstrategi for å bygge en identitet over tid på forskjellige steder i området. Mye kan oppnås ved å bedre dialogen mellom ute og inne på gateplanet.

Pagh forteller at Urgent.Agency er et kulturdesignbyrå som kombinerer kulturkompetanse med design og arkitektur. Deres tilnærming er å jobbe med omfattende analysearbeid, med særlig fokus på sosial infrastruktur. Han sier de ser på hvilke aktører og interessenter som finnes i et gitt område, hva slags offentlighet og hvilke brukere som finnes der.

– Vi jobber kreativt med analysen, sier han.

– Vi er ikke bare et prosessfirma og heller ikke bare et arkitektkontor. Vi prøver å finne et mellomrom der man kan bruke research som verktøy til å tenke kreativt. Vi bruker dette i forskjellige skalaer, fra byplanstrategiske prosjekter og ned til innretning og design.

Nødvendig kultur

Pagh forklarer at et kjernespørsmål er hva som kan gro og utvikle seg på et sted, og at dette nødvendigvis innbefatter kulturen.

– Vi jobber hele tiden med program, sier han.

– Vi ser for oss hvilke typer aktiviteter som skal finne sted, og hvem som kan ta eierskap til bestemte byrom. Vi snakker mye om tidsbevisst byutvikling. Det er mange som snakker om midlertidig byutvikling. Det bunner kanskje i en interesse for hvordan man bruker

byen på uformelle måter. Men det henger noe ved dette begrepet om midlertidighet, at det er noe man gjør for moro skyld, det er litt funny stuff som foregår mens vi venter på den kjedelige byen som skal komme etterpå. For oss innebærer derimot tidsbevissthet at man tenker strategisk over hvordan man over tid kultiverer en by eller et sted. Og det skjer gjennom en kombinasjon av alt det klassisk romlige, det arkitektoniske og det landskapsarkitektoniske. Vi ser også på hvordan det sosialt og kulturelt vil kunne fungere. Mange av de beste

arkitektene og landskapsarkitektene gjør også det. Men dette blir ofte glemt. Ofte er man ikke tilstrekkelig opptatt av å forstå og lage scenarier for hvordan steder vil bli brukt.

Midlertidighet ikke tilstrekkelig

Et raskt blikk på Urgent.Agencys portefølje tilsier at de i første rekke når ut til en viss type publikum, som har kulturell og økonomisk kapital, og som kanskje framfor alt bruker de offentlige rommene som en arena for konsum. Midlertidige prosjekter har lenge blitt brukt som spydspisser i gentrifiseringsprosesser. Er alle disse spenstige prosjektene kun rettet mot en hvit middelklasse? Pagh er utdannet filosof og plasserer seg i en fenomenologisk tradisjon, men har også lest en god del maktteori. Han skjønner hva vi sikter til.

– Dette er et ankepunkt, og midlertidige prosjekter er ikke nok, sier han.

– Tidsbevisst utvikling innebærer en forståelse av at om en by skal kunne fungere, må den ha et blandet publikum, både rik og fattig. Så man må jobbe med langsiktige strategier for billig husleie også etter at byen er gentrifisert. Eller man kan gi mulighet for at gaten kan brukes til en type næringsdrift som ikke er spesielt innbringende. Ofte er det sånn at det er billig først, og da er det sjov, og så blir dyrt etterpå, en vanlig by for middelklassen og de rike.

Han forklarer at de prøver å utarbeide langsiktige, bevisste strategier for bykultur ved å ta innover seg politiske spørsmål ved byutvikling parallelt med tidsbevissthet.

– Men vi kan ikke løse byens økonomiske dilemmaer i arbeidet vårt, sier han.

– Vi vil gjerne ta del i det og diskutere det, hvordan vi kan jobbe bedre med en strategisk byutvikling. Men tidsbevisst byutvikling er jo ikke svaret på dette spørsmålet. 

Offentlig-privat harmoni

Pagh sier det er mulig å utvikle typer av bymessighet som både gir avkastning for investorer, og som skaper bykvalitet for de som ikke har penger. Han mener det ikke nødvendigvis er en motsetning mellom disse to, og at man kan aktivere både mennesker og rom på en mer intelligent måte. Han forklarer dette med at arkitekter og designere gjerne har fokus på det fysiske, da det er objekter, rom og det materielle som utgjør essensen i faget.   

– Vi har også alltid et annet blikk på dette, sier han.

– Hvordan blir det opplevd, hvordan interagerer folk på den andre siden av det designmessige inngrepet man har gjort. Hvordan oppleves et rom? Vi er også interessert i det som skjer utenfor rommet, altså hvem som har bestemt hva det skal brukes til, hvem kan vi ta med, hvem kan ta del i det. Vi ser på den bredere kulturelle økologi omkring et bestemt sted. Våre perspektiver kan supplere eller utfordre en klassisk designtankegang.

– Det er en dansk tradisjon du beskriver her?

– Joda, det er elementer av dette som inngår i en sosialdemokratisk tradisjon, men gode hensikter og, i dansk forstand, sosial design. Det er en scene for dette i København med firmaer som jobber med en sånn type kulturell eller holistisk bevissthet. Flere av disse aktørene jobber på grensen av sosial aktivisme på den ene side og business development på den andre. Man jobber med helheten i rommet.

Vi opplever vel alle sammen at ting flyter i hverandre på nye måter, teknologi, rom, økonomi og det sosiale. Navnet vårt, Urgent.Agency

 handler om at det noen ting som er presserende, noen steder hvor ting fungerer dårlig. Vi jobber også i sosialt utsatte boligområder. Det er ikke nok med arkitektur, men arkitektur er en del av det. Vi inkluderer sosial mobilisering, aktivisme og kommunikasjon.

Pagh sier at det på en politisk akse fra høyre til venstre ofte vil være motstridende interesser, men at de også kan være sammenfallende. Han sier man har en tendens til å glemme hvor radikalt det egentlig er å utvikle noe nytt i en by. Han mener ethvert område har stedsspesifikke ressurser og muligheter og at må man ta dem fram og sette dem i spill.

– Det er nok noen utviklere som kun tenker i penger, men det er også mange som ønsker å få til noe bra for felleskapet. Vi forsøker å etablere en dialog mellom partene om hvordan byggeriet kan bidra til byrommene. 

Byvisjon for Billund. Visualisering av Urban Play Biennale. Foto Urgent.Agency

Lego of your ego

Pagh forklarer at Urgent.Agency i samarbeid med BIG har jobbet med å utarbeide en byvisjon for den danske byen Billund, mest kjent som Legos hjemby. Byen har i dag 6000 innbyggere, hvorav omtrent halvparten jobber i Lego. Han sier at Billund vokste fram som en følge av Legos framgang på 1950-tallet, og at det var en arbeiderby, der de aller fleste jobbet med plaststøperi. Utover 1990-tallet ble det behov for mer kreativ virksomhet og internasjonal kompetanse.

– I dette arbeidet har vi forsøkt å få fram en sammenhengende byvisjon, sier han.

– Premissen er å skape en by designet for barn, lek og kreativitet under overskriften «Barnas hovedstad». Hva ville byen og byens rom være hvis barna fikk bestemme? Vi intervjuet en rekke aktører i byen, skoler, barnehager, hoteller, familier, og så videre. På bakgrunn av dette har vi sammen med BIG laget en utviklingsplan som innebærer en radikal fortetting med grønne elementer i sentrum. Vi har foreslått en playline som et signaturelement, det spiller på high line i New York. Det vi jobbet mye med i Urgent.Agency, var ikke bare en romlig plan, men også en kulturell handlingsplan som ser på hva som skal til over tid for at aktørene kan skape synergier og samspill og bo i en barnas hovedstad.

Pagh forklarer at de har foreslått en bybiennale for kunst og lek. Dermed vil det komme nye tiltak annethvert år som setter fingeren på det byen gjerne vil være.

– Man kan tenke seg at det stadig kommer nye verk og opplevelser til byens infrastruktur. Så vi lager ikke bare en plan som skal tegnes. Vi lager en logikk som over tid kan bli fylt opp av innhold. Dette innebærer også å skape beslutningsdyktige samlingspunkter. Det er dette vi mener med tidsbevissthet.

– Er det også et element av branding i dette?

– Ja, det er det. Branding har noen ganske vonde konnotasjoner for enkelte. Men det er også verktøy vi kan bruke, og det innebærer en kulturforståelse. Bra branding innebærer å legemliggjøre en kultur. Branding bør inneholde handlinger. Det skal gjøre noe. Når vi jobber med utvikling for private investorer, kan vi selvfølgelig lage en pen logo til hovedkvarteret deres. Men vi er mer interessert i å lage også hovedkvarteret bedre, så det inngår bedre i bybildet. Fra image til action.