Tema

Stykkevis og udelt negativt?

Er det greit at arkitekter overtar andres prosjekter midtveis, på lavere pris? Noen mener at den arkitektoniske kvaliteten ofres for å spare småbeløp. Og den store synderen: totalentreprisen.


Fra papirutgaven Arkitektnytt 11/2018
Illustrasjon: Åge Peterson

1) For mange kokker?

Se for deg at du skriver på en bok, der du godt over halvveis i prosjektet mottar en mail fra forlaget: «Kjære forfatter, vi har dessverre ikke lenger bruk for dine tjenester til dette bokprosjektet.» Hva skjer så egentlig med historien, den røde tråden, helheten og kvaliteten? Og hvem skal stå oppført som forfatter av boken når den endelig kommer ut?

Bildet som tegnes, tilhører Nicca Gade Christensen, arkitekt og partner i Fabel Arkitekter. Både Gade Christensen og andre arkitekter Arkitektnytt har snakket med, forteller om en negativ utvikling i bransjen. Om økende fragmentering av arkitekturprosjektering, der man kan oppleve å bli tatt av prosjekter selv etter rammesøknad, og en økende vilje til å ta over andre arkitektkontorers prosjekter ved å underby dem.

Hva har så dette å si for kvaliteten på våre bebygde omgivelser? Og hvordan fungerer norsk opphavsrett i de tilfeller der arkitekturen stykkes opp og endres?

– Tidligere var det en selvfølge at man som arkitekt var med på hele prosjektet, fra skisse til ferdig bygg. Nå må vi stadig konkurrere med andre arkitekter i alle faser av prosjekter, og i all hovedsak bare på pris, forteller Gade Christensen.

– Det oppstår et marked der noen arkitekter utvikler og jobber frem prosjekter, mens andre arkitekter er villig til å gjennomføre andres arbeid for en billigere penge, uten den samme innlevelsen og eierskapet. Dette går uten unntak ut over kvaliteten, sier hun.

Fabel Arkitekter ser med bekymring på utviklingen og sier at de ved flere anledninger har følt problemet på kroppen. Gade Christensen mener dette er en viktig problemstilling å diskutere, fordi de ser at det blir mer og mer vanlig, uten at konsekvensene blir belyst.

Einar Jarmund, arkitekt og partner i Jarmund/Vigsnæs Arkitekter, har også erfaring med problemstillingen. Han stemmer i:

– Vi opplever dessverre at offentlige aktører som Statsbygg ikke er villige til å sikre design-arkitektens tilstedeværelse gjennom et helt prosjekt, der totalentrepriser gjennomføres uten krav om bruk av opprinnelig arkitekt til gjennomføring. De eksempler vi kjenner har alle åpenbare svakheter, og er ikke forårsaket av innsparte byggekostnader, sier han.

– Det er mange eiendomsutviklere som bare er relativt interessert i kvalitets- arkitektur, mener Einar Jarmund. Foto: Kolonihaven Studio

Totalentreprisens alder

Det finnes flere gjennomføringsmodeller når man skal bygge. Totalentreprise er en variant der entreprenøren påtar seg prosjekteringen og utførelsen av et byggearbeid. I en totalentreprise har entreprenøren rett til selv å velge andre og billigere løsninger, så lenge funksjonen er oppfylt, og så lenge det ikke er spesifisert hva som skal leveres, heter det i en forklaring fra Codex Advokat Oslo. Entreprenørene står dermed fritt til å bytte arkitekter og rådgivere underveis i prosessen.

– Totalentrepriser blir ofte basert på et allerede foreliggende forprosjekt, og spørsmålet om arkitekt får anledning til å være med videre, løses ofte med at man tiltransporteres til entreprenøren, som pålegges å ha med eksisterende arkitekt innenfor sin kontrakt, forklarer Per Rygh.

Som tidligere konkurranseleder i Norske Arkitekters Landsforbund og sekretær for NALs komite for etikk og tvister gjennom 31 år, ser også han en utvikling i bransjen der arkitektene får problemer med å beholde sin posisjon.

– Dessverre ser vi at mange oppdragsgivere ikke tar med seg en slik passus. Mange skjuler seg bak loven om offentlige anskaffelser, i redsel for å få erstatningskrav dersom oppdraget avbrytes, eller de lytter til entreprenørenes ønske om å stå fritt til å velge «sin» arkitekt, hevder Rygh.

Det er et stort paradoks med en totalentreprise, forteller Einar Jarmund:

– Paradokset er at arkitekten i praksis utformer kontrakten mellom utvikler eller utbygger og entreprenør. Deretter blir man tiltransportert entreprenør, det vil si må skifte side av bordet, og blir i praksis avskåret fra å bedrive kvalitetskontroll av entreprenørens arbeider.

Seniorrådgiver, diplomøkonom og bygningsingeniør Thorbjørn Matsen i AS Bygganalyse befinner seg også på begge sider av bordet, som del av et firma som har spesialisert seg på kalkyler og utarbeidelse av tilbuds- og kontraktdokumenter. Han ser likevel med skepsis på hvordan antall totalentrepriser har føket i taket de seneste årene.

– Det er få som tar opp at de tekniske arbeidene er mer tilrettelagt for totalentreprise, men at man ikke trenger å ha totalentreprise på alt. Det finnes forskjellige varianter, sier Matsen.

– At det blir byttet arkitekter, er det ingen tvil om, og arkitektene må nå jobbe mer kortsiktig uten å kunne se slutten på prosjektene når de planlegger. Det kan være uheldig, legger han til.

Seniorrådgiveren peker på mange årsaker til at totalentreprise er blitt den ønskede modellen for byggherrer de siste årene.

– Entreprenører er nok flinkere enn rådgivere til å finne rimeligere løsninger, men det er ikke alltid at byggherre får del i gevinsten, og ofte får man redusert kvalitet, sier han.

– Arkitektenes honorar er en veldig liten post i et byggeprosjekt, så å spare kroner her gir liten økonomisk gevinst, men, i våre øyne, store arkitektoniske konsekvenser, sier Nicca Gade Christensen, arkitekt og partner i Fabel Arkitekter. Foto: Solveig Selj / Fotokontoret

En liten post på budsjettet

Nicca Gade Christensen mener arkitektene må bli dyktigere til å skrive kontrakter, der det legges opp til at oppdragsgiver forplikter seg til å benytte samme arkitekt i alle faser.

– Flere store kontorer har slike klausuler, og det er viktig å få hele bransjen til å jobbe sammen for å oppnå at en felles praksis er gjeldende. Arkitektenes honorar er en veldig liten post i et byggeprosjekt, så å spare kroner her har liten økonomisk gevinst, men, i våre øyne, store arkitektoniske konsekvenser, sier hun.

Hva kan så årsaken være til at utskiftninger av arkitekt underveis har blitt vanligere? spør vi Einar Jarmund.

– Det er mange eiendomsutviklere som bare er relativt interessert i kvalitetsarkitektur. Det finnes dessverre for mange av dem som er mer interessert i et vakkert salgsprospekt enn kvaliteten på det ferdige bygg. Et salgsprospekt hjemler som oftest kun overflatekvaliteter inne i den enkelte boenhet utover forskriftskrav. Etter salg har utvikler tjent sine penger og er for lengst ute av prosjektet. Og de er mer opptatt av å ha et godt forhold til en entreprenør til neste utvikling, enn å sikre kvaliteten på det de selger for kjøperne, forklarer han.

Per Rygh mener at fasedelt prosjektering forekommer stadig oftere:

– Ikke sjelden har vi sett at minst tre arkitekter har vært involvert i løpet av prosjektutviklingen: En har utført en mulighetsstudie, en annen har gjort skisse- og forprosjektet og en tredje har stått for detaljprosjekteringen, sier han og legger til:

– Men så kan du si at det faller tilbake på arkitekten: Hvorfor tar du på deg et sånt oppdrag? Man kan jo spørre seg.

– Det finnes jo ikke noe fasitsvar på hva som er god og mindre god arkitektur, mener kommunikasjonssjef Helge Dieset i Vei- dekke Entreprenør. Foto: Lise J. Hall

2) Ingen sympati

Veidekke Entreprenør AS er Norges største entreprenørfirma. De kjenner seg ikke igjen i bildet arkitektene tegner. Deres virksomhet er todelt, skriver kommunikasjonssjef Helge Dieset i en e-post. Veidekke er både byggherre for boliger og næringsbygg de utvikler i egen regi, samtidig som de bygger for eksterne kunder.

I første tilfellet sier Dieset at hans interne undersøkelser viser at Veidekke aldri har byttet arkitekt underveis i et byggeprosjekt, men medgir at det har forekommet på oppdrag for eksterne kunder.

«Men dette er noe vi svært sjelden opplever. Da kan det for eksempel typisk være snakk om flere byggetrinn på de helt store prosjektene, der ulike arkitekter tegner forskjellige byggetrinn. Det er jo kundene våre som velger arkitekter som vi så samarbeider med, så da er det bedre om du spør de største utbyggerne eller byggherrene,» skriver Dieset. 

 Videre mener han at arkitekturen ikke utelukkende forringes av å benytte flere arkitekter underveis, men at den også kan forbedres. 

 «Det finnes jo ikke noe fasitsvar på hva som er god og mindre god arkitektur, selv om vi rent subjektivt sikkert er enig i mange tilfeller,» avslutter kommunikasjonssjefen i Veidekke.

Helt vanlig

I Statsbyggs kontorer ved Oslo S råder det også liten forståelse for arkitektenes frustrasjon. Som landets største utbygger har Statsbygg med fullt overlegg økt antall totalentrepriser. I 2014 ble 59 prosent av deres prosjekter gjennomført som totalentrepriser, året etter var tallet steget til 88 prosent.

Kommunikasjonsdirektør Hege Njaa Aschim vil likevel ikke være med på at det i særlig stor grad skiftes ut arkitekter underveis:

– Det er generelt ikke ønskelig å bytte arkitekt, sier kommunikasjonsdirektør Hege Njaa Aschim i Statsbygg. Foto: Geir A. Rybakken Ørslien/Statsbygg

– Det er generelt ikke ønskelig å bytte arkitekt. Det normale for oss er at arkitekten gjennomfører sitt prosjekt også i samarbeid med entreprenør der kontraktsformen tilsier det, sier hun.

– Er det blitt vanligere for Statsbygg å bruke flere arkitekter på et prosjekt enn tidligere? 

– Nei, det normale er å bruke de arkitektene vi kontraherer etter konkurranse for det oppdraget de er kontrahert for.

– Vil dere sikre designarkitektens rolle også ved totalentreprisekontrakter gjennom å kreve tiltransport?

– Det er helt vanlig at vi tiltransporterer arkitekt ved totalentrepriser – det fortsetter vi med.

– Du sier «helt vanlig», men i de tilfellene det ikke skjer, hva kan da være årsaken? Er det økonomi, mangelfull jobb fra arkitektenes side eller lignende?

– Jeg er ikke kjent med at det ikke har skjedd i forbindelse med totalentrepriser.

3) Eksempelet youngskvartalet

Arkitektene må  feie for egen dør, sies det. Nicca Gade Christensen har også overtatt andres prosjekter, og medgir at økt fragmentering er en utfordring. Det oppstår gråsoner det er vanskelig å navigere i. 

– Nå utlyses konkurranser hvor det er vanskelig å vite hvor langt et prosjekt egentlig er kommet, sier hun. 

Det er ikke lenger like enkelt å være kollegial.  

– Vi bruker mye tid og krefter på å kontakte andre kontorer for å høre forhistoriene og hva de selv tenker om situasjonen. Noen ganger kan bytte av arkitekter være helt greit, spesielt i tidligfase og på analysenivå, men når prosjekter er kommet så langt som til rammesøknad bør ikke arkitekten byttes ut, sier Gade Christensen med utropstegn i stemmen. 

Einar Jarmund fortsetter: 

– Noe av bakgrunnen for problemet er at det dessverre finnes villige aktører på arkitekt- siden, også medlemmer av NAL, som gladelig trer inn i andres prosjekter, tydeligvis uten skrupler. Dette er aktører som åpenbart er rene kommersielle foretak som sjelden leverer noe som kan betegnes som kvalitet på egen hånd, og som på en beundringsverdig måte greier å radbrekke gode konsepter og forprosjekter gjennom tankeløs gjennomføring der de trer inn i andres sted, hevder han. 

Et aktuelt eksempel på oppdelt prosjektering er det prisbelønte bygget Youngskvartalet i Oslo sentrum, som blant annet fikk hedrende omtale av Statens pris for byggkvalitet denne høsten. Fabel Arkitekter vant i 2009 en arkitektkonkurranse om utforming av kvartalet, med utgangspunkt i en reguleringsplan fra 2008, utarbeidet av Kristin Jarmund Arkitekter. Etter at rammesøknaden var sendt inn, gikk byggherren i forhandlinger om totalentreprise for prosjektet, og Felix Arkitekter ble spurt om å inngå i entreprenørens tilbud til byggherre. Etter totalentreprenør Veidekkes ønske, startet Felix Arkitekter med detaljprosjektering av Youngskvartalet mot slutten av 2015.

– Oppdelingen av arkitektoppdrag er knyttet til gjennomføringen av private utbyggings- prosjekter med totalentreprise, og er ikke et resultat av at arkitekter stjeler oppdrag fra hverandre, sier Eva Sjue, daglig leder i Felix Arkitekter. Foto: Felix Arkitekter

Daglig leder i Felix Arkitekter, Eva Sjue, forteller at kontorets rutiner ble overholdt i overtakelsen av prosjektet: 

– I henhold til våre rutiner varsler vi dersom vi overtar et prosjekt etter andre arkitekter, men vi har ytterst sjelden mottatt varsel fra andre arkitekter som har overtatt oppdrag etter oss. Fabel ble varslet av oss i forbindelse med Youngskvartalet, men av hensyn til forpliktelse overfor entreprenøren først da det ble inngått kontrakt mellom entreprenør og byggherre. Alternativet ville vært å avvise en forespørsel om et potensielt oppdrag, noe kun et privilegert fåtall av arkitektkontorer har råd til, sier Sjue, som ikke vil gå med på at det er arkitektene selv som er skyld i utviklingen. 

– Det er byggherren som har valgt total-entreprise for gjennomføringen av prosjektet Youngskvartalet. Utbredelsen av denne entrepriseformen har hatt konsekvenser som mange arkitekter er lite fornøyd med. At arkitektoppdrag splittes opp på denne måten, reflekterer en utvikling i byggebransjen som heller ikke vi liker. Når man som arkitekt har lagt sin sjel i første fase av et prosjekt, er det vanskelig å måtte slippe det underveis i den videre prosjekteringen, og det kan være uheldig for resultatet om konseptet glipper i overtakelsen, sier hun. 

Sjue peker på at et skifte av arkitekt underveis også kan gi betydelige utfordringer for den som overtar, og at man står opp mot andre krefter: 

– Selv om vi skulle ønske det annerledes, så er totalentreprisene og de ofte oppdelte arkitektoppdragene del av den konkurranse- utsatte byggebransjen, hvor det er private aktører som står for realiseringen av prosjekter. Det er langt mellom kontraktene som sikrer arkitekten oppdrag fra A til Å i byggeprosessen, sier daglig leder i Felix Arkitekter, og legger til: 

– Oppdelingen av arkitektoppdrag er knyttet til gjennomføringen av private utbyggingsprosjekter med totalentreprise, og er ikke et resultat av at arkitekter stjeler oppdrag fra hverandre.

– Ikke sjelden har vi sett at minst tre arkitekter har vært involvert i løpet av prosjekt- utviklingen, sier Per Rygh, tidligere konkurranseleder i NAL. Foto: Ingebjørg Semb Foto: Ingebjørg Semb

4) Lover og tvister

«Opphavsrettslige spørsmål er stadig mer aktuelle og viktige i arkitekt- og byggebransjen, ikke minst som følge av den digitale utvikling,» står det på hjemmesidene til NAL. I sju punkter lister de opp sine egne retningslinjer under punktet opphavsrett. I et lengre notat om arkitekter og opphavsrett, skrevet av advokatene Andreas Galtung og Jon Bing, drøftes forholdet mellom arkitektur og ånds-verksloven. Men hvordan fungerer egentlig loven i praksis, og hvordan bør man forholde seg til den i en stadig mer fragmentert situasjon? 

Kommunikasjonsdirektør Hege Njaa Aschim forklarer Statsbyggs rutiner angående opphavsretten slik: 

– Vi følger de opphavsrettslige reglene, selvsagt. Opphavsretten følger arkitekten og hans eller hennes produkt. Enkelt sagt: Den som tegner bygget har opphavsrett – dersom en annen arkitekt skulle gå inn i prosjektet og fortsette jobben med det, er opphavsretten likevel normalt knyttet til den som har utformet bygget eller prosjektet opprinnelig, sier hun. 

Som mangeårig leder for NALs komite for etikk og tvister kan Per Rygh fortelle at de opplevde få henvendelser utelukkende om opphavsrett, men at den ofte var ingrediens i andre saker til behandling.  

– Det handlet som regel om mer hverdagslige problemstillinger, som å ta over arbeidet eller videreføre en kollegas oppdrag eller dette med manglende varsling ved etterfølging, sier han. 

Et av de mest interessante tilfellene som NAL var involvert i, var ombyggingen av Den norske legeforenings kurs- og konferansesenter på Soria Moria, der Telje-Torp-Aasens prisbelønte prosjekt ble utsatt for omfattende endring av byggherre og annen arkitekt. NAL anså endringene som «krenkende for verket», og ville følge opp rettslig. Likevel ble de frarådet av juridisk ekspertise å bringe saken for retten. Sjansen for å tape, og dermed svekke verksbeskyttelse generelt, ble ansett som for stor. 

– Det er beklagelig at så få interessante opphavsrettssaker er prøvet for retten, slik at rekkevidden av den opphavsrettslige beskyttelse kunne tydeligere fastslås. De sakene som er behandlet, dreier seg nesten alle om plagiering innenfor kataloghus-sektoren, og handler gjerne om ganske banale problemstillinger uten at kompetente arkitekter er involvert, sier Rygh.

Svak opphavsrett

Einar Jarmund forteller at det er en kjensgjerning at opphavsretten står veldig svakt i Norge når det kommer til arkitektur.

– Vi har lite vern av opphavsretten gjennom tilvirkningsprosessen. I tillegg har vi lite tradisjon for å sikre den opprinnelige arkitekturen, gjennom tid, sier han. 

Når det kommer til oppdrag med flere arkitektkontorer involvert, blir opphavsrett fort et tema. Eva Sjue i Felix Arkitekter mener det er vanskelig å differensiere opphavsretten: 

– I slike saker kan det ene ytterpunktet være at det kun er den første arkitekten som har opphavsretten fordi det ikke er gjort noen endringer i tegningene ved rammetillatelse til ferdig bygg. Det andre ytterpunktet kan være at det er gjort så mange endringer at opprinnelig arkitekt ikke kan sies å inneha opphavsrett lenger. I midten av disse ytterpunktene er tilfellene hvor begge må antas å ha opphavsrett. Når den som bearbeider verket, også bidrar med en selvstendig skapende innsats, vil resultatet være et fellesverk hvor opphavsretten må deles, sier hun, og legger til: 

– Det har ikke noe for seg å forsøke seg på noen millimeterfordeling av opphavsrett eller ære for et prosjekt hvor flere arkitekter har vært involvert underveis i prosessen. I mange tilfeller legges prosjektets hovedgrep allerede i skisseprosjektet som ligger til grunn for reguleringsplanen, og sånn sett bør også reguleringsarkitekt krediteres. Etter vår oppfatning tilsier all anstendighet at man høflig og konsekvent krediterer hverandre ved presentasjon og omtale av prosjektet. 

Hos Fabel Arkitekter opplever de at det er en stor forskjell på liv og lære når det kommer til opphavsrett og kreditering i Norge: 

– Retningslinjene til NALs råd for etikk og tvister holdes ikke alltid i hevd i bransjen. I tillegg føler vi at åndsverkloven innen arkitektur står svakt, sier Nicca Gade Christensen. 

– Arkitekters arbeid skal beskyttes av åndsverkloven. Slik vi forstår åndsverkloven, må et verk endres dramatisk for å skifte opphavsperson. Når noen firmaer gjennomfører andre arkitekters verk, bør de ikke kunne pårope seg tittelen «arkitekt for verket», slik noen nå praktiserer.  

Einar Jarmund ser også en annen dimensjon ved arkitekturprosjektering: 

– Man må kunne argumentere for at arkitektur faktisk er åndsverk og ikke som eksempelvis elektroteknisk prosjektering. Arkitektenes prosjektering er vesensforskjellig fra det tekniske konsulenter gjør. Men mange entreprenører ser selvsagt ikke den dimensjonen, de ser på det som noe negativt som reduserer profittpotensialet, sier han.  

– Det må bli tydeligere hvem som står for det innledende kreative arbeidet og utformingen av hovedgrepet – og som dermed er arkitekten. De som eventuelt senere kommer inn og gjennomfører, bør være mer å oppfatte som en «teknisk tegner» eller «oppføringsarkitekt» uten opphavsrett til prosjektet. I andre land er dette etablert praksis som bransjen forholder seg til. Det vi likevel finner mer problematisk enn begrepsbruken, er at opprinnelig arkitekt mister kontroll over kvaliteten på sitt verk, sier Gade Christensen.

– Vi er opptatt av å sikre gode bygde omgivelser, sier Hanne Høybach, avdelingsdirektør for byggeprosjekter i plan- og bygningsetaten. Foto: Rolf Rolid

5) En vei ut?

I Oslo er det plan- og bygningsetaten (PBE) som skal sørge for god byggkvalitet, og som har ansvar for plan- og byggesaksbehandling. Ifølge avdelingsdirektør for byggeprosjekter, Hanne Høybach, føres det ingen statistikk på hvor mange arkitekter som er involvert i de ulike prosjektene. «Vi forholder oss til ansvarssystemet,» sier hun.  

– Så lenge et tiltak er ansvarsbelagt, kan vi ikke nekte noen å skifte ansvarshavende i en sak. Når det er store endringer, ved for eksempel salg av eiendommen og det kommer inn en ny tiltakshaver, er vi opptatt av å sikre kvalitet først og fremst i planreguleringen. Litt generelt ser vi at man ofte bruker en arkitekt til å visualisere et prosjekt frem til regulering, men at det ikke nødvendigvis er samme arkitekten som får oppdraget, sier avdelingsdirektøren. 

Hun legger til at PBE ikke kan kontrollsikre ofringen av kvalitetsarkitektur underveis i gjennomføringsfasen:   

– Vi kan ikke hindre utbyggerne å skifte arkitekt, men som regel skal arkitekten ha sentral godkjenning og ha den nødvendige kompetansen. Vi må vurdere det i forhold til loven og gjeldene planregulering. Samtidig prøver vi gjennom møter og konferanser, i forkant av søknad om rammetillatelse, å diskutere arkitekturen med søkere. Vi er opptatt av å sikre gode bygde omgivelser, sier Høybach.

– Vi ser stadig eksempler på at arkitekter har gjort masse arbeid uten å få betalt, grunnet manglende avtale eller kontrakt, sier Dagny Marie Bakke, sekretær i NALs komite for etikk og tvister. Foto: Ingebjørg Semb

Svenske tilstander

I notatet «När uppdrag byter arkitekt» fra 2015 tar bransje- og fagorganisasjonen Sveriges Arkitekter opp problemstillingen «Finns det någon möjlighet att motverka att arkitekten byts ut under pågående uppdrag?» 

Konklusjonen er overhengende systemkritisk og beror i hovedsak på «generelle markedsmekanismer som ikke kan påvirkes i strukturen, men til en viss grad styres». Sveriges Arkitekter foreslår blant annet å sikre seg gjennom avtaleskrivning som i større grad kompenserer arkitektene økonomisk ved utskiftninger, samtidig som de vil lobbyere mot bestiller-siden om gevinsten av å beholde den opprinnelige arkitekten. De oppfordrer også sine medlemmer til å følge deres etiske råd om å ta kontakt med den opprinnelige arkitekten ved overtagelse av et prosjekt, men medgir at dette er et svakt kort. 

Dagny Marie Bakke er Per Ryghs etterfølger som sekretær i NALs komite for etikk og tvister. Hennes råd til arkitektene speiler mange av beslutningene til Sveriges Arkitekter. 

– Det er et ønske fra komiteen om å fokusere på dette og andre etiske problemstillinger. Vi planlegger for eksempel en artikkelserie der vi vil ta opp typiske saker i anonymisert form. NAL arrangerer også kurs om avtaler og kontraktskriving, noe også Arkitektbedriftene gjør, og har tilgjengelige nettkurs om opphavsrett, forteller Bakke. 

Hun peker også på gode avtaler som det sikreste kortet mot å stå igjen tomhendt: 

– For arkitektene er det viktig å ha gode avtaler fra start og ikke tro at en god tone med oppdragsgiver nødvendigvis holdes gjennom hele prosjektløpet. Når det gjelder penger, er det alltid vanskelig, og vi ser stadig eksempler på at arkitekter har gjort masse arbeid uten å få betalt, grunnet manglende avtale eller kontrakt, sier Bakke.

– Det er få som tar opp at de tekniske arbeidene er mer tilrettelagt for totalentre- prise, men at man ikke trenger å ha totalentreprise på alt. Det finnes forskjellige varianter, sier Thorbjørn Matsen i Bygganalyse. Foto: AS Bygganalyse

Alternativene

Thorbjørn Matsen i AS Bygganalyse mener det åpenbart finnes alternativer til de kortere funksjonsbeskrivelser som benyttes i totalentrepriser: 

– Vi skjønner at noen utbyggere kan bli lei av omfangsrike kontrakter, mens andre føler trygghet med dette. Tilbuds- eller kontraktdokumenter på flere tusen sider er vanligvis ressurskrevende å prise og følge opp, men gode beskrivelser er vanligvis gode verktøy gjennom hele prosjektet, også for entreprenørene, sier Matsen. 

– Endrer vi litt på struktur og gjør noen forenklinger, reduseres detaljerte beskrivelser ned til 25 til 30 prosent i omfang, kan han friste med. 

Einar Jarmund ser for seg en annen modell, en modell som er mye brukt i USA: 

– Det finnes en slags tredje variant: Totalentreprise uten tiltransport, men der design- arkitekten blir sittende på byggherre-siden som kontrollerende part. Det er ikke det viktigste i livet at det er våre ansatte som sitter og tegner vindusskjemaer på et nytt bygg, men det er vår jobb å sikre kvaliteten på bygget, understreker han. 

Han får følge av Per Rygh i spørsmålet om ansvar: 

– Resultatet av fasedelt prosjektering blir uunngåelig at ingen kan påberope seg at den ferdige bygningen er «mitt verk», siden man bare har gjort én fase. Det er selvsagt problematisk opphavsrettslig, men også ansvarsmessig, siden ansvaret blir pulverisert når feil og mangler blir avdekket i etterkant, sier han. 

– Bør åndsverkloven endres? 

– Det er nok ikke så mye å hente lovmessig, men jeg tror at arkitekter må ha en større bevissthet rundt dette. Det er selvsagt lett å si fra bak et skrivebord, men min erfaring er at mange arkitekter har en nokså naiv forestilling om at opphavsretten gir dem en god beskyttelse i alle situasjoner. Når en ny arkitekt endrer på forprosjektet, kan ikke den opprinnelige arkitekten si det må bli sånn og sånn eller forby andre å bruke tegningene deres. Det er nokså naivt, og ville dessuten vært urimelig ovenfor oppdragsgiver, som har betalt for en tjeneste, sier Rygh og konkluderer:

– Vår viktigste oppgave må nok være å overbevise oppdragsgivere om de mange uheldige sider ved fasedelt prosjektering, både kvalitetsmessige og fremdriftsmessige, slik at de ser at det er i deres egen interesse å unngå dette.