Tema

– Tegn flere gulldasser!

Jensen & Skodvin Arkitekter var kuratert inn i selveste hovedutstillingen under arkitekturbiennalen i Venezia. De ankom vannveien. På så mange måter.


Fra papirutgaven Arkitektnytt 07/2018
Arkitektkontoret Jensen & Skodvin fikk en prestisjefylt plassering av sitt prosjekt, «Protective Roof over Moya Spring Water Source». Modellen er i størrelsesforholdet 1:30. Foto: Ingebjørg Semb

Den 16de arkitekturbiennalen

  • Arrangeres annethvert år i Venezia og er verdens største arkitekturfestival. 
  • Yvonne Farrell og Shelley McNamara i irske Grafton architects kuraterer årets hovedutstilling som vises to steder, i områdene Giardini og i Arsenale.
  • 61 nasjonale paviljonger kurateres av nasjonalt utnevnte kuratorer og finnes i begge utstillingsområdene.
  • Farrell og McNamara kuraterte også de to spesialprosjektene: «Corte del Forte» på Forte Marghera av Rintala Eggertsson Architects og «Robin Hood Gardens», Victoria and Albert Museum.
  • Møteserien «Meetings on architecture» arrangeres jevnlig gjennom hele biennaleperioden.
  • Gulløven for beste nasjonale paviljong: Sveits med «Svizzera 240 House Tour».
  • Hederlig omtale for nasjonal paviljong: Storbritannia med «Island».
  • Gulløven til beste deltaker i hovedutstillingen «Freespace»: Eduardo Souto de Moura
  • Sølvløven til lovende ung deltaker i hovedutstillingen «Freespace»: Jan de Vylder, Inge Vinck og Jo Taillieu.

– Se bare på vaporettaen! sier en engasjert Børre Skodvin.

Han peker bort mot kanalen utenfor parkgjerdene, mot de arbeidsomme båtene som fungerer som byens trikk og buss i ett. Sittende på steinavsatsene utenfor den nordiske paviljongen er Skodvin nettopp blitt intervjuet i all offentlighet av Nina Berre fra Nasjonalmuseet – Arkitektur. På t-skjorten hans er det avbildet en romrakett.

Det har vært nordisk dag i Venezia, og både hovedutstiller i Sverre Fehns berømte paviljong, finske Eero Lundén og kuratorene for Oslo arkitekturtriennale har snakket ivrig om framtidens arkitektur og standens rolle framover. 

Se til kysten

Skodvin mener det er kontorets arbeider for de nasjonale turistveier som er hovedårsaken til at kontoret ble lagt merke til internasjonalt. Det er dermed indirekte grunnen til at de nå befinner seg på prominent plass i biennalens hovedutstilling.

Han ser for seg at økt satsning på miljøvennlige båter og kaianlegg kan være med å rette verdens søkelys mot det høye nord i enda større grad.

– Det er som en kamerat av meg sa: «Du må være idiot for å sulte langs den norske kysten.» Kysten er jo oss, den er det som definerer oss, og vi kan bli langt flinkere til å bruke den, sier han.

– Er det en bedre investering av eksportkroner å satse på slike prosjekter hjemme?

– Det er et interessant spørsmål. Nå bruker vi ganske mye penger på arkitektureksport, men de pengene plasserer vi hos informasjonsbyråer som lager nettsider, eller i reisestøtte til folk som skal reise hit og dit, i stedet for å gjøre det som var utgangspunktet for prosjektet vi er invitert til biennalen med, nemlig å gjøre vårt beste arbeid hjemme i Norge. Det er bedre å bli spurt om å komme enn å banke på døra. Det er ikke sånn det funker, sier Skodvin.

Børre Skodvin på ærefullt oppdrag i Venezia. Nå håper han flere kan følge etter gjennom økt satsning på arkitektur i Norge. Foto: Ando Woltmann

Høyst følsomme

Vann er da også utgangspunktet for prosjektet «Protective Roof over Moya Spring Water Source», håndplukket av kuratorene Yvonne Farrell og Shelley McNamara i Grafton Architects. En takstruktur, en beskyttende baldakin, over en drikkevannskilde i et stort bevaringsverdig område i Nord-Kina, for anledningen gjenskapt i modellskala 1:30 i den gamle taufabrikken i Arsenale.

«For oss har Jensen & Skodvin vært en viktig tilstedeværelse i arkitekturen siden 1990-tallet på grunn av deres oppfinnsomme, uventede og høyst følsomme tilnærming,» heter det i kuratorenes begrunnelse, som henger på veggen.

Skodvin forteller at oppdraget fra drikkevannsselskapet i Kina kom på grunn av oppmerksomheten rundt kontorets landskapsprosjekter i Norge, blant annet Videseter og Gudbrandsjuvet.

– Hvis vi vil beholde den litt synlige posisjonen norsk arkitektur har i verden nå, er det helt nødvendig at det hele tiden kommer nye flinke arkitekter til, at det rekrutteres nytt talent som får muligheten til å gjøre det beste de kan, i Norge. Og da er det faktisk sånn at det hjelper å tegne en gulldass til, humrer han, og hinter til det mye omtalte toalettet ved den nasjonale turistvegen på Senja i Troms signert Tupelo Arkitektur og Bergo landskapsarkitekter.  

Stor ære

Prosjektet i Kina er ment å forene uberørt natur med bygningsstrukturer, og lage en naturlig sameksistens mellom de to motsetningsfylte størrelsene. Ikke bare estetisk, men som en måte å praktisk bygge i harmoni med naturen. Byggingen av taket og den tilhørende naturstien, i det sårbare og vernede landskapet, bød på en rekke, store utfordringer som, ifølge arkitektene, ble løst av den kinesiske kontraktøren på ekstraordinært vis.

«I Kina fant vi, for vår baldakin, det rommet hvor vi kunne bygge uten å ødelegge noe. For oss er dette essensen av FREESPACE,» skriver Jensen & Skodvin i sin tekst.

– Hvorfor ble akkurat dette prosjektet valgt ut til dette ærefulle oppdraget?

– Nei, det tror ikke jeg skal mene så mye om, altså. Men det er klart, Grafton har et syn på arkitektur og de har vel vurdert oss ut ifra det ...

– Hvordan er det for deg som arkitekt å være her nede? Kommer du hjem med en notatblokk full av ideer, eller er det et pliktløp?

– Det er på ingen måte et pliktløp, det er jo en stor ære, og vi er alle kjempestolte. Jeg har aldri vært her før, så dette er kjempestas, smiler han og slenger ryggsekken på skulderen.

– Du vet, som arkitekt står nedturene i kø, så når man får en sånn opptur, lever man lenge på den, hehe.