Interiørarkitektur

Tror på framtida for interiørkonkurranser

NIL har satt igang omfattende tiltak for å øke kompetanse og bevissthet hos offentlige bestillere de siste par årene. Det bidrar til flere oppdrag og bedre vilkår, mener daglig leder Mona Lise Lien.


Fra papirutgaven Arkitektnytt 02/2018
Mona Lise Lien er daglig leder i NIL og prosjektleder for årboken til NIL, som juryeres nå og lanseres i august. Foto: Elisabeth Aarhus

Høsten 2017 sendte NIL ut et viktig dokument til over 800 potensielle, offentlige oppdragsgivere for interiørarkitekter og møbeldesignere. «Mal for utlysning av møbeldesignkonkurranser» skal være en øyeåpner og den skal gjøre det enklere og mer attraktivt å planlegge for bruk av konkurranser. 

Tidligere har NIL sendt ut dokumentet «Kontrahering av interiørarkitekt i offentlige prosjekter» på samme måte. Det har nådd ut til 832 offentlige instanser, både statlige etater, fylkeskommuner og kommunale etater.

God respons

Daglig leder i NIL, Mona Lise Lie, tror disse tiltakene vil bidra til å bevisstgjøre oppdragsgivere om både møbeldesign- og interiørakitektkompetanse. På sikt mener hun det vil bidra til flere oppdrag og bedre vilkår.

– Vi har mottatt flere konkrete henvendelser fra oppdragsgivere som vil avstemme det de tenker vedrørende utlysninger de arbeider med. Vi har også gitt konkret bistand og innspill til kriterier, forteller Lien som er svært fornøyd med responsen. Samtidig tror hun ikke det er behov for en konkurranseavdeling slik de har i NAL.

– Jeg skulle ønske det var økonomi til et halvt årsverk for en fagperson som kunne svare på spørsmål og høringsutspill. Nå konferererer vi med de ulike komiteene i NIL, spesielt profesjonskomiteen og konkurransekomiteen. For vår del er det bedre å fokusere på et styrket samarbeid med de andre organisasjonene, NAL, NLA og Arkitektbedriftene.

Ønsker seg inn i Wildcard

I 2014 var det også et krav fra myndighetene om at interiørarkitektene skulle omfattes av Wildcard-ordningen. Siden ble det kuttet i den statlige bevilgningen, og ordningen ble ikke videreført. Wildcard er nå tatt opp igjen i NALs regi i et lite omfang. Lien sier at NIL på sikt svært gjerne vil at interørarkitektene skal bli en del av ordningen.

Har vekket Statsbygg

Parallelt med de to dokumentene om utlysninger og kontrahering, har NIL systematisk arbeidet for å synliggjøre interiørarkitektur som en spisskompetanse overfor Statsbygg. Nå bærer arbeidet frukter, forteller Mona Lise Lien. I møte med Statsbygg 14. september i fjor fikk NIL klare signaler på at interiørarkitektene skal komme inn i deres prosjekter på et tidligere tidspunkt.

– Statsbygg skisserte også en potensiell større rolle for interiørarkitektene i den nye prosessmodellen sin. Strategisk mål for dem er at endringsledelse, tjenestedesign og arbeidsplassutforming skal samles i ett i forbindelse med prosjekter. Da vil interiørarkitekten komme inn i prosjektet foran tidligfase, før prosjektet er definert. Dette er svært positivt for oss som bransje, sier Lien. 

Hun er overbevist om at langsiktig arbeid fra organisasjonens side bidrar til at interiørarkitektene posisjonerer seg, på sikt får flere oppdrag, bedre konkurransevilkår og større ansvar.

Interiørarkitekt MNIL Kaja Kosonen Geiran mener det er viktig å følge opp gode NIL-tiltak med lobbyvirksomhet overfor oppdragsgivere. Foto: Privat

Vil ha flere konkurranser

Kaja Kosonen Geiran er interiørarkitekt MNIL og partner i Cadi. Hun er tidligere interiørskribent i Arkitektnytt og sitter i redaksjonskomiteen for NILs årbok. 

Hun skulle gjerne hatt flere gode konkurranser og parallelloppdrag å delta i, slik arkitekter og landskapsarkitekter har. NILs tiltak med utsending av «Mal for kontrahering av interiørarkitekt i offentlige prosjekter» og «Mal for utlysning av møbeldesignkonkurranser» vil helt klart bidra til flere konkurranser for interiørarkitekter og møbeldesignere, mener Geiran. Men det betinger at NIL følger opp med lobbyvirksomhet overfor aktuelle oppdragsgivere. 

– Opp gjennom årene har det forekommet konkurranser for møbeldesignere. For eksempel gjennomførte Universitetet i Bergen en konkurranse for å få tegnet en stol til den nye aulaen i Bergen Museum i 2014, forteller Geiran.

Konkurransen ble vunnet av Hallgeir Homstvedt og vinnerstolen ble satt i produksjon.

Uheldig Doffin-utvikling

Mange interiørarkitekter benytter Doffin når de ser etter konkurranser og oppdrag, men med den nye endringen i terskelverdi fra 500 000 kroner til 1,1 million, blir færre oppdrag lagt ut på søkeportalen.

Geiran forteller at stadig flere offentlige instanser også legger ut forespørsel om rammeavtaler for interiørarkitekturtjenester. 

– I enkelte rammeavtaler der flere kontorer tildeles parallelle kontrakter, har vi opplevd at det i trinn to blir gjennomført minikonkurranser mellom avtalepartnerne, der det i realiteten bare konkurreres på pris. Det er en tøff konkurranseform, mener Geiran.

– Bedre og bedre årbok

Kaja Kosonen Geiran har fast plass i juryen som plukker ut prosjekter til NILs årbok. Sammen med resten av juryen, redaktør Inger Schjoldager, Fredrik Torsteinsen MNIL, Malin Skjelland Eriksen MNIL, Ane Wierli Nilsen MNIL og studentmedlem Tora Schei Rørvik, er hun i disse dager opptatt med å gjennomgå de cirka 120 innsendte prosjektene.

12. februar gjennomføres jurymøte og de skal da sitte igjen med 50-60 prosjekter som får plass i årets årbok. Valget av prosjekter til årboken gjennomføres som en konkurranse, og årboken har blitt et viktig sted å profilere seg og vise frem prosjekter. 

Kaja sier at pågangen av innsendte prosjekter gjør at man må gjennom et nåløye for å bli antatt.

– Det er alltid en viss grad av spenning knyttet til om en får komme med, det er litt stas å få prosjekter på trykk. Det gjør også at det blir veldig bra kvalitet på årboken, synes Kaja.

Hun får støtte av Mona Lise Lien, som er daglig leder i NIL og prosjektleder for årboken.

– Bedre og bedre år for år, sier Lien, og poengterer at arbeidet med årboken har blitt profesjonalisert og tydelig forbedret, spesielt etter at juryen fikk nye og presise kriterier å forholde seg til.

– Det er ikke nok å presentere pene bilder og et tilsynelatende godt resultat, det stilles også krav til at en skal beskrive prosessen. De prosjektene som er godt beskrevet, og gjerne har formidlet hvordan brukermedvirkning og samarbeid med andre fag er gjennomført, i kombinasjon med at de skiller seg positivt ut i utforming, kan bli belønnet med ekstra profilering, sier Kaja.

Signalprosjekter

Det vil si at enkelte prosjekter blir løftet frem som signalprosjekter, de får mer plass og presenteres fremst i årboken.

– Vi i juryen ser også etter prosjekter med helhetlig arkitektonisk grep, det er ikke nok å ha plukket ut møbler og dekor. Det kan gjerne være en fortelling bak prosjektet, det er en viktig del av vurderingen, fortsetter Geiran.

Hun savner imidlertid prosjekter med et tydelig fokus på bærekraft, som også er et av kriteriene. Det juryen har erfart, er at enkelte av de prosjektene som er gode på bærekraft, dessverre ikke holder mål når det kommer til interiørarkitektoniske kvaliteter.

– Prosjektet må jo også fungere estetisk og funksjonelt.